Satsningen vår

Vi bygger robuste barn...

SATSNINGSOMRÅDE OG OVERORDNA MÅL

Det er nå det skjer. Det er nå livet er. Vi ønsker å bruke hvert møte og hver dag til å legge et godt grunnlag for resten av livet til hvert enkelt barn. 

I Rishagen FUS barnehage skal vi bygge robuste barn.

De første 6 årene av et menneskes liv kalles “gullårene”. Barnets hjerne er som svamp som suger til seg kunnskap, og opplevelser. De utvikler seg lynraskt, er læringsdyktige og mottagelige, samtidig som de stadig gjør seg nye erfaringer. Alle erfaringene setter spor og kan påvirke barnets utvikling og veien videre i livet. Med stor grad av respekt og ydmykhet bruker vi vår kunnskap om barns utvikling for å skreddersy en barnehagehverdag tilpasset hvert enkelt barn.

Samfunnet rundt oss er i stadig utvikling og endring, og det går fort. Vi vet lite om den verden våre barn møter som voksne, men vi vet mye om å støtte barns utvikling. Målet med vårt satsningsområde er å bygge opp en robusthet i hvert enkelt barn. Vi ønsker å sende fra oss barn som nyter og fryder seg over livets gode dager, men samtidig tåler de dårlige. 

Ved å ha fokus på voksenrollen, barns medvirkning, god språkutvikling og psykisk helsefremmende lekemiljø gir vi barna mulighet for å utvikle en robusthet de vil ha nytte av videre. 

Professor i helsepsykologi Arne Holte har utarbeidet 7 psykiske helserettigheter. Vi har latt oss inspirere av hans påstand om at følelsen av å oppleve disse rettighetene kan bygge en god psykisk helse. Nedenfor finner dere en presentasjon av hver enkelt helserettighet og hvordan dette vil se ut i praksis her hos oss.

1. Identitet og selvrespekt- Følelsen av at du er verdifull 

Vi skal gi barna følelsen av å være et selvstendig individ, bli møtt og bekreftet for den de er. Vi vil synliggjøre barnas individuelle styrker i felleskapet og lære dem å sette pris på andres styrker. Dette kan føre til at barna godtar og respekterer seg selv og hverandre som de er. 

• Vi møter barna på følelsene sine og hjelper med å regulerere dem. Vi speiler følelsesuttrykket til barna og setter ord på det de gjør og opplever. Samtidig setter vi ord på hva vi og andre gjør og opplever. Dette kalles selvsnakk og parallellsnakk. 
• Eksempel på 1 år: “Oi, nå tømte du hele dyrekassen. Det var gøy og laget høy lyd. Oi, oi, oi. Nå ligger alle dyrene på golvet. Vi kan leke med dem. Kan du finne kua.....?” Ellers kan vi si: “Nå må vi legge dem tilbake i kassen. Kan du legge kua oppi kassen, så kan jeg legge grisen oppi?” Det er viktig at vi avventer på barnas bekreftelse etter hver utsagn. Enten verbalt eller nonverbalt. Vi kan gjerne invitere andre barn med i leken og ryddingen.

“Barn skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli bedre kjent med egne og andres følelser.” Rammeplan, 2017

2. Mening i livet - Følelsen av at du er en del av noe større, at det er noen som trenger deg 

Vi i Rishagen skal gi barna følelsen av at de er en del av noe større og at det er noen som trenger dem. Det er viktig for oss at barna blir sett som den de er, og at de ser og møter andre for den de er. Barna skal bli verdsatt, og vi skal hjelpe dem med å verdsette og glede andre. Barna skal få opplevelsen av at de kan hjelpe, trøste, glede andre og erfare at andre barn møter dem slik. 

• Vi gir barna små oppgaver i hverdagen for eksempel «dagens hjelper». Det er viktig at barna hjelper hverandre. Eksempel: «Det er vanskelig å lukke sin egen glidelås. Det er mye enklere hvis man lukker glidelåsen til hverandre.» Eller: «Det kan være en stor hjelp at en 1-2 årring gir en annen en hånd for å komme over en hinder på lekeplassen.» 
• For at barna skal oppleve å bli sett, er det viktig at vi hører alle barna. Alle velger sanger og aktiviteter i samling. Vi tar oss tid å lytte til hvert enkelt barn, spesielt hvis det tar litt tid til svaret kommer. 
• Tips til foreldre: Det er viktig for barna at de har små oppgaver i hjemmet. På denne måten opplever de seg som en viktig del av familien. Hvis det er de voksne som ordner alt for barna, kan barna få oppfattelsen at de er til bry eller «jobben» til de voksne. 

3. Mestring - Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til 

Vi skal gi barna følelsen av at de duger til noe og at de mestrer - det er et eller annet de får til. Barna skal få mulighet til å utforske og øve seg slik at de kan klare seg selv. På denne måten opplever barna mestring hele veien. Vi gleder oss sammen med barna over hver liten milepæl på veien. Barna skal få ytre sine egne ønsker og meninger og oppleve å bli møtt og hørt. De skal oppleve at deres meninger er viktige i barnehagehverdagen, men også at andres meninger er like viktige. Vi vil gi barna opplevelsen av og skape noe sammen med andre – å mestre sammen. 

