Loading...
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!

Å lede seg selv og inspirere andre  

Kjære deg som har valgt å jobbe i barnehage. Du som jobber i nær relasjon til både barn og andre voksne. Du som vet hvor viktig det er å bidra til trygghet og forutsigbarhet i møte med andre. Her er noen råd og tanker om hvordan du kan motivere deg selv, og inspirere andre til det samme.

Hva ligger i uttrykket «Å skylde på andre»?  

Barnehagen vår er et trygt og inkluderende sted, der barna får prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna får daglig støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer, bli kjent med egne og andres følelser. De får oppleve glede og trivsel sammen med andre barn i hverdagsaktiviteter, lek og læring. Barn er relasjonsorienterte og meningsskapende, og de er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring og trivsel.

Det er dine personlige egenskaper som teller!  

Gjennomføringsevne handler om å agere – fra ord til handling – fullføre det en setter seg fore og har ansvar for. Sette seg spesifikke, motiverende, ambisjonsrike, relevante, tidsbestemte og enkle mål. – Vite hvorfor en gjør det en gjør- se sammenhengene – føle tilhørighet og få eierskap – jobbe sammen med andre mot felles mål og se meningen med det som utføres. Vite hva som gir energi og hva som dytter deg fremover, og hva som gjør at du holder ut og ikke gir opp tross motgang og støy. Det å tåle motgang – din motstandsdyktighet, er viktig på veien mot å gjennomføre de mål du har satt deg. Det å hele tiden strebe etter fremgang – ikke perfeksjonisme, aldri gi opp. Kvalitet er som oftest viktigere enn perfeksjonisme. Det skal være lov å feile.

Barnets magiske skattekiste, fylt med opplevelser, tanker og behov  

Det sitter langt inni meg. Behovet for å føle meg velkommen! Da blir jeg trygg og folder meg ut. Men hvis jeg opplever reservasjon, manglende interesse, skepsis, at noen tror de vet svarene for meg, da skjer det noe annet. Jeg stivner i kropp og pust, og jeg begynner å lage strategier for å overleve. Egentlig blir jeg utrygg, redd, lei meg – og litt sint...