Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!

Hva er CLASS

Hva er CLASS?

Struktur + prosess = kvalitet

CLASS er et verktøy (hjelpemiddel) for å vurdere kvaliteten på avdelingene i en barnehage. I følge Stortingsmelding nr.27 skal barnehagene nå «utforme, vurdere og følge opp kriterium for kvaliteten. En forutsetning for dette er at vi konkret vet hva kvalitet er, at vi kan vurdere (måle) kvalitet og at vi er i stand til å endre praksis i forhold til den kunnskapen vi sitter inne med om kvaliteten i barnehagen.

Ytre kvalitet: rammefaktorer

Indre kvalitet: personer, samhandling og prosesser              

I ECERS-R skalaen er fokus rettet mot og begrenset til 45 basisfunksjoner som igjen er gruppert i 7 undergrupper. Disse dekker de viktigste og grunnleggende elementer i barnehagevirksomheten og spesielt viktige for at barn skal kunne utvikle seg fysisk, psykisk, sosialt, emosjonelt og intellektuelt. Basisfunksjonen

Kan brukes til både intern og ekstern vurdering. Det er diskusjonene i etterkant og det man gjør på bakgrunn av de data og informasjoner man får ved bruk av skalaen som kan gi grunnlag for kvalitetsforbedringer.

Alle FUS- barn skal ha et likeverdig tilbud av høy kvalitet. Dette blir derfor en satsning over mange år.

  • Lederforankring
  • Fagdag
  • Arbeid i den enkelte barnehage
  • Observatør i hver barnehage

 

Jo mer vi investerer hos barn i alderen 0-3 år og 4-5 år, jo mer får vi igjen i det lange løpet (Tidlig innsats!)

 

 

 

ROM OG INVENTAR

1.Inneplass

Har man tenkt estetisk ved anskaffelse av inventar eller ved møblering? Det er naturlig at det blir noe rot og søppel på grunn av de vanlige aktivitetene i løpet av en dag.

 

Dersom inneplassen skal bli vurdert som akseptabel må den være tilgjengelig for barn og voksne med funksjonshemming i barnehagen.

 

2.Møbler for omsorg, lek og læring

 

 

 

 

 

 

Med basismøbler menes:

·        bord og stoler til måltider og aktiviteter

·        matter eller barnesenger for hvile

·        oppbevaringssted for barnas ting; lave åpne hyller for lek og læringsmateriell

 

Barna vil ha ulike størrelser i ulike aldre og intensjonen her er at møblene skal ha riktig størrelse for alle barna i barnehagen. For at stoler skal være i barnestørrelse må barnas føtter hvile på gulvet når de sitter. Bordhøyden må gi barns knær plass under bordet og albuene over bordet.

 

3.Inventar for avslapping og komfort

Dette betyr at barna kan ha det mykt og behagelig under lærings- og lekaktiviteter (det som brukes til hvile og soving regnes ikke med her). En kosekroker er et klart avgrenset område hvor det er en betydelig mengde med myke ting hvor barna kan slappe av, dagdrømme, lese, eller leke rolig (mykt teppe med mange puter, en polstret sofa eller en madrass med puter.

 

4. Organisering av rommene med tanke på lek

Med aktivitetssenter menes et område hvor materialer organisert etter type er lagret slik at de er tilgjengelige for barna og hvor det er passende møblert lekeplass hvor barna kan delta i en spesiell type lek.

 

Eksempler på aktivitetssentra: Klosser, dramalek, lesing, eksperimentering (natur og vitenskap) og finmotorikk.

 

5. Rom for privatliv

 

 

 

 

 

ROM OG INVENTAR

 

Intensjonen med plass til privatliv er å gi barna et fristed fra press fra gruppelivet (minus isolering fra gruppa som straff). Det kan være et sted hvor en eller to barn kan leke, beskyttet mot inntrengning fra andre barn og under tilsyn av personalet. Med personalet menes de vanlige ansatte på avdelingen (gjelder ikke spesialister som er innom og arbeider med ett eller to barn)

 

 

 

6. Barnerelatert utsmykning

 

 

 

 

 

 

Med passende menes materiale for utviklingsnivået til aldersgruppa og barnas individuelle evner.

