Om relasjoner og sånn.

Hei dere!

Bare stikker kort innom for å si noen ting om barnehagefolk igjen jeg. Du vet de der blide, imøtekommende og serviceinnstilte folka som du snakker med hver dag. De som husker de tingene du fortalte dem for 3 uker siden og lurer på hvordan akkurat den greia der gikk.

Jeg stikker innom igjen for å minne dere på at det er noe spesielt med de folka. De som møter deg med forståelse og omsorg om du blir litt sur og sint fordi en forventning du hadde, kanskje ikke helt ble oppfylt. De som strekker seg så lange de er for at den forventningen skal bli oppfylt hver eneste gang heretter. Men også de som møter deg med forståelse og omsorg når du har en dårlig dag, og egentlig bare trenger litt omsorg og forståelse, selv om du kanskje akkurat lot den litt dårlige dagen din gå utover dem.

Jeg stikker innom bare for å minne deg på at de folka der. De er faktisk noen av de mest kompetente folka vi har i dette landet. Og det mener jeg ikke i et sånn markedsføringsperspektiv med en kul reklame eller annonse hvor man får noen barnehagefolk eller kjendiser til å si at vi har verdens viktigste jobb og sånn. Nei, jeg mener at de faktisk er noen av de mest kompetente folka vi har. Lurer du kanskje litt på hvorfor? Vent litt, så skal jeg fortelle det. 

De er relasjonskompetanseeksperter. Mange ganger uten å vite det selv, men det er der. Kanskje er det en egenskap som gjør at de trekker seg mot nettopp vårt yrke? Akkurat det har jeg ikke svaret på. I hvert fall ikke akkurat nå. For visste du det at mange av de folka er trent i å se etter det beste i folk? Å alltid se etter det sympatiske i et menneske? Du gjorde ikke det nei. Ikke så rart det. Vi vet det jo ikke alltid selv heller. Men barna deres vet det. De merker det. Det er derfor de ser på oss som sine beste venner hver dag i barnehagen.

Og visste du at de folka der er opptatt av familien din, fortiden din, fremtiden din, fritiden din og faget ditt? Fordi de vet hvor viktig det er for deg og barna som de er sammen med hver dag? Du gjorde ikke det nei, men barna vet det. De merker det. Og de lærer det.

Kanskje både du og jeg har noe å lære av det?