Har du svaret på dette 100 000 kr spørsmålet så del det med andre, eller kanskje ikke. For er det noe vi som jobber i barnehagen ser daglig så er det at det er stor variasjon på hva som ligger i begrepet «god matpakke» definert av matblogger, instagramere og matvareindustrien. Det vi kan si noe om er at de gode matpakkene ofte er de som kommer tomme hjem fordi ungene har spist de opp. Og skal jeg fortelle dere en hemmelighet, men da må dere ikke dele den med noen; de tomme matboksene er de som ikke har så mange valg. Ja, jeg sa det, «det enkle er ofte det beste», eller det er vel egentlig en butikk kjede som sa det først.

På vei hjem fra barnehagen hører jeg en 2 åring si, «mamma, vet du hva vi fikk i barnehagen i dag da?» Han ser forventningsfullt opp på mor og venter på at hun skal svare. «Nei, hva da?» svarer mor. «is» svarer 2 åringen stolt. «is på en helt vanlig mandag?» svarer mor mens hun smiler til gutten for ikke å drepe gleden hans. «ja, vi må jo kose oss litt!» svarer 2 åringen.

Det er tidlig tirsdag morgen på avdelingen. Vi har spist frokost. To barn titter inn på det ene lekerommet som er omdøpt til Kafé Bæ-bu. De dytter hverandre. Begge vil se inn gjennom det smale vinduet samtidig. Jeg setter meg ned sammen med dem og spør om de vil inn og leke på Kafé Bæ-bu. Svaret kommer med en gang: «JAAA!». Inne på kaféen begynner barna å arbeide. Vi løfter ned stolene fra bordet, finner frem kasseroller, leverposteibokser, mais, pepperkaker, melk og appelsinjuice. Alt som trengs for å lage en nydelig lunsj, servert på fat i alle regnbuens farger. Appelsinjuicen drikker vi gjerne fra kartongen. På den måten kan en sjekke at den smaker godt nok til å kunne serveres til de viktigste gjestene.

Mat og måltid er en stor og viktig del av barnehagehverdagen, for ikke å snakke om i livet vårt. Fra vi blir født, og nærmest til vi tar de siste åndedrag er mat stadige tema på våre lepper. Får barnet nok næring gjennom morsmelken? Hvilken grøt, og når kan barnet spise mer fast føde? På sykehjemmet eller eldresenteret er kanskje høydepunktene nettopp måltidene, frokost, lunsj og middag, når det ellers ikke skjer så mye. Og noen trenger også et mellommåltid. Det er stadig snakk om den lille får i seg nok mat, eller om bestemor får i seg nok næring, for å illustrere ytterpunktene.

Hva kan barnehagen gjøre for å fremme gode vaner, en større forståelse av hva vi putter i oss, matens opprinnelse og veien fra mat til måltid? Sjøskogbekken FUS barnehagen er nå i gang med å renovere kjøkkenhagen. Et prosjekt som involverer alle i barnehagen.

I dag sitter jeg til bords med de minste barna og prater med dem om maten de har i matboksen sin. Jeg har virkelig tenkt å bruke måltidet til å sette språkstimulering på agenda. Rett og slett bruke enhver anledning til å sette ord på alt barna er opptatt av, men også benevne farger, smak og konsistens. Jeg prøver å se og inkludere alle barna i samtalen. Barna er med på hver sin måte. Noen babler i vei, noen sier noen få ord, noen følger med mens de spiser, noen peker ivrig på hva de vil jeg skal benevne. Det er nemlig et par barn som har skjønt «leken»

Visste du at Barnehagen skal ivareta barnas lovfestet rett til medvirkning? Ansatte skal legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Men hva betyr egentlig dette for ditt barn? Og hva svarer du egentlig på når du krysser av under høstens årlige foreldreundersøkelse fra UDIR?

Å være småbarnsforeldre er både nytt og utfordrende for mange, selv om dette er et av livets store gleder. Barnehagestart er også noe nytt, litt alvorlig og kan for noen, både små og store, oppleves som litt vanskelig.