• Vi mestrer sammen når vi rydder sammen, dekker på bordet, bygger sammen inne eller ute, starter på en kjekk lek som inviterer andre barn til deltakelse. 
• Vi tar barna med på praktiske oppgaver i barnehagen, som å fylle på vaskemaskinen eller reparerer ting som har gått i stykker. Eksempel: Et barn finner en bok som er blitt ødelagt. Vi inviterer barnet til at bli med på å reparere boken, henter det nødvendige materiale og reparerer den sammen. 
• Vi tar oss tid, og slik gir vi barna mulighet til å gjøre og øve tingene i sitt eget tempo. For eksempel ved av- og påkledning i garderoben skal vi gi barna veiledning, oppmuntring og assistanse, for at barna skal mestre selv

4. Tilhørighet - Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted 

Følelsen av å ha den der interne humoren sammen med andre, og å ha en felles kultur har stor verdi. Fellesskapet kan hjelpe barna med å oppleve sterkere tilhørighet innenfor en ny barnegruppe. Når barn opplever overganger er det viktig å ha en sammenheng mellom å kjenne til når en møter det ukjente. I barnehagen er vi opptatt av å brygge bro mellom det forutsigbare og det nye. Selve opplevelsen av tilhørighet for barna kan komme gjennom at barnegruppen deler verdier og væremåter. 

Følelsen av både inkludering, samt ekskludering står sterkere enn barns følelse av egen identitet. Det er derfor viktig å ta utgangpunkt i barnas interesser for å forsterke deres fotavtrykk i miljøet som skapes i barnehagen. Dette får vi til gjennom å: 

• Ha tett samarbeid med dere foreldre om hva som er barnas behov, meninger og interesser for å tilrettelegge mest mulig for en god overgang. 
• Snakke med og observere barnas adferd og interesser. Trengs det å føre inn nye elementer i leken? Hvilke bøker liker barnet å lese hjemme nå?

5. Trygghet - Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd 

Opplevelsen av trygghet er helt nødvendig for at barn skal kunne utforske. Når barn møter motgang trenger de hjelp av en trygg voksen til å håndtere inntrykkene, slik at de kan ta med seg verktøy videre i livet som gjør de robuste til å møte lignende motgang senere. For å tilrettelegge for trygghet er det viktig å: 

• Være tilgjengelig for barnet. Støtt, oppmuntre og veiled barnets utforskning ved behov. “Jeg ser at du balanserer. Klarer du å balansere helt over til andre siden?” Gjennom å vise varme, sette ord på barnets handlinger og oppmuntre til utforskning viser du at utforskning og nysgjerrighet er sunt og naturlig. 
• Hjelp barnet FØR det møter motgang. På veien i barnets utforskning er det viktig å ramme inn barnet slik at det ikke møter uheldige situasjoner eller verste fall setter seg selv i fare. Still gjerne spørsmål til barnet. “Hvordan klarer du å klatre ned fra treet?” Få barnet med på å vurdere sine handlinger, istedenfor å løfte barnet ned når du ser barnet har klatret farlig høyt opp. 
• Hjelp barnet å regulere følelser. Hvis barnet så faller ned, trenger det omsorg, varme og bekreftelse. Det ER vondt å falle, og det var nok veldig skummelt. Ved å bekrefte barnas inntrykk er vi med på å forsterke barnets selvbilde og verktøy for å regulere seg selv.

6. Deltakelse og involvering - Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør og ikke gjør 

I barnehagen, i hjemmet og i samfunnet for øvrig, trenger barna at det skapes gode arenaer der de kan få anledning til å koble seg på et fellesskap som gir dem en følelse av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva de gjør og ikke gjør. Barna skal få oppleve anerkjennelse for sine initiativ. For å oppnå disse målene kan vi som voksne: 

• Være tydelige på hva slags adferd vi ønsker å se blant barna. Vi kan for eksempel gi ros til barn som velger å dele leker med andre barn, eller framsnakke barn som inkluderer andre barn i lek. 
• Noen barn er ikke redd for å komme med ideer til hva vi kan gjøre i barnehagehverdagen. I slike situasjoner er det av stor betydning at vi voksne tar imot ideene på en måte som gjør de føler seg hørt og sett, og at barna opplever at ideene deres blir satt ut i live. Det som er minst like viktig, er at vi voksne også ser signalene/hintene fra de stille barna – hva er det de gir uttrykk for at de ønsker å fylle barnehagehverdagen med?

“Å gi barn en indre tro på at de er noe verdt er helt avgjørende i dag.”  Per Schultz Jørgensen

7. Fellesskap - Følelsen av at du har noen du kan dele tanker, følelser og erfaringer med 

Følelsen av felleskap oppnås gjennom felles opplevelser og at man føler at de andre bryr seg om deg. I et godt fellesskap skal det være rom for at barna kan komme med sine ulike personligheter. De skal få muligheten til å dele sine følelser og tanker, slik at de andre blir kjent med hvem den enkelte er. Hvordan kan vi oppnå dette? 

• Vi voksne kan legge til rette for turer og andre felles opplevelser som byr på spenning, humor, samarbeid med mer. 
• Barna skal få oppleve at de selv kan gjøre en forskjell for at de selv og andre skal føle seg inkludert i fellesskapet, gjennom å invitere andre barn inn i leken. 
• Vi kan dele barna i mindre grupper der det er rom for at hver enkelt blir hørt.