 

Individuelle arbeider betyr at hvert enkelt barn selv har valgt emne og/eller medium og at han eller hun har utført arbeidet på sin egen kreative måte. Individuelle produkter er forskjellige fra hverandre. Prosjekter hvor barna følger førskolelærerens eksempel og hvor tillates lite kreativitet betraktes ikke som individuelt arbeid).

 

Nylig ferdigstilte tegninger som ikke ha noen sammenheng med andre ting som foregår på avdelinga teller ikke i denne sammenheng.

 

7. Plass til grovmotorisk lek

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her skal man ta utgangspunkt i både inne- og uteområdet når man vurderer området for grovmotorisk lek. Alle arealer som til vanlig er tilgjengelig for grovmotorisk lek må bli vurdert, selv om vi ikke kan observere barn i området.

 

Med «normalt trygge» menes at de viktigste årsakene til alvorlige skader er minimalisert, slik at fallskader, innesperring, klemming av kroppsdeler og skader pga utstyret.

 

For å få en skår på 5 må området være passende for størrelsen til gruppa som bruker området. Roterer barnegruppene eller er det flere grupper som bruker området samtidig? Noe inneplass må være tilgjengelig for grovmotorisk lek, særlig når det er dårlig vær. Dette området kan normalt brukes til andre aktiviteter.

                                                     

8. Utstyr til grovmotorikk

Eksempler på grovmotorisk utstyr:

Stasjonært utstyr: husker, sklier, klatreutstyr, stiger

Bærbart utstyr: baller og sportsutstyr, hjulleker, turnmatter, hoppetau, sandsekker, ringeleker.

Når man skal vurdere grovmotorisk utstyre må man vurdere både inne og uteutstyr.

 

Med «tilpasninger» menes fysiske endringer på eksisterende utstyr, spesiallaget utstyr eller hjelp fra de ansatte til barn med funksjonshemming slik at de kan få samme type grovmotoriske erfaringer som sine jevnaldrende. IA- dersom det ikke er noen barn med funksjonshemming på avdeling som blir observert.

 

 

RUTINER FOR PERSONLIG OMSORG

9. Henting og bringing

Dersom bare noen få barn blir observert når de tas imot (eller når de går) kan du generalisere ut fra disse eksemplene.

 

Det er ikke nødvendig at alle foreldrene får en varm velkomst eller blitt gitt informasjon fra personalet, men at foreldrene til vanlig får en vennlig behandling (5.3 og 7.3)

 

Spørsmål: kan du beskrive hva som skjer hver dag når barna bringes og hentes?

 

10. Måltider

Bruk sunn fornuft for å bestemme næringsverdien av barna spiser. Dersom sanitærforholdene er normalt bra og dersom håndvasking og andre sanitærprosedyrer er en del av det daglige programmet, kan man gi kredit for 3.3 selv om prosedyrene av og til ikke følges.

 

(3) Selv om personalet må forlate bordet for å hjelpe til med måltidet, må det meste av tiden tilbringes ved bordet sammen med barna. Det er ikke nødvendig at det sitter personale ved alle bordene. Noen kan hjelpe til med maten og noen kan sitte sammen med barna.

 

11. Hvile

1IA- dersom det ikke er hviletid på avdelingen. Med dårlig tilpasset tidspunkt menes at hvilen enten er for sen eller for tidlig (barna er trøtte lenge før hviletid eller at de ikke er trøtte når de skal hvile) eller at noen barn hviler for lenge (mer enn 2 1/2t), noe som kan passe dårlig med familiens leggetid. Tilstrekkelig med voksne innebærer at det er nok personale til å kunne ta vare på barna i tilfelle krise og å kunne ta vare på de barna som våker eller trenger hjelp (minst en voksen).

 

Spørsmål: kan du beskrive hvordan hvilen blir organisert? Hvordan er tilsynet organisert?

Hva gjør du dersom barna er trøtte før hviletiden, har problemer med å roe seg ned eller våkner opp tidlig?

