«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole» - «Men koffor det da?» «Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole»
«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter sammen med ved bordet. Mari nikker og smiler «Baman godt, Mari liker». Marte fortsetter «Bananen er gul, har vi noe annet her som er gult på fatet?» Sara som sitter på andre siden av Marte er rask «Vi har melon! Den er og gul» Mari nikker, smiler og klapper i hendene «menon gul» sier hun. Samtalen fortsetter rundt bordet og de snakker om frukt, smak, lukt, hvor vi får frukten fra, former og farger - barna «bades i språk». Dette er LÆRING i barnehage.
Sigurd kommer hoppende inn porten og holder mamma i hånda, han er glad og munter, og jeg er ganske sikker på at han gleder seg til å leke med vennene sine. Mamma åpner døra inn til garderoben, og med ett ser jeg at Sigurd forsvinner bak mammas rygg, han holder henne fortsatt i hånda, hardt. Smilet er borte. I garderoben er også Erik og hans pappa. Når Sigurds mamma ser Erik, stopper hun opp, ser ned på Sigurd, men sier ingenting. De går inn og kler av seg. Erik sier hadet til pappaen sin og løper inn på avdelingen. Sigurd klynger seg til mamma som setter seg ned å huk, gir Sigurd en hadetklem og sier: «Det er nok noen andre du kan leke med der inne!».
Hva kan barnehagen gjøre for å fremme gode vaner, en større forståelse av hva vi putter i oss, matens opprinnelse og veien fra mat til måltid? Sjøskogbekken FUS barnehagen er nå i gang med å renovere kjøkkenhagen. Et prosjekt som involverer alle i barnehagen.
Klokken er 09.30 på småbarnsavdelingen Hestehoven, når jeg kommer for å ta observasjon. Jeg er en ressursperson, og er sertifisert i både CLASS og Tuning in to Kids. CLASS står for Classroom Assessment Scoring System. Jeg har med meg observasjonsskjemaet fra CLASS, går inn og setter meg i et hjørne og prøver å være så usynlig som mulig. Hva skal jeg så se etter?
Frokosten er fordøyd, og Mari har tatt med seg seks av barna på lekerommet for å sette i gang den populære hinderløypen. Samtidig som alle hjelper til med å gjøre klart til leken, har Anna rukket å rydde vekk måltidet. Før barna er ferdig med første runde, hiver Anna seg med i løypa til full jubel blant de små. Det er god stemning i rommet, og alle koser seg på hver sin måte. Sofie på to år setter seg ned på en puff, og smiler lurt bort til Mari. Når Mari møter blikket hennes, hopper Sofie ned igjen, løper i rakettfart over gulvet til Mari og kaster seg i fanget hennes. Der blir hun sittende og koser seg i dialog med Mari.
Det var en periode jeg ukentlig gikk på faste turer i nærmiljøet med 3-4 store barn. Jeg jakter selv og synes det er fint med friluftsliv, skog og mark. Sammen med barn blir det enda mer spennende. For barn er til stede på en helt annen måte, og ser med sine ukritiske blikk. Klarer vi voksne å komme ned i barns høyde, på deres nivå og være til stede i øyeblikket, så kan vi oppdage "gull". Gylne øyeblikk hvor en ikke tenker på neste time eller neste dag, men der vi tar barns perspektiv. Vi visste ikke hvor, hvor langt eller hvor lenge turene skulle vare. Dette ble til mens vi gikk, og en av turene ble som dette;
I disse dager er det virkelig utfordrende å være liten i barnehagen, være mamma eller pappa som skal ha kontroll på klær og utstyr, men også å være ansatt som skal ivareta hvert barns behov, hver eneste dag! Det er utfordrende nok i normale tilstander, men under korona-perioden, er vi nødt til å være mer ute og vi må gjøre noen smarte valg som sørger for at vi voksne, ansatte og foreldre, holder mer avstand til hverandre.