I dagens samfunn ser vi en økende trend om å synliggjøre hverdagstematikk om barn, og vi som jobber i barnehage har mye erfaring og kunnskap på hva som skaper en god hverdag for barn. Vårt bidrag til denne bloggen gjør vi med stor glede og en stolthet av å sette vår livsviktige jobb på agendaen.

Det er lunsjtid på en småbarnsavdeling i en FUS barnehage, og jeg er så heldig at jeg får observere samspillet som utspiller seg mellom ansatte og barna denne vintermorgenen. For å kunne observere på best mulig måte bruker vi i FUS observasjonsverktøyet CLASS. Jeg er en CLASS observatør og skal gjennomføre en CLASS observasjon.

Det er lunsj, og i dag er det varmmat som står på menyen på Store basen. Allerede ved frokost spør et barn meg om hva det er til lunsj, jeg svarer at det er torsk, poteter og ertepuré. Fortvilelsen i øynene til barnet kommer med en gang. Så er det lunsj, og alle barna sitter ved de bordene de skal sitte. Barnet som har vist fortvilelse over varmmaten i dag, sitter nå og gråter ved bordet sitt og ser ikke ut til å takle disse følelsene på egenhånd.

Barnehager er definitivt blitt et offer for politikk, og jeg lurer på om vi noen gang vil klare å få en forankring i vårt samfunn, om at barns oppvekstvilkår vil være avgjørende for framtida. Jeg kjenner iblant på en maktesløshet, men jeg bare må kjempe denne kampen. Barna i FUS Barnehagene trenger meg, nå mer enn noen gang! Som faglig rådgiver i FUS ønsker jeg å bidra til å fortsette å utvikle barnehager med høy og likeverdig kvalitet for hvert eneste barn. Jeg har definitivt ikke tenkt til å gi meg! Barna skal møte kompetente voksne i FUS barnehagene, men jeg er redd for at jeg blir stoppet av de politiske strategiene.

På vei hjem fra barnehagen hører jeg en 2 åring si, «mamma, vet du hva vi fikk i barnehagen i dag da?» Han ser forventningsfullt opp på mor og venter på at hun skal svare. «Nei, hva da?» svarer mor. «is» svarer 2 åringen stolt. «is på en helt vanlig mandag?» svarer mor mens hun smiler til gutten for ikke å drepe gleden hans. «ja, vi må jo kose oss litt!» svarer 2 åringen.

Min fasinasjon og ønske om å lære mer om veiledning, har de siste fem årene økt kraftig. Dette på bakgrunn av verdien jeg så av veiledning i samsvar med min jobb som leder i barnehage. Etter at jeg begynte på veiledningsstudiet, har jeg spesielt sett viktigheten av gruppeveiledning som en del av barnehagens utvikling. Samtidig som 1 til 1 veiledning brukes aktivt i dialog med enkeltpersoner, med tanke på utvikling av arbeidstakeren og studenter. I barnehagebransjen har det dessverre ikke vært så stort fokus på utvikling av ansatte. Tanken er mer at man skal få de ansatte til å fungere, men i liten grad hvordan. Det var ofte de «vanskelige samtalene» som var utfordrende i hverdagen. I enkelte ganger valgte man å ikke ta disse. Noen ganger tok man dem, men da uten å la motparten få lov til å komme med innspill.

Vi har vunnet vinnerloddet, vi bor i Norge , her er det ingen krig , eller er det det? På nyhetene, i avisene og i samtalene folk imellom snakkes det om krig, krigen i Ukraina. «Mamma, er vi i krig nå?» Ole ser bekymret bort på mammaen sin mens han bygger lego. Mamma vrir seg litt i stolen, plutselig usikker på hva hun skal svare. Hun ser på Ole, tenker seg godt om, og så flytter hun seg ned på gulvet og setter seg ved siden av ham. «Nei, Ole, Norge er ikke i krig med Russland og President Putin, Men Norge skal hjelpe de menneskene som bor i Ukraina, fordi Russland kriger nå med Ukraina».

En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at det i norske barnehager finnes et forbedringspotensial for profesjonell læring og utvikling. Rammeplanen for barnehager som kom i 2017 trekker frem at barnehagene må være en lærende organisasjon for å håndtere nye krav og utfordringer, og i FUS har vi tatt dette på alvor. Gjennom kompetanse-utviklingsprogrammet vårt «Barnet først» har vi satt profesjonell læring og utvikling i system.