Hjernen i bruk på barns premisser
Da blir spørsmålet hvordan kan vi skjønne vår rolle som koordinator, brobygger, observatør og støttespiller/stillas i leken? Hva skjer helt konkret og hvordan oppnår barna en endring, en utvikling ved å «bare» leke?
Ved å ta utgangspunkt i egenledelsesteorien til Sørensen, Godtfredsen, Modahl og Lerdal (2011) ser vi at egenledelse er hjernens viktigste overordnede styringsfunksjon; en slags «hjernens sjef». Egenledelsen, også kalt «mulighetenes vindu», skal stimuleres og utvikles. Det er her vi voksne i barnehagen inn, fordi det er HER og NÅ det skjer. «Nyere hjerneforskning og nevrologisk kunnskap understreker imidlertid hjernens mottakelighet og kapasitet for læring i småbarnsalderen» (Sørensen, Godtfredsen, Modahl og Lerdal 2011:23)
Egenledelse er en paraplybetegnelse for en del mentale verktøy som setter i gang, styrer og regulerer adferden vår. Sørensen, Godtfredsen, Modahl og Lerdal (2011) viser til 7 egenledelsesfunksjoner: Oppmerksomhet, Konsentrasjon, Planlegging, Selvregulering, Arbeidshukommelse,
Initiativ og Fleksibilitet. Egenledelse er betraktet som sentralt i barns utvikling til selvstendighet og mestring. Egenledelseshjulet med de sju funksjonene
Hvordan ser vi dette i praksis i leken? Her skal vi skrive eksempler ved å beskrive hver av de fem leketypene: sansemotorisk lek, rollelek, regellek, bevegelseslek og konstruksjonslek sett fra egenledelsesperspektivet.
Steinhaugane
