Tidlig innsats – la det bety noe!

Barnas advokat

Jeg er daglig leder i en barnehage, og ser et stort behov for å kjempe for barns rettigheter og rammene for barnehageansatte. Vi er barnas advokater tenker jeg, men det er ikke alltid vi får hjulpet så godt vi skulle ønske. Når de da går videre på skolen kjennes det vondt inne i meg for jeg lurer oppriktig på hvordan det vil bli for det barnet? Kom hjelpen i gang raskt på skolen? Fikk barnet den rette læreren som så dette barnets behov for støtte og veiledning på riktig måte? Hjalp det vi gjorde her? Kunne vi gjort mer her i barnehagen?

Når jeg sier vi har kjempet for barn, så er det akkurat det man gjør. Men veien til hjelpen for mange barn er lang. Det skal igjennom mange stadier, det skal observeres og dokumenteres, ha samtale med foresatte og iverksette tiltak, skrive rapporter til henvisning, vente på svar, vente på observasjon, vente på en sakkyndig vurdering, vente på at deres eventuelle tiltak settes i gang, for så å evaluere om dette er nok eller må vi videre? Månedene blir til år på veldig kort tid, og det er barna som får smake på konsekvensen. Hadde vi voksne godtatt det dersom det gjaldt oss? Det har jeg liten tro på. Så hvorfor skal det være greit for et barn?

Språkutvikling

Vi som jobber med barn vet at språket er viktig. Enten det er kroppsspråk, verbalt eller forståelsen av det. Liz Stratton bekrefter dette, og er tydelig på at språket er det viktigste elementet vi kan gi barna våre for å kunne utvikle kognitive og sosiale ferdigheter. Forskning hun har sett på i England, viser at utfordringer knyttet til språkkompetanse, i større grad kan påvirke senere skoleløp. Og at det viktigste virkemidlet for språkutviklingen er interaksjonene våre, og kvaliteten på dem. Hvordan foregår vår dialog med et barn? Er vi virkelig tilstede? Snakker vi like mye med alle? Er noen barn enklere å snakke med enn andre, og er de voksne reflekterte over dette og kan endre praksisen? Har vi nok kunnskap og er bevisste nok? Har vi gode nok rammer for å kunne gjøre dette best mulig?

Kompetanse i barnehagen

I takt med høyere krav har vi også fått høyere krav til kompetanse i barnehagene, og det vil vi se en positiv effekt av. Men når man ser på hva studentene skal igjennom av emner på barnehagelærerutdanningen, så er der fremdeles for lite om språkutvikling, barn med særlige behov, lederrollen i forhold til struktur og hvordan jobbe systematisk. Vi har behov for å lære om å se de barna som er gråsonen enda tydeligere. Bli enda tryggere på hvordan vi kan utføre vår jobb for å sikre en god kvalitet. Og ikke minst få hjelpemidler til å kunne vurdere vår egen kvalitet slik det gjøres i for eksempel England. FUS barnehagene er i gang med CLASS og ECERS, og det vil våre FUS barn ha veldig stor nytte av.

Edward Melhuish forteller om at det vi lærer før fylte 5 år vil ha størst betydning for hvordan resten av utviklingsløpet vil bli. Han kan vise til forskning og utregninger om hva det koster samfunnet å drøye med tidlig innsats til de blir 10 år og oppover, og hva de ville spart ved å sette inn nok ressurser i de første leveårene. Vi har rett og slett ikke tid til å vente på alle instansene. I mange tilfeller hører vi at barnet vil bli vurdert på nytt når det har begynt på skolen. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å stille en diagnose tidlig, og det er heller ikke nødvendigvis målet med en henvisning heller. Målet er å få god nok hjelp til et barn og barnets familie, raskest mulig, mens man utreder. Kanskje kunne vi fått ned behovet for spesialpedagogisk hjelp på skolen? Tenk så flott!

Vi skal sikre barna en god overgang til skolen, men skal ikke det gjelde alle barn? Vi trenger politikere som lytter, respekter og anerkjenner vår kompetanse og rolle i et barns liv. Lytter til forskning, og på bakgrunn av den investerer penger til økt bemanning gjennom hele åpningstiden og forbedrer utdanningen til barnehagelærerne. Da kunne vi sikret en «tidlig innsats» enda bedre.

Veien videre

Vi ønsker at statsminister Erna Solberg og statsråd Jan Tore Sanner, går sammen med barnehagene og kjemper for en bedre fremtid for våre barn. Slik at barnehagene har gode nok økonomiske rammer til å kunne gi økt tidlig innsats innenfor eget bygg. Hva ville det for eksempel bety for våre barn dersom man hadde en egen spesialpedagog utenfor grunnbemanningen som bare jobbet forebyggende? Tidlig innsats er viktig, og vi vet at vi kan bidra dersom de riktige økonomiske rammene kommer på plass, så kjære politikere, LYTT og SETT I GANG! Barnet er nødt til å komme først.