Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!

Barnet først

Kvalitet i barnehagetilbudet

I  2019 startet FUS barnehagene på et forsknings- og kompetansehevings-prosjekt kalt «Barnet først, som for øvrig også er FUS kjedens slagord. Barnet først skal implementeres i alle FUS barnehager de neste årene. Målet er å sikre en økt kvalitet i tilbudet, for alle FUS barn.

Birkenes FUS barnehage er pulje 3 i kjeden som jobber med denne kompetansehevingen. Ansatte jobber med å drøfte, diskutere og reflektere sammen rundt og om situasjoner og erfaringer fra hverdagen. Det gjør vi for å øke forståelsen for hvordan opptre som en varm, sensitiv og god voksen. For mange ligger en slik måte å være på, naturlig i personlighet og væremåte, mens andre må lære og forstå, øve inn holdninger og måter å kommunisere med barna på. Dette krever god ledelse på alle nivå, og derfor er også «barnet først» knyttet opp mot ledelse og kultur, i tillegg til det faglige perspektivet på barn og barns behov, uttrykk og reaksjoner.

«Barnet først” består av CLASS som er forkortelse for Classroom Assessement Scoring System, og brukes som observasjons- og scoringsverktøy, og Tuning into Kids, forkortet TIK, som vi kaller emosjonsveiledning.

«Barnet først» er både en intern kompetanseutvikling og en kvalitetssikring for barnehagene.

Vi benytter oss av ekstern vurdering i regi av FUS observatører. Minst en ansatt, hovedsakelig en barnehagelærer og/eller daglig leder, i hver barnehage får opplæring og sertifiseres som CLASS-observatør. Observatørene observerer og gir kollegaer i andre FUS barnehager en tilbakemelding på bakgrunn av observasjonen, etter gitte kvalitetskriterier (class). Det er ansatte som observeres, ikke barna, og observasjonene foregår på gruppenivå.

Pedagogisk leder, Ingrid Topland og Nancy Moland er begge ressurspersoner i Birkenes FUS barnehage, og er sertifiserte class-observatører. Sertifiseringen gjelder for 1 år av gangen, og alle ressurspersoner må derfor gjennom ny sertifisering hver vår.

CLASS

(Classroom Assessment Scoring System) består av 3 hovedområder som alle ansatte har fått grundig opplæring i.

  1. Sosioemosjonell støtte og veiledning – handler om å skape positivt klima i barnegruppa, voksne er varme og sensitive, tar barnets perspektiv og sikrer barns medvirkning. Voksne støtter oppunder vennskap og lek, hjelper til å løse konflikter på en rolig måte, og snakker med og til barna på gode måter.
  2. Organisering og ledelse – handler om å ha en god flyt i dagsrytmen. Om å ha gode planer og rutiner, god tilrettelegging for lek og læring, gode overganger, variasjon i innholdet og god gruppeledelse.
  3. Læringsstøtte – handler om å sikre god begrepsutvikling, forståelse og dybdelæring hos barna. Gjøres bla. gjennom å stille åpne spørsmål, gi «hint» for å sette barna på sporet og gjennom gode tilbakemeldinger. Voksne utnytter barnehagehverdagens mange ulike situasjoner til å stimulere til læring, og å være gode språkmodeller ved å benytte et rikt og variert språk. Egenledelse i lek og læring er også en del av dette (Se eget kapittel side 19)

TIK

(Tuning into Kids) er et forskningsbasert program som har som mål å styrke barnas emosjonelle og sosiale kompetanse. Ansatte har blitt kurset og får veiledning i teknikker for å gjenkjenne, forstå og håndtere egne, og barnas følelser. Vi følger en 5 - trinns metode når vi møter barn som er mer eller mindre overveldet av følelser:

  1. Legg merke til barnets følelser
  2. Vær nær, opprett kontakt med barnet
  3. Vis din forståelse og aksept for følelsen (bruk kroppsspråk, pust, tone og evt. ord). «Gå inn i følelsen», vis empati
  4. Navngi følelsen
  5. Hvis nødvendig, hjelp og støtt barnet i problemløsningen (trøst, pek ut en retning, assistèr, distraksjon/avledning, sett grenser osv.)

Et eksempel:

Et barn gråter og reagerer kraftig på at noen sprutet vann på ham, ved et uhell under vannlek. I stedet for å si noe sånt som: «Det går bra. Det er så varmt, så sola tørker det med en gang», så følger vi opp med det vi har lært. Kanskje vi sier: «Jeg ser du ble lei deg når du ble sprutet på.» Så venter vi litt, mens vi er nær, stryker litt på barnet (om barnet ønsker fysisk berøring), sitter på huk og viser medfølelse med kropp og ansiktsuttrykk. Hvis barnet sier noe, gjentar vi det barnet sier. Så sier vi: «Du ble sprutet på, og ble våt. Jeg forstår at du ble lei deg, og at det ikke er noe greit.» Da føler barnet seg sett, hørt og forstått, og vi har anerkjent følelsen. Ofte er situasjonen over på dette tidspunktet og vi trenger kanskje ikke si eller gjøre noe mer, fordi barnet vil oppleves seg sett og hørt, for mange nok til å gå tilbake eller inn i ny lek eller aktivitet.