 

12. Vask og stell

 

 

 

 

 

 

RUTINER FOR PERSONLIG OMSORG

 

De voksne må vaske hendene selv om de bruker hansker (2). Anta at den håndvasken du ser i løpet av observasjoner er typisk for hva som skjer i løpet av hele dagen. Med «utilstrekkelig tilsyn» menes at personalet ikke overvåker barnas sikkerhet eller sikrer at de sanitære prosedyrene (f.eks. håndvask) følges. Vasker og toaletter i barnestørrelse er inventar som er betydelig mindre eller lavere enn vanlig inventar, og kan lett brukes av barna uten hjelpemidler som toalettseter eller skamler.

 

13. Helserutiner

Med ordentlig håndvask menes at hendene blir vasket med såpe og rennende vann, og tørket med en håndduk som ikke brukes av andre, eller hendene blir lufttørket. Antiseptisk vask uten vann kan brukes når det er nødvendig, f.eks. når man pusser neser ute.

 

14. Sikkerhetsrutiner

 

Sikkerhetsproblemer innendørs:

Ingen sikkerhetslokk på elektriske støpsler, løse elektriske ledninger, tunge objekter eller møbler som barna kan velte, medisiner, rengjøringsmidler, kjeler på komfyren kan nås, vannet er for varm, matter eller tepper sklir, åpne trapper er tilgjengelig, lekeområder foran dører.

 

Sikkerhetsproblemer utendørs: verktøy som ikke er ment for barn tilgjengelig, ulike gjenstander merket med «oppbevares utilgjengelig for barn» er ikke innelåst, skarpe eller farlige gjenstander er til stede, usikrede stier eller trapper, lett tilgang til vei, farlig søppel, lekeutstyr er for høyt, dårlig vedlikeholdt eller ikke festet. Lekeutstyr kan utgjøre en fare for klemming eller fall.

 

 

Spørsmål: Snakker dere med barna om sikkerhet? Hva diskuterer dere?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SPRÅK OG TENKNING

15. Bøker og bilder

Lesing kan foregå i små eller større grupper, avhengig av barnas evne til å lytte til historien. Med «et stort utvalg» menes variasjon i temaer, fantasi og fakta, historier om mennesker, dyr og vitenskap, bøker som tar hensyn til ulike kulturer og evner.

 

Tilleggsmateriell for språk: flanellograf, bildekortleker, plakater og bilder, fortellinger og sanger på CD.

 

Tilpasset materiell: enkle bøker lest med de minste barna, materiell med store bokstaver for barn med synsproblemer, bøker i barnas primærspråk, rytmeleker for de større barna.

 

Spørsmål: Fins det bøker som brukes av barna? Hvordan blir de brukt? Hvordan velger dere ut bøker?

 

16. Oppmuntre barna til å kommunisere

Passende aktiviteter må også inkludere barn som snakker et annet primærspråk, eller de som krever alternative kommunikasjonsmetoder, tegnspråk, høreapparat.

 

Materiell som oppmuntrer til ekspressivt språk: leketelefoner, hånddukker, flanellograf, dukker og rekvisitter for dramalek, små figurer og dyr, kommunikasjonsbrett eller andre hjelpemidler for barn med funksjonshemming.

 

Spørsmål: gjør du noe for å hjelpe barna til å se at det de sier kan bli skrevet ned og lest av andre?

 

17. Bruk av språk for å utvikle tenkning

Begreper: lik/forskjellig, det samme som, klassifisering, årsak og virkning.

 

18. Uformelt bruk av språk

Baseres på det generelle inntrykket av personalets kommunikasjon med barna. Intensjonen med denne skalaen er at barnas behov for språkstimulering blir dekket.

 

«Samtaler» innebærer at det er gjensidig lytte og snakke/respondering fra både personalet og barna. For barn med mindre verbale evner, kan responsen ikke være ved hjelp av ord, men bestå i mimikk, tegnspråk eller kommunikasjonshjelpemidler. Med «videreutvikle» menes at personalet legger til informasjon til det barna sier (bil- det er en rød bil…) Dette må bli observert flere ganger. 

