Jeg sitter og leser et innlegg fra en far, i Dagsavisen, torsdag 7. mai, hvor han peker på hvor bra sønnen hans har fått det i barnehagen, nå etter at vi gjenåpnet. Endelig er det voksne nok i barnehagen – hver dag! Jeg deler denne pappaens opplevelser, betraktninger og refleksjoner rundt både bemanningsnorm, hva barn trenger og hvordan vi også nå ser effekten av det som regjeringen har definert som godt nok tidligere. Teksten fra far er ikke om ansatte i barnehagen, men det er uunngåelig å trekke slutninger om kvalitet, uten at bemanning er en svært viktig faktor, faktisk den aller viktigste. Det er det pappaen påpeker, vi trenger selvsagt gode nok ansatte, men vi trenger også nok ansatte, hele dagen.

Har du lest boka om Albert Åberg hvor han gleder seg til å feire bursdagen sin? Tante Fiffi kommer for å hjelpe til med forberedelsene. Men så går ikke selve bursdagsfeiringen helt som forventet. Tante Fiffi glemte en veldig viktig ting! Hun glemte å høre etter når Albert svarte hvem han ønsket å invitere. Noen barn opplever dette hver dag. Omgivelsene rundt vil så vel, men glemmer av og til det viktigste, - både å spørre direkte hva barnet ønsker og å lytte ordentlig etter til det barnet svarer.

«Barnehagene åpner igjen 20. april» sier vår stødige statsminister i gårsdagens pressekonferanse. Hun sier samtidig at det er viktig å både videreføre og følge opp smitteverntiltak, samt at barnehageansatte nå får forberede seg på å ta imot barn og foreldre etter den mest omfattende og langvarig krise mange av oss har opplevd, i vårt ellers så trygge land. Det er nesten ufattelig det vi har vært vitne til, og det er nesten så en må gni seg i øynene fortsatt, for å tro at det faktisk er sant.

Me er ein liten gjeng med toåringar og tre vaksne som skal leika ute på dei store barna sitt uteområde. Her er god plass og mykje å utforska. Barna går til toget, til skuta med rutsjebanen, til traktordekket i skogen og til reilene. Me vaksne følgjer etter og prøver støtte dei i utfordringane dei møter. Me stopper også opp for å reflektera over kor barna møtes og er saman, i samhandling der dei må kommunisera. Jo, litt på toget, litt i skuta der dei hjelper kvarandre opp for å rutsja og inne i leikehytta i sanden.

... kan oppleves som et problem i barnehagen. Hvorfor biter barn, og hva kan vi gjøre for å stoppe bitingen? Små barn har som kjent mange behov for å lære om verden de har blitt en del av. De sanser med hele kroppen, og særlig med munnen. Det ser vi allerede veldig tidlig i spedbarnsalder, ja, faktisk i fosterstadiet, at barns hender søker munnen. Hvorfor er det slik?

Å skape forventninger til julen gjøres på mange forskjellige måter i barnehagen. Det er mye barna skal være med på, lage og ikke minst lære om. Hjemme skjer det også masse: mye som skal handles inn, ulike avslutninger på aktiviteter, og mange haster av gårde! Det å skape en rolig førjulstid med barna er så viktig, la de få erfaringer og kjennskaper til julens tradisjoner på en god måte. Ikke stresset!

Nå har vi kommet oss inn i den årstiden da det begynner å bli kaldt og mørkt. Ting fryser og smelter, og vi lurer alle på hvordan dette går til. Hvorfor fryser vann til is, og blir det like mye vann når det har smelter igjen?

I dag sitter jeg til bords med de minste barna og prater med dem om maten de har i matboksen sin. Jeg har virkelig tenkt å bruke måltidet til å sette språkstimulering på agenda. Rett og slett bruke enhver anledning til å sette ord på alt barna er opptatt av, men også benevne farger, smak og konsistens. Jeg prøver å se og inkludere alle barna i samtalen. Barna er med på hver sin måte. Noen babler i vei, noen sier noen få ord, noen følger med mens de spiser, noen peker ivrig på hva de vil jeg skal benevne. Det er nemlig et par barn som har skjønt «leken»