Etter å ha lest opp sine tanker og refleksjoner rundt barns medvirkning i barnehagen, ber studenten vår de ansatte på avdelingen om å si noe om hva og hvordan de både definerer at barn medvirker i vår barnehagen, og hvordan det kommer til syne i hverdagspraksisen. Det blir ofte litt stille i en sånn sammenheng. Noen holder litt igjen, for å slippe andre til. Andre vet ikke helt hva de skal svare, og noen blir tankefulle. Jeg skal ikke gå inn på barns medvirkning her, men heller rette blikket mot flere tema, og hva det er som gjør at det fortsatt er vanskelig å definere, etter 5, 10 eller over 20 års arbeide i barnehagen.

«Magnus, se», en entusiastisk gutt på to år kontakter meg. «Se Magnus», gjentar ei jevnaldrende jente. «Trollet er under brua». Straks kjenner jeg en omfavnende varme i ansiktet. Sola står høyt i horisonten. En bekk strømmer gjennom sommerlandskapet. På den andre siden av Sjøskogbekken, ser vi grønt gress på en frodig eng. Uendelige beitemarker venter på å bli spist av. Vi skal som alle andre bukker, bli feite til vinteren. «Hvordan kommer vi oss over til enga?», spør jeg. «Vi må over brua», responderer et av barna. «Det tør jeg ikke», svarer et annet. «Gå over bekken!» sier et tredje. «Hvordan skal vi klare det, tenker dere?», spør jeg. Leken tar en kort pause samtidig som vi undrer oss.

«Jeg ser deg som du er» hører jeg syngende fra glade barn ute. Det er sovestund, og jeg er godt i gang med rutinevask over alle kontaktpunktene inne i barnehagen. I det jeg går bort for å vaske vindushåndtaket, ser jeg barna fra stor avdeling syngende og dansende rett utenfor. Jeg tar kluten og vasker i takt med rytmen, og hermer etter barna så godt jeg kan. Barna smiler, er stolte, og kommer nærmere vinduet for å vise meg dansebevegelsene til sangen ordentlig. Skal jeg være ærlig så gjør jeg bevegelsene helt feil, og tenker til meg selv at dette ser virkelig ikke bra ut. Likevel fortsetter jeg dansen på andre siden av vinduet, og får varme smil og latter tilbake fra barna.

Jeg har daglig gode samtaler med flere av de ansatte, og det er nettopp det som gjør jobben min som leder så utrolig utfordrende i disse dager, med smitteverntiltak «an mass». Jeg skulle så gjerne hatt flere samtaler daglig, og hatt nærhet til de ansatte, slik jeg er vant til at jeg kan.

Åpningstider og beliggenhet er to av de viktigste kriteriene som påvirker valg av barnehage. – Norske foreldre kan godt bli enda flinkere til å stille faglige krav, mener Hege Cecilie Eikseth, fagsjef i FUS Barnehagene.

Åpningstider og beliggenhet er to av de viktigste kriteriene som påvirker valg av barnehage. – Norske foreldre kan godt bli enda flinkere til å stille faglige krav, mener Hege Cecilie Eikseth, fagsjef i FUS Barnehagene.

Leken har en sentral plass i barnehagen og er en naturlig del av barnas hverdag. I dagens samfunn tilbringer de fleste barna store deler av tiden sin i en barnehage. Barn leker fordi de har lyst, og det å være kroppslig er barnas væremåte. Gjennom leken får de muligheten til å uttrykke seg på mange forskjellige måter, og de tilegner seg grunnleggende livs- og læringsformer gjennom leken.  Et rikt lekemiljø krever høy kvalitet i det fysiske miljøet.

Det sitter langt inni meg. Behovet for å føle meg velkommen! Da blir jeg trygg og folder meg ut. Men hvis jeg opplever reservasjon, manglende interesse, skepsis, at noen tror de vet svarene for meg, da skjer det noe annet. Jeg stivner i kropp og pust, og jeg begynner å lage strategier for å overleve. Egentlig blir jeg utrygg, redd, lei meg – og litt sint...