 

 

AKTIVITETER

19. Finmotorikk

Eksempler på finmotoriske aktiviteter: lego, formingsaktiviteter som fargeblyanter og sakser, materiale som perler og perlebrett, puttekasser, sysett, puslespill

 

Spørsmål: Når er det finmotoriske materiale tilgjengelig for barna? Bruker dere andre finmotoriske materialer for barna? Hvordan blir disse håndtert?

 

20. Formingsaktiviteter

Formingsmateriell: tegnemateriell, maling, tredimensjonalt materiale (trolldeig, leire, trelim og tresløyd), Sakser, stifter og hullemaskin.

 

«Individuell utfoldelse»: hvert enkelt barn kan selv velge tema og medium og arbeide med dette i sitt tempo (eks. mange forskjellige tegninger hvor hver er forskjellig fra hverandre).

 

Formingsmateriell som daglig er tilgjengelig under tilsyn så lenge det er interesse for det med tanke på barn under 3 år med noe forsinket utvikling.

 

Spørsmål: er tredimensjonalt materiale brukt? Hvor ofte? Hvordan velger du formingsaktiviteter for barna? Tilbyr du formingsaktiviteter som barna kan arbeide med over flere dager? Gi eksempler.

 

21. Musikk og bevegelse

Spørsmål: Hvordan arbeider du med musikk med barna? Hvor ofte har du musikkaktiviteter med barna? Har barna noen gang dans og bevegelse? Hvilken musikk spiller du for barna? Har du noen gang spesielle musikkaktiviteter? Får barna noen gang drive med musikkaktiviteter på sin egen måte. (1)«Av og til» = minst 3-4 ganger i året

 

22. Byggeklosser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

AKTIVITETER

 

Byggeklosser er materiale som er egnet til å bygge større strukturer med.

Typer av byggeklosser: enkeltklosser (tre eller plastikk), store hule klosser (tre, plastikk papp), hjemmelagede klosser (matbokser, plastikkbeholdere)

 

Tilbehør for å berike klosseleken: lekemennesker, dyr, bilder og trafikklys.

 

Spørsmål: Hvor ofte er klosselek tilgjengelig? Omtrent hvor lenge er klossene tilgjengelig for lek?  Leker barna med klosser utendørs?

 

 

23. Sand og vann

(1) Sand, eller erstatninger for sand, må være tilgjengelig i såpass store mengder at barna kan grave i det, fylle beholdere og helle med det.

(3) Alle rom behøver ikke å ha sitt eget sand og vannbord, men de må kunne bruke et sandvann og vannbord til enhver tid dersom det deles med et annet rom.

 

Spørsmål: (3.1) Bruker dere sand eller vann sammen med barna? Hvordan gjøres det? Hvor ofte? Hvor er dette tilgjengelig? (3.2) Fins det noen leiker for barna til sand og vannleik? Beskriv dem. (7.2) Bytter dere på aktiviteter barna har med sand og vann?

 

24. Dramalek

 

Dramalek er å late som, når barna spiller ut roller selv og når de manipulerer figurer (eks. leketøysfigurer i et dukkehus). Dramalek blir styrt av rekvisitter som stimulerer ulike tema (husarbeid, ulike typer arbeid (kontor, byggeplass, bondegård, butikk brannstasjon, transport, fantasi (dyr, dinosaurer, figurer fra bøker) og fritid (camping, sport). Utkledningsklær må inneholde mer enn høyhælte sko, kjoler, handvesker og damehatter. Det må også være klær som både menn og kvinner bruker på arbeid; hjelmer, caps, cowboyhatter, joggesko, slips og jakker.

 

(3)Barna får stort nok område slik at dramaleken kan være veldig aktiv og bråkete uten at det forstyrrer andre aktiviteter. Et stort innendørs rom (gymsal eller flerbruksrom) kan være en erstatning for et uterom.

 

Spørsmål: (7.1) Fins det andre rekvisitter for dramalek som barna kan bruke? Beskriv dem. (7.3) Er rekvisitter for dramalek noen gang brukt ute eller i et større rom inne?

