Hopp til innhold
Jeg hører hva du sier...

Jeg hører hva du sier...

Jeg hører hva du sier, men hvorfor må jeg til stadighet forsvare barn som ikke handler til sitt eget beste? Barn som ikke aner konsekvensene av sine handlinger, og som i tillegg får skylda for uønska handlinger selv når det ikke er tilstede. Noen barn havner i denne fella. Alltid. Resultatet er ofte at barnet gjør dumme ting, og vi må hjelpe det å regulere seg selv. Ta vare på seg selv, og hjelpe andre til å forstå at det ikke er med vilje, men egentlig et ønske om å passe inn, et ønske om å få være med i gjengen. Å leke.

Jeg hører hva du sier, men hva er det med disse barna som vekker frykt og avsky hos deg? «Mitt barn skal ikke leke med dette barnet», kan vi høre. I barnehagen skulle jeg ønske at vi til enhver tid ble vist den tillit vi jobber så iherdig for å oppnå, men dette blir stadig vanskeligere. Jeg ønsker at vi skaper en hverdag fylt med lek, og i leken skjer ting spontant og ikke minst raskt. Vi skal dekke et stort antall behov. Hele dagen. Hver dag. Hele uka. Innimellom skjer det ting som ikke burde skje, men det er sjelden alvorlig og det har som oftest en grei forklaring.

Jeg hører hva du sier, men likevel får ikke barnet ditt lov til å leke med lille Ole fordi han har dårlig innflytelse og slår og biter. Hvem er det som skal bestemme hvem som skal leke med hvem? Jeg mener bestemt at ingen er bedre til å vurdere akkurat det enn barna selv. Barn velger selv, og noen ganger velger de å holde litt avstand til enkelte barn, fordi det kan gå en kule varmt i ny og ne. Men det varer sjeldent lenge. Leken overstyrer frykten for at noe leit skal skje. I trygge miljøer flyter leken, og den overskygger alt annet. Særlig der det er gode og nære voksne tilstede, og det er det stort sett hele tida, selv om vi ikke har øyne i nakken.

Jeg hører hva du sier, men jeg ber om tillit til å la barna avgjøre hvem de vil leke med. Jeg ber om tillit til å ta avgjørelser til det beste for alle barna i gruppa. Jeg hører hva du sier, men jeg må ta hensyn til alle barna, uansett. De skal leke, og jeg skal være der. Trøste og veilede når det trengs, ha ett ekstra øye på alle og sørge for at de har det godt. Verden er spontan, barna kan skade seg, oppleve uvennskap og erting, men de skal vite at jeg er der uansett. Jeg hører hva du sier. Vit at jeg respekterer det. Men stol på at vi jobber med dette hele tiden, og at hos oss kommer barnet først. Uansett. Alltid.