Barnet først side 2
Barndom kan sees på to ulike måter; noe som forbereder barn på å bli voksne bidragsytere til samfunnet og fellesskapet, eller noe som skjer og har verdi akkurat nå. For barn er barndom noe som skjer akkurat nå. Rammeplan for barnehager understreker at barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Ansatte i barnehagene skal bidra til at alle barn får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det finnes mengder av forskning som støtter at det barn opplever og erfarer i tidlig barndom har stor betydning også for senere utvikling og læring. Tar man betydningen av å gi alle barn en god barndom på alvor, både for barnets trivsel og utvikling her og nå, men og med tanke på at fremtidens samfunn trenger robuste verdensborgere, legger man seg i selen for å skape gode barnehager med høy kvalitet. I FUS har vi tatt dette på alvor.
«Barnet først» er vårt slagord i FUS og samtidig navnet på vår store kompetansesatsing, der målet er å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle FUS barnehager. Den viktigste faktoren for å fremme høy kvalitet på barns omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen er de ansattes samspill med barna. Vi skal sikre at våre ansatte har holdninger og handlinger som fremmer barnets trivsel, utvikling og læring. Ansatte i FUS barnehagene får styrket sin kunnskap og handlingskompetanse gjennom opplæring i tre ulike teorier og rammeverk:
TIK (Tuning into kids)
Tuning in to kids er utviklet av Dr. Sophie Havighurst og Ann Harley, og er et evidensbasert omsorgsgiverprogram som fokuserer på den emosjonelle forbindelsen mellom omsorgsgiver og barn. Programmet bidrar til å lære de ansatte ferdigheter i emosjonell veiledning for å gjenkjenne, forstå og svare på barnas følelser på en aksepterende og støttende måte.
I et positivt klima smiler og ler de ansatte sammen med barna. Vi kan se at de har en god relasjon til barna, og de viser entusiasme og interesse både med kroppen og stemmen. Når de eksempelvis skal tørke nesen til et barn, sier de fra først hva de skal gjøre og gir barnet tid til å bli klar. De er der barna er, i barns høyde og med kroppen vent mot barna. Det er totalt fravær av krenkelser, straff, kjefting, sarkasme, hån og erting.
Å være sensitiv handler om å være oppmerksom og respondere på det enkelte barns tegn på at de har behov for støtte. De ansatte kjenner barna godt. De merker hvis barna er urolige, redde, uoppmerksomme, uinteressert, og tilpasser atferden sin for å respondere på det de ser. Barns perspektiv og medvirkning handler om å verdsette barnas livsverden. De ansatte vektlegger barnas interesser, motivasjon og synspunkt i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. De spør etter barnas tanker og ideer og følger opp barnas innspill. De ansatte lar barna få bevege seg, og lar barna få fullføre aktiviteter i sitt tempo.
Emosjonskompetanse handler om at de ansatte identifiserer og forstår egne følelser og håndterer frustrasjon. De forhindrer at stress og uro overvelder evnen til å tenke klart, og de har kontroll over hvordan og når de uttrykker følelser.
I emosjonsveiledning er de ansatte bevisst barnets følelser, er til stede, oppretter kontakt med barnet, viser forståelse og aksept for barnets følelser. De går inn i følelsen til barnet. Hvis nødvendig, hjelper og støtter de barnet i problemløsningen.
Et barnehagemiljø som skårer høyt sosioemosjonell støtte og veiledning kan bidra til at barn blir mer selvstendige og i stand til å ta risiko i sin utforskning av verden. Barn er mest motivert for å lære når voksne støtter behovet deres for å kjenne seg kompetent, ha positiv tilknytning til andre og oppleve autonomi.
Organisering og ledelse
En avdeling som skårer høyt på organisering og ledelse har ansatte som følger med på barna, er til stede sammen med barna, og kjenner barna godt slik at de klarer å være i forkant av situasjoner som kan oppstå. De vet hvem av barna som kan ta imot en felles beskjed og hvem som trenger en hånd å holde i på vei ut i garderoben. De gir beskjeder som er enkle og konkrete, slik at det er lett for barna å følge beskjedene. I sin ledelse av barna har de ansatte fokus på det positive, og de sier hva barna skal gjøre, i motsetning til hva de ikke skal gjøre. De ansatte har blitt enige om felles rutiner på avdelingen, slik at både barna og de ansatte vet hva som skal skje i løpet av barnehagedagen. De gir vennlige påminnelser til barna for å hjelpe de til å huske reglene og rutinene.
De ansatte maksimerer tid til barnas lek og læring, og benytter seg av de læringsmulighetene som oppstår i løpet av en barnehagehverdag. Barna kan velge mellom ulike aktiviteter, når de er ferdig med en aktivitet får de tilbud om noe annet å gjøre, og leken har få avbrytelser. Vi kan se lite vandring og venting i en avdeling som skårer høyt på organisering og ledelse.