(7.4) Gjør dere noe for ¨stimulere barnas dramalek?

 

25. Natur, miljø og teknikk

 

 

 

 

 

 

 

 

AKTIVITETER

 

Inkluderer disse materialkategoriene: samling av naturlige objekter (steiner, insekter, såkorn), levende ting som skal stelles og observeres (potteplanter, blomster, kjæledyr), naturvitenskapelige bøker, spill eller leker (kort), naturvitenskapelige aktiviteter; koking og enkle eksperimenter (magneter, forstørrelsesglass, synke og flyte).                                                                          

 

Spørsmål: (3.3) Tar barna inn ting fra natur, miljø og teknikk for å dele med andre? Hvordan håndterer dere dette? (7.1) Kan dere gi meg noen eksempler på aktiviteter innen natur, miljø og teknikk dere har med barna i tillegg til de jeg har sett? Hvor ofte gjør dere disse aktivitetene? (7.2) Bruker dere bøker eller AV-materiell innen natur, miljø og teknikk sammen med barna? Beskriv.

 

26. Matematikk og tall

Eksempler på tall materiell: små objekter som kan telles, vekter, linjaler, tallpuslespill, magnetiske tall talleiker (domino el tall- lotto) og geometriske figurer som treklosser.

 

«Utviklingsmessig passende matte/tallmateriale; bruke konkrete objekter til å eksperimentere med kvantitet, størrelse og form slik at barna kan utvikle begreper de trenger for mer abstrakte oppgaver som kreves av dem senere i skolen (summering, subtraksjon og å fylle ut papir- og blyant matteoppgaver. Om materiell eller aktiviteter er passende avhenger av barnas evner og interesser.

 

Spørsmål: (7.1) Kan dere gi meg noen eksempler på matteaktiviteter som dere gjør med barna i tillegg til de jeg har sett? (7.2) Fins det noe annet mattemateriell brukt av barna? Hvordan er dette håndtert?

 

27. Bruk av TV, video og/eller datamaskiner

 

 

 

 

 

 

                                                   

Dersom verken TV, video eller datamaskiner er brukt, gir man skalaen skåren IA (ikke anvendt). Du må alltid spørre om bruken av TV og datamaskiner siden de ofte deles av flere avdelinger og er kanskje ikke å se den dagen du er til stede.

 

Spørsmål: Brukes Tv, videoer, eller datamaskiner sammen med barna? Hvordan brukes de?  (3.3) Hvor ofte blir TV, video eller datamaskiner brukt sammen med barna? Hvor lenge er disse tilgjengelige? (7.1) Hvordan velger dere ut materiellet for TV, video eller datamaskin som dere bruker sammen med barna? (7.2) Bruker dere TV, video eller datamaskin til emner eller tema på avdelingen? Forklar.

 

28. Å akseptere mangfold

Når det skal skåres for mangfold i materiellet, vurder om alle områder og materiell som brukes av barna, inkludert bilder og fotografier som er synlige, bøker, puslespill, spill, dukker, lekemennesker i klosseområdet, dukker, kasettbånd, videoer og dataprogram.

 

Spørsmål: (3.1) kan dere gi eksempler på den type musikk dere bruker sammen med barna? (3.3) Hva gjør dere dersom et barn eller en voksen viser fordommer? (7.2) Har dere noen aktiviteter som hjelper barna til å forstå mangfoldet av folk i vårt land og i verden for øvrig? Gi noen eksempler.

 

 

 

 

SAMHANDLING

29. Tilsyn med grovmotoriske aktiviteter

Spørsmål: Kan dere beskrive hvordan personalet holder øye med barna under grovmotorisk og leik ute=? (3.5) Hva skjer når barna har problemer med å bruke utstyret?

 

30. Generelt tilsyn av barn (ut over det grovmotoriske)

 

 

 

31. Disiplin/grensetting/oppdragelse

(1) Det må være en generell konsistent blant personalet i måten de takler ulike situasjoner med barna. Det betyr ikke at det ikke kan være fleksibilitet. Det kan være behov for et individualisert program for å hjelpe et barn med spesielle behov til å følge avdelingens grunnleggende regler.

