Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!

FUS-Bloggen

Kjøkkenhagen

Hva kan barnehagen gjøre for å fremme gode vaner, en større forståelse av hva vi putter i oss, matens opprinnelse og veien fra mat til måltid? Sjøskogbekken FUS barnehagen er nå i gang med å renovere kjøkkenhagen. Et prosjekt som involverer alle i barnehagen.

Les mer →

Klima- og miljøarbeid i barnehagen.

De fleste forskere i verden er enige om at klimaet på planeten vår er i endring på grunn av det vi mennesker har gjort, og fortsatt gjør. Det er en skremmende tanke. Faktisk så skremmende at det finnes en del som velger å ikke tro på at klimaet er i endring.

Les mer →

CLASS i barnehagen

Klokken er 09.30 på småbarnsavdelingen Hestehoven, når jeg kommer for å ta observasjon. Jeg er en ressursperson, og er sertifisert i både CLASS og Tuning in to Kids. CLASS står for Classroom Assessment Scoring System. Jeg har med meg observasjonsskjemaet fra CLASS, går inn og setter meg i et hjørne og prøver å være så usynlig som mulig. Hva skal jeg så se etter?

Les mer →

Tilstedeværende og sensitive voksne

Frokosten er fordøyd, og Mari har tatt med seg seks av barna på lekerommet for å sette i gang den populære hinderløypen. Samtidig som alle hjelper til med å gjøre klart til leken, har Anna rukket å rydde vekk måltidet. Før barna er ferdig med første runde, hiver Anna seg med i løypa til full jubel blant de små. Det er god stemning i rommet, og alle koser seg på hver sin måte. Sofie på to år setter seg ned på en puff, og smiler lurt bort til Mari. Når Mari møter blikket hennes, hopper Sofie ned igjen, løper i rakettfart over gulvet til Mari og kaster seg i fanget hennes. Der blir hun sittende og koser seg i dialog med Mari.

Les mer →

Starten på noe stort.

Jeg har kjent deg helt siden du startet i barnehagen. Jeg husker din aller første dag i barnehagen, da du kom stabbende inn porten sammen med mamma og pappa, med din første barnehagesekk på ryggen. Dine første år på småbarnsavdelingen var vi sammen. Jeg husker du var så glad i dinosaurer. Du gikk alltid rundt med et par dinosaurer i hendene. Du satt gjerne i fanget og leste favorittbøkene dine. Vi leste bøkene om «Dinosauren Klumpen» og «Dinosauren Bø» om igjen og om igjen.

Les mer →

Hverdagsmagi på tur

Det var en periode jeg ukentlig gikk på faste turer i nærmiljøet med 3-4 store barn. Jeg jakter selv og synes det er fint med friluftsliv, skog og mark. Sammen med barn blir det enda mer spennende. For barn er til stede på en helt annen måte, og ser med sine ukritiske blikk. Klarer vi voksne å komme ned i barns høyde, på deres nivå og være til stede i øyeblikket, så kan vi oppdage "gull". Gylne øyeblikk hvor en ikke tenker på neste time eller neste dag, men der vi tar barns perspektiv. Vi visste ikke hvor, hvor langt eller hvor lenge turene skulle vare. Dette ble til mens vi gikk, og en av turene ble som dette;

Les mer →

Barnehagefaget er ferskvare – er det fordi det er så komplekst?

Etter å ha lest opp sine tanker og refleksjoner rundt barns medvirkning i barnehagen, ber studenten vår de ansatte på avdelingen om å si noe om hva og hvordan de både definerer at barn medvirker i vår barnehagen, og hvordan det kommer til syne i hverdagspraksisen. Det blir ofte litt stille i en sånn sammenheng. Noen holder litt igjen, for å slippe andre til. Andre vet ikke helt hva de skal svare, og noen blir tankefulle. Jeg skal ikke gå inn på barns medvirkning her, men heller rette blikket mot flere tema, og hva det er som gjør at det fortsatt er vanskelig å definere, etter 5, 10 eller over 20 års arbeide i barnehagen.

Les mer →

Med barns briller

«Magnus, se», en entusiastisk gutt på to år kontakter meg. «Se Magnus», gjentar ei jevnaldrende jente. «Trollet er under brua». Straks kjenner jeg en omfavnende varme i ansiktet. Sola står høyt i horisonten. En bekk strømmer gjennom sommerlandskapet. På den andre siden av Sjøskogbekken, ser vi grønt gress på en frodig eng. Uendelige beitemarker venter på å bli spist av. Vi skal som alle andre bukker, bli feite til vinteren. «Hvordan kommer vi oss over til enga?», spør jeg. «Vi må over brua», responderer et av barna. «Det tør jeg ikke», svarer et annet. «Gå over bekken!» sier et tredje. «Hvordan skal vi klare det, tenker dere?», spør jeg. Leken tar en kort pause samtidig som vi undrer oss.

Les mer →

Det gode smilet fra vinduet

«Jeg ser deg som du er» hører jeg syngende fra glade barn ute. Det er sovestund, og jeg er godt i gang med rutinevask over alle kontaktpunktene inne i barnehagen. I det jeg går bort for å vaske vindushåndtaket, ser jeg barna fra stor avdeling syngende og dansende rett utenfor. Jeg tar kluten og vasker i takt med rytmen, og hermer etter barna så godt jeg kan. Barna smiler, er stolte, og kommer nærmere vinduet for å vise meg dansebevegelsene til sangen ordentlig. Skal jeg være ærlig så gjør jeg bevegelsene helt feil, og tenker til meg selv at dette ser virkelig ikke bra ut. Likevel fortsetter jeg dansen på andre siden av vinduet, og får varme smil og latter tilbake fra barna.

Les mer →