Barns medvirkning er viktig for barnehagemiljøet og for barnas egen personlige utvikling! Men hva er egentlig barns medvirkning? Handler det om å velge farge på koppen, eller om vi skal tegne eller male i dag?
Nei - det kalles medbestemmelse.
Barns medvirkning handler om at barna skal få oppleve at de har innflytelse på det som skjer i barnehagen. Når barna opplever at deres interesser og opplevelser blir tatt hensyn til, og at voksne og barn samtaler om det som skjer, erfarer de at de påvirker og medvirker i egen hverdag. I Rishagen FUS barnehage tar vi alle barn på alvor, og hos oss skal barna få kjenne at barnehagen er til for dem! Vi ivaretar barnas verdighet og er bevisste på hvordan vi anerkjenner og møter dem som likeverdige medmennesker. Vår jobb er å legge til rette for gode relasjoner og aktiviteter der barns medvirkning har stor plass. Personalet skal støtte barnas ideer og innspill og vise fleksibilitet i forhold til planer. Barns medvirkning er ikke det samme som å la barna bestemme alt selv, men at deres stemme blir lyttet til og tillagt viktighet – at deres innspill teller og er viktige i fellesskapet.
Slik ser barns medvirkning på liten base og stor base ut:
Liten base:
På liten base er det viktig å være 42 observante på barnas nonverbale innspill, gjennom mimikk og kroppsspråk. Vi må tolke signaler og «tone oss inn» på barnas interesser, utforskning og behov. For å få til dette, er det avgjørende at vi skaper gode relasjoner helt fra start – barnas medvirkning starter allerede i tilvenningen. Når vi kjenner barna godt og har gode relasjoner i bunn, er det enklere for oss å spille videre på det barna viser interesse for gjennom spontane aktiviteter. Vi er til stede «her og nå», og fanger opp signalene barna kommer med – og handler gjennom dem. Ut ifra barnas interesser, utvikler vi et lekemiljø som innbyr til variert lek. Barna får på denne måten satt sitt preg på avdelingens lekemiljø.
Vi ser at barna tidlig viser interesse for å hjelpe til med daglige gjøremål. Gjennom ordningen med «dagens hjelper» får barna mulighet til å delta i hverdagslige ting. Hvilke pålegg skal vi ha på tralla i dag? Hvilken frukt skal vi ta med å skjære opp til fruktmåltidet? Klarer vi å få alle klutene inn i vaskemaskinen? Når gode relasjoner ligger i bunn, er det enklere for personalet å oppfordre og utfordre barna. Vi legger til rette for at barna skal bli mest mulig selvstendige, gjennom alt fra påkledning, til det å si ifra og dele meninger.
Etter hvert som barna utvikler verbalspråket, blir det enklere å både medvirke og å bli forstått.
Stor base:
På stor base har barna i større grad muligheten til å påvirke gjennom språket. De kan fortelle hva de er interesserte i, og hva som til enhver tid opptar dem. Kanskje de har sett en flyvende enhjørning på vei til barnehagen? Eller en dinosaur som rutsjet på lekeplassen? Personalets oppgave er å observere, lytte og samtale med barna. På den måten kartlegger vi hva barna leker med, hva de snakker om, hvilke spørsmål de har og hva de undrer seg over. Dette krever ansatte er fleksible, til stede med barna, og påkoblet.
Lekemiljøet endrer seg også i takt med hva barna interesserer seg for. Nytt temaarbeid – nytt lekemiljø. Da samtaler vi med barna om hva de trenger for å utfolde seg i leken. Hvilke bilder som skal henge på veggen, hvilke leker vi trenger, og hva vi kan gjøre for at rommet skal bli SUPERKULT.
Her er et eksempel på barns medvirkning på stor base: I desember så de aller fleste barna på julekalenderen: «Kristiania magiske tivoliteater». I barnehagen gikk samtalene om Luka, magi, trylling og teater. Etter juleferien startet vi opp med tema «Den magiske verden» der trylling var i fokus. Gjennom å samtale rundt temaet fikk barna blant annet sette ord på hvordan de så for seg at temaarbeidet skulle være og hva som trengtes for å leke i denne magiske verdenen. Barna ramset opp en hel liste, og tryllestaver, magiske kapper, hatter og trylletriks var bare noe av det som stod på lista. På denne måten fikk barna medvirke gjennom hele prosessen – fra planlegging til gjennomføring.