 

Spørsmål: (1.1) Er det noen gang nødvendig for dere å bruke streng disiplin? Beskriv metodene dere bruker. (7.2) Bruker dere metoder sammen med barna som oppmuntrer dem til å komme godt overens med hverandre? (7.3) Hva gjør dere dersom dere har et barn med svært alvorlige atferdsproblemer?

 

32. Voksen-barn relasjoner

                  

 

33. Samhandling barna imellom

Spørsmål: (7.2) Har dere noen aktiviteter som oppmuntrer barna til å arbeide sammen? Gi eksempler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PROGRAMSTRUKTUR/INNHOLD

34. Dagsrytmen

(1) Med «daglige begivenheter» menes både tid for inne- og uteleker og rutiner slik som måltider, hvile og henting/bringing. (2) Det skrevne programmet/dagsrytmen behøver ikke å bli fulgt fra minutt til minutt. Hensikten med denne indikatoren er at den generelle rekkefølgen av begivenheter blir fulgt.

 

35. Frilek

(1) Barna får lov til å velge materiell og lekekamerater, og så langt som mulig leke uavhengig av andre. De voksne griper inn bare for å imøtekomme barnas behov. Situasjoner hvor barna blir plassert på bestemte steder av personalet eller at personalet velger materialer for barna teller ikke som frilek.

Spørsmål: Kan dere beskrive frilekmulighetene barna har? Når og hvor er disse? Hva kan barna leke med?

 

36. Gruppetid

Definisjonen av hva ei mindre gruppe er forandrer seg med alderen og individuelle behov hos barna. For normalt utviklende 2- og 3-åringer, kan en passende liten gruppe være tre til fem barn, mens for 4- og 5-åringer kan fire til åtte barn være ei håndterlig smågruppe.

 

(2)Samlinger med hele gruppa passer ofte ikke for barn under 3,5 år eller for noen barn med særskilt behov for hjelp og støtte. En måte å finne ut om det er passende å samle hele gruppen er om barna er interesserte og involverte.

 

37. Tiltak for barn med funksjonshemming

(1)Denne skalaen blir bare brukt dersom det er barn med registrert funksjonshemming (hvis ikke IA). (2) Mindre tilpasninger kan inkludere mindre forandringer i omgivelsene (f.eks. en rampe) slik at barnet kan delta eller en terapeut som besøker gruppa for å arbeide med barnet i perioder.

 

Spørsmål: Kan dere skrive hvordan dere dekker behovene til barn med funksjonshemming i gruppa? (1.1 og 3.1) Har dere noe informasjon fra vurderinger som er gjort om barna? (1.2, 3.2, 5.2) Må dere gjøre noe spesielt for å dekke behovene hos barna? Beskriv. (1.3, 3.3, 5.3) Er dere og barnas foreldre involvert i å hjelpe til med beslutninger om hvordan barnas behov skal bli dekket? Beskriv. (5.1, 7.1) Hvordan blir tiltak som terapi håndtert? (7.3) Er dere involvert i vurderinger av barnet eller i utviklingen av handlingsplaner? Hva er deres rolle?

 

38. Kontakt med natur og nærmiljø

(1)Naturen kan vøre steder i nærområdet og/eller lengre turer. (2) Med nærmiljøet menes institusjoner rundt barnehagen (eks. skole, butikk, bedrift osv)

 

FORELDRE OG PERSONALET

39. Foreldresamarbeid

Spørsmål: (1.1, 3.1) Blir det gitt noe skriftlig informasjon til foreldrene? Hva står det i denne informasjonen?

(1.2, 3.3, 5.4) Kan foreldrene på noen måter bli involvert på avdelingen til sitt barn? Gi noen eksempler.

 

(3.2, 5.3) Utveksler dere og foreldrene noen gang informasjon om barnet? Hvordan gjøres dette? (3.4) Hvordan er vanligvis deres relasjon til foreldrene? (5.1) Er det mulig for foreldrene å besøke avdelingen før barnet blir tatt opp? Hvordan blir dette gjort?