Læringsstøtte
Læring skjer når barnet er i samspill, er aktivt og opplever mening og engasjement. Ren instruksjon egner seg altså ikke for barn i barnehagealder. De har behov for å delta og medvirke og oppleve mening for at læring skal kunne skje.
Læring handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap, men også om å benytte denne kunnskapen i nye situasjoner. De ansatte legger mest vekt på å øke barnas forståelse, snarere enn bare å gjennomføre læringsaktiviteter. Begrepsutvikling, forståelse og dybdelæring vektlegger at de ansatte bruker læringsfremmende diskusjoner og aktiviteter sammen med barna. De relaterer nye begreper til situasjoner, hendelser eller objekter som barna er kjent med fra før. Gjenkjenning fremmer læring. Barns tenkning og problemløsning blir etterspurt av de ansatte.
Barn trenger tilbakemeldinger på egen læring for å få mest mulig ut av en situasjon. Når barna utfører oppgaver gir de ansatte hint (verbalt eller fysisk) for at barna skal holde på lenger med en oppgave, og dermed oppnå læring og mestring.
De ansatte gir barnet spesifikk informasjon ikke bare om noe er «riktig» eller «galt», men også om hvordan de kan komme frem til det riktige svaret, hvordan de kan prestere på et høyere nivå, eller hvordan det de gjør henger sammen med overordnede mål. Tilbakemeldingene som gis er i forhold til det barnet sier eller gjør, og målet er tilbakemeldingssirkler, det vil si gjentakende spørsmål - svar – sekvenser, slik at barnet får en dypere forståelse av det aktuelle temaet.
For å støtte barns språkutvikling er det viktig at barna får delta med hyppige samtaler, der både barna og de ansatte bidrar inn i samtalen. De ansatte snakker med barna, ikke til. De stiller mange åpne spørsmål, repeterer og videreutvikler barnas utsagn, setter ord på det de selv gjør og det barna gjør. De har et variert språk, forklarer ord og knytter ord til hendelser/erfaringer her og nå. Selv om det er en god miks av barn og voksne som snakker, har de ansatte en klar intensjon om og innsats for å fremme barns språkutvikling, og samtaler mellom barna blir verdsatt og fremmet.
Et barn som går i en barnehage der ansatte sørger for en høy kvalitet på læringsmiljøet får styrket sine kognitive ferdigheter, blant annet sine egenledelsesferdigheter. Egenledelse danner det viktigste grunnlaget for utvikling og opprettholdelse av vennskap, forebygger mobbing og knyttes til tidlige ferdigheter innen lesing, skriving og matematikk. Evnen til egenledelse er avgjørende for sosialt samspill, deltagelse og medvirkning i barnehagen. Med godt utviklede egenledelsesferdigheter skal alle barn i FUS barnehagene ha det beste utgangspunktet for livslang læring, vekst og utvikling.
Systematisk kompetanseheving
Systematikk er nødvendig for et målrettet arbeid med utvikling av personalets kompetanse, og observasjon er et viktig verktøy i kompetanseutviklingen. Vi gjennomfører derfor årlige observasjoner med bruk av CLASS som observasjonsverktøy i alle våre barnehageavdelinger, og personalet bruker rapporten fra disse observasjonene til å identifisere sine styrker og utviklingsområder. Det er utviklet et eget støttemateriell i form av e-læring som barnehagene kan bruke som støtte og inspirasjon til å heve kvaliteten på de områdene de trenger å utvikle.
Forskning
I vårt arbeid med å utvikle kvaliteten i våre barnehager, har vi i samarbeid med Kompetansetjenester for tidlig innsats, Tuning in to kids Europe og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo gjennomført en barnehagestudie. Det er en RCT-studie (randomized controlled trial) av Tuning in to kids i et utvalg av våre FUS barnehager. I denne sammenheng har barnehageansatte fått opplæring i Tuning in to kids og emosjonsveiledning, hvorpå effekten av dette måles for ansatte, barn og barnehagene. 49 barnehager deltatt, med omtrent 1000 ansatte og 3500 barn. Siste pulje i forskningen gjennomførte intervensjonen høsten 2020. Evalueringen av denne studien pågår fremdeles.
Ressurspersoner i hver barnehage
I hver av våre FUS barnehager har vi pedagoger som har fått spesialtilpasset opplæring i CLASS og Tuning in to kids slik at de, sammen med daglig leder, kan gi systematisk veiledning til personalet i egen barnehage. I tillegg kan ressurspersoner i CLASS gjennomføre CLASS observasjoner i andre barnehager, og ressurspersoner i Tuning in to kids kan ha foreldreveiledningskurs for barnehagens foreldre.
Kildehenvisninger:
Tuning in to kids: Tuning into kids
Teachstone: Teachstone Home - Teachstone
Roland, P., Ertesvåg, S.K, 2019, Implementering av endringsarbeid i barnehagen, 1.utg, Gyldendal forlag
Sørensen, K., Lerdal, B., Modahl, M., Godtfredsen, M., 2011, Egenledelse i lek og læring, 1.utg, Høyskoleforlaget