Hopp til innhold

Relasjonskompetanse

I løpet av barnehage året har alle ansatte i Øyno FUS barnehage hevet kompetansen sin i «relasjonskompetanse i barnehagen» av Jan Spurkeland. Gjennom foredrag, lesing av faglitteratur, øving og målrettet jobbing på kveldsmøter har vi satt oss godt inn i viktigheten av "gode relasjoner».

 

Relasjonene vi etablerer oss voksne imellom og til barna og foreldrene deres, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i barnehagen. 

Vi må ha evne til å se det enkelte barnet, imøtekomme behov og bidra til mestringsopplevelser. For å ivareta den oppgaven, må vi reflektere over egen praksis overfor barna, og ikke minst reflektere over egen væremåte og praksis i voksenfellesskapet.

 

Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker. 

Denne kompetansen er grunnleggende for hele vår tilværelse. Vi har behov for den i hvert møte med andre mennesker, og den blir særlig viktig når disse møtene har karakter av daglige og repeterte mønster slik vi har det i barnehagen.

 

God kvalitet innebærer varme, støttende og omsorgsfulle voksne som er oppmerksomme på barnas behov, som gir respons på deres verbale og nonverbale signaler, og som stimulerer barnas nysgjerrighet og ønske om å lære om verden.

 

Her hos oss i Øyno FUS barnehage vil vektlegging av personlig relasjonskompetanse bidra til at:

- det enkelte barn blir sett, anerkjent, hørt og forstått

- det enkelte barn opplever likeverdighet, trivsel og psykisk styrke

- det enkelte barn blir møtt av et optimalt-, lærings- og arbeidsmiljø

- foreldrene opplever ivaretakelse og et godt samarbeid til barnets beste

 

Personalet i barnehagen vår berører livene til barna vi møter. Foreldrene legger sine barns liv i våre hender, med den tillit til at vi vil ivareta dem. Trygge varme og forståelsesfulle relasjoner vil gi grobunn for å gi det enkelte barn gode muligheter for tillit, vekst og utvikling. Vi må være voksne som anerkjenner barnas behov for avhengighet og tilknytning og gir dem omsorg, trøst og følelsesmessig nærhet. Vi må også anerkjenn barnas behov for selvstendighet,og støtte deres nysgjerrighet.