 

(7.1) Deltar foreldrene i evalueringen av programmet? Hvordan gjøres dette? Hvor ofte?

(7.2) Hva gjør dere når det ser ut som om foreldrene har problemer? Henviser dere dem til andre fagfolk?

(7.3) Deltar foreldrene i å ta avgjørelser angående programmet? Hvordan er dette håndtert?

 

40. Personalets egne behov

(1)Disse kravene er tilpasset en 8-timers dag, og må tilpasses for kortere arbeidsperioder.

 

Spørsmål: (1.2, 3.4, 5.3) Kan dere ta dere fri i løpet av dagen, borte fra barna? Når skjer dette? (3.3) Hvor oppbevarer du vanligvis dine egne ting, slik som jakke og veske? Hvordan fungerer det?

 

41. Personalets praktiske behov

(1) Styrerens kontor er separat kontorplass. Kontoret må være i barnehagen for å få poeng. Spørsmål: (1.1, 3.1) Har dere tilgang på telefon? Hvor?

 

(1.2, 3.2, 5.1) Har dere tilgang til arkiv- eller oppbevaringsplass? Beskriv.

 

(1.3, 3.3, 5.3, 7.2) Har dere noen plass dere kan bruke til foreldre/personalmøter eller for gruppemøter for voksne i den tiden hvor barna er til stede på avdelingen? Beskriv.

 

(5.2, 7.1) Har barnehagen et kontor? Beskriv.

 

42. Personalets engasjement

 

 

 

FORELDRE OG PERSONALET

 

«Engasjement» går på personalets evne og vilje til å ta initiativ til og være engasjert i aktiviteter i sin alminnelighet.

 

 

 

43. Personalsamarbeid

(1) Gi poeng dersom to eller flere av personalet arbeider med gruppa som blir observert, selv om de arbeider med samme gruppa på ulike tidspunkt. Gi skåren IA dersom det bare er en ansatt i gruppa.

Spørsmål: (1.1, 3.1, 5.1) Har dere anledning til å utveksle informasjon om barna med de andre som arbeider med gruppa? Når og hvor ofte skjer dette? Hva snakker dere om?

(7.1) Har dere noe planleggingstid med kollegaene på avdelingen? Hvor ofte?

(7.3) Organiseres det noen gang noe som du og dine kollegaer kan delta sammen på? Kan du gi noen eksempler?

 

44. Veiledning og evaluering av personalet

(1) Gi skåren IA dersom det bare er en ansatt.

(2) Skaff informasjon om dette punktet fra personen som blir veiledet, og ikke fra veilederen, unntatt der personalet på avdelingen sier at de ikke vet. Da kan veilederen spørres.

 

Spørsmål: (1.1, 3.1, 5.1, 5.2) Blir arbeidet deres fulgt opp på noen måte? Hvordan blir dette gjort? (1.2,3.2, 5.2, 7.3) Får dere noen gang tilbakemeldinger på det dere gjør? Hvordan blir dette håndtert? Hvor ofte? (5.4) Dersom det er nødvendig med forbedringer, hvordan blir dette håndtert? (7.1) Deltar dere noen gang i selvevaluering?

 

45. Muligheter for faglig utvikling

(1)Få informasjon om denne skalaen fra personalet på avdelingen, såfremt de ikke svarer at de ikke vet noe. Da kan veilederen spørres.

Spørsmål: (1.1, 3.1, 3.2, 5.1, 5.2) Er det noe tilbud om opplæring for personalet? Beskriv dette. Hva gjøres for nyansatte?

 

(1.2, 3.3, 5.3) Har dere personalmøter? Hvor ofte? Hva tas opp på disse møtene?

 

(5.4, 7.2) Finnes det noen ressurser i barnehagen som dere kan bruke for å utvikle nye ideer? Hva er dette?

 

(7.1) Finnes det noen midler der kan bruke for å delta på kurs og konferanser? Beskriv hva som finnes.

 

(7.3) Er det noen krav til de ansatte om å fortsette sin formelle utdanning ut over videregående? Beskriv kravene.