«Marie på 4 år har trukket seg vekk fra barnegruppen, sitter på ett bord og forsøker å tegne for å roe seg selv ned. Hun har vondt, det er for mye bråk på avdelingen. Hun hører vannkranen drypper på avdelingen, og hver dråpe føles som ett elektrisk støt i kroppen. Hun hører at ventilasjonsanlegget har en tikkelyd, mange stemmer surrer rundt, men hun får ikke med seg ett ord. Beskjeder fra voksne er umulig å få med seg.

Allerede i en alder av 32 har jeg funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor - en influenser! Jeg innser her ironien i at drømmen min høres ganske lik ut den til 14 år gamle jenter, og det er kanskje noe av problemet. Alle som hører ordet influenser går rett til rosabloggerne, men det er strengt tatt ikke annet enn en selvoppdiktet tittel for en følelse av viktighet.

Dagens politiske debatt i barnehagesektoren handler for mye om eierskap, og en idealisering av ideelle barnehager framfor andre private barnehager. Inkludert en idealisering av økonomiske rammebetingelser. Slik flere politikkere og medier fremstiller private barnehager for tiden, syns jeg er urimelig og har lyst til å belyse hvorfor.

Å være småbarnsforeldre er både nytt og utfordrende for mange, selv om dette er et av livets store gleder. Barnehagestart er også noe nytt, litt alvorlig og kan for noen, både små og store, oppleves som litt vanskelig.

Mange foreldre er i tiden før skolestart opptatt av hvordan de selv og barnehagen, kan forberede barna best mulig til skolen. Vi i barnehagen erfarer at foreldre da er mest opptatt av barnas ferdigheter og kunnskaper om bokstaver og tall. På spørsmål fra foreldre om når vi starter med skoleforberedelsene, kan jeg svare at det starter allerede når barnet begynner i barnehagen som 1-åringer.

Forskning viser at den første tiden i barnehagen for de minste er svært avhengig av at det opprettes god relasjon og tid for trygghet mellom ansatte og de små. At foreldre nå bes om å tilbringe mye tid i barnehagen, sammen med barna, og komme ofte på besøk før oppstarten, er en enorm motsetning til oppstarten vi forventet, for få år tilbake.

Moren sitter på gulvet med ettåringen plassert i fanget. Han har sin aller første dag i barnehagen. Forsiktig ser han rundt seg, utforsker rommet med øynene, men han rikker seg ikke fra morens trygge fang. De to små øynene er fulle av skepsis og nysgjerrighet. Han følger nøye med på meg. For han er jeg en fremmed og det er tydelig, men han smiler til meg og jeg smiler tilbake.

En treåring holder på å kle på seg i garderoben sammen med flere barn på samme alderen og et par ansatte. Jeg er vikar denne dagen og kjenner ikke barna så godt, men vi kommer godt overens mens vi holder på med påkledning mens vi synger. Stemningen er på topp. Gutten, la oss kalle ham Kristoffer, ordner og styrer med dress og støvler, og virker veldig konsentrert. Synge klarer han ikke med tunga som stikker litt ut av munnen, men han jobber og holder på. Helt til han begynner å strigråte.