De første resultatene fra forskningen er klare, og vi har fått vite at forskningen og kompetansehevingen har hatt en markant betydning , og at kompetansehevingen har ført til en økt forståelse og forbedring ute i barnehagene som har vært med i forskningen.

kort oppsummering av de viktigste funnene i Sophie Havinghurst sin rapport sålangt:

  • Det er uten tvil en forskjell på intervensjonsgruppene (pulje 1) og kontrollgruppene (pulje 2)
  • Intervensjonsgruppen er den vi har vært med i, hvor vi har både blitt observerte, fått tilbakemeldingsrapporter og opplæring på fagdager
  • kontrollgruppen er kun observert og har ikke fått tilbakemeldinger eller opplæring underveis i prosjektet

    Hovedfunn 

    Lærerspørreskjemaer: Resultatet viser at lærere (voksne) i intervensjonsbarnehagene hadde en betydelig reduksjon i følelsesmessig avvisning mot barns følelser, mens kontroll-lærere ikke hadde det. Intervensjonslærere hadde også en betydelig økning i følelsescoaching sammenlignet med kontrolllærere som ikke viste noen endring. På mål av lærerfølelseregulering var det ingen vesentlige endringer. Det var heller ikke vesentlig endring for lærerens oppfatninger av barnehagen.

  • Det var også en betydelig forbedring i det positive klimaet for intervensjonsbarnehagen, men ikke for kontrollpuljen.Det var ingen vesentlige endringer for negativt klima, men det er bemerket at alle barnehager ble vurdert svært lavt på denne dimensjonen i utgangspunktet, og det var derfor svært lite rom for forbedring. 

  • Rapporten viser at ansatte (kalt lærere) lærte å oppdage barns følelser, og å bruke måten å "tune seg inn på barna" på i større grad gjennom opplæring og veiledning, og at ansatte benyttet seg av TIK ca 70% av tiden dette var relevant for. Det er særlig to faktorer som hindrer/begrenser, og det er tid + andre barn som krever den voksnes oppmerksomhet/støtte/hjelp, og siste faktoren avhenger av covid-19. 

Det ble også spurt etter kvalitative kommentarer, og noen av dem er listet her:

  • ‘Barnet først’ har gitt hele barnehagen ett rikere fagspråk
  • Dette har vært et spennende år og jeg mener at vår barnehage har hatt stor nytte av Barnet Først og TIK.
  • Vi var litt stresset for at vi skulle emosjonsveilede den første tiden. Men det har blitt en naturlig del av barnehagehverdagen. Det at vi ikke skal løse problemene umiddelbart (noe som ofte var første prioritering før), men heller sette ord på følelsene, slik at barnet klarer å løse problemene selv
  • Det har vært spennede og lærerikt å jobbe med ‘Barnet Først’.  Vi er veldig fornøyde med å ha vært pilotbarnehage.
  • Det var på tide å få dette faglig forankret etter mange år som assistent
  • Dette har vært veldig lærerikt og informativt! Det har vært lett å forstå
  • ‘Barnet først’ er et fantastisk prosjekt, jeg opplever at dette er bra for barna jeg er sammen med både privat og på jobb 
  • vi kan allerede se forandringer, både hos den enkelte ansatte og i avdelingene. Holdningsendringer, og ikke minst en økt bevissthet rundt egen rolle og den voksnes ansvar. Det har vært stor faglig utvikling, og det har utelukkende vært positive tilbakemeldinger fra de ansatte med tanke på utvikling og engasjement.

Sophie, skriver også i sin konklusjon, at ansatte har klart å ta i bruk det de har lært, og at hun tror at vår møtevirksomhet også har fått et annet innhold, en annen betydning - med tanke på hvordan vi snakker med hverandre og veileder hverandre. Vi har nå en kunnskapsbasert erfaring gjennom dette forskningsprosjektet, og bevis for at det funker! Dette fører til en mer profesjonalitet i utførelse av jobben du og jeg gjør. Hun mener at prosjektet og undersøkelser som er gjort er gode nok til å benyttes som et forskningsresultat, og at dette ikke bare motiverer oss til videre arbeid, men kan være en inspirasjon for andre utenfor vår organisasjon.

Pr idag er TID og COVID de store utfordringene for å følge opp kunnskapen vi har tilegnet oss, men det stopper oss ikke. 

  • Husk å bruke det du har lært!
  • Husk å minne hverandre om positivt klima og alt annet vi vet skaper kvalitet i relasjoner og arbeid vi gjør hver dag.
  • Det er lett å falle tilbake i gamle vaner, om en ikke bruker sin bevissthet og faktisk tar kloke valg sammen med barn

Vi gleder oss til å fortsette jobben med å opprettholde og videreutvikle kvalitet i tilbudet vi legger til rett for hver eneste dag i vår barnehage - det er nettopp det å sette "barnet først". Nå vet vi allerede mye om hva vi voksne må gjøre, si og hvordan opptre sammen med barn - og jobben vår framover er å sørge for at alle voksne gjør mer av dette som er "riktig".