Loading...
Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Matboks til besvær

Matboks til besvær

Mat og måltid er en stor og viktig del av barnehagehverdagen, for ikke å snakke om i livet vårt. Fra vi blir født, og nærmest til vi tar de siste åndedrag er mat stadige tema på våre lepper. Får barnet nok næring gjennom morsmelken? Hvilken grøt, og når kan barnet spise mer fast føde? På sykehjemmet eller eldresenteret er kanskje høydepunktene nettopp måltidene, frokost, lunsj og middag, når det ellers ikke skjer så mye. Og noen trenger også et mellommåltid. Det er stadig snakk om den lille får i seg nok mat, eller om bestemor får i seg nok næring, for å illustrere ytterpunktene.

Matboksen

Da jeg startet å jobbe i barnehage for første gang, i 1991, hadde alle barn med seg matbokser som foreldre hadde gjort klart før de ble levert. Matboksene lå i sekkene, og ble samlet inn når barna var kommet, og lagt inn i avdelingens lille kjøleskap. På ettermiddagen ble det ofte servert en fruktbit etter at barna hadde spist resten av matpakka si. Noen fikk kanskje et ekstra knekkebrød om de gikk tomme, for det stod ofte en pakke i skapet, i tilfelle et barn som sagt var mer sulten, eller kom uten mat, av ulike årsaker. Jeg kan ikke huske at det var så mange spørsmål rundt mat og måltid den gangen. Ikke så mye om allergi og intoleranse heller, for den sakens skyld? Mulig jeg husker feil, men kanskje handlet det om at foreldrene den gang visste hva som var i matboksen da barnet ble levert, og så hva som var igjen da det ble hentet. Og i tillegg hadde jo foreldre laget det, og dermed ikke bare kontroll på mengde, men også å hva barnet skulle spise. Så om noen ikke tålte noen matvarer, så ble dette forberedt og mindre synlig. Jeg vet også at forskning peker på en økning i allergi og intoleranse, men det skal jeg ikke drøfte videre. Det hendte sikkert at barn spiste litt lite, eller litt mye, og at foreldre og ansatte drøftet temaet, men som et problem? Jeg tør påstå at det var i mye mindre grad enn jeg opplever i dag.

I år 2000 startet jeg i ny jobb som leder for en mindre barnehage enn jeg jobber i idag, og der opplevde jeg det samme. Barn hadde med matboks som inneholdt mat til både frokost, lunsj og litt rester til 14-maten (populært kalt to-maten). I tillegg fikk de melk og frukt i barnehagen. Foreldre betalte en sum hver måned i matpenger, slik at dette gikk til å dekke kostnader for melk og frukt, og en gang i uka tilberedte vi «varmmat» i barnehagen. Varmmat skulle være en pedagogisk aktivitet, hvor barn fikk være med å handle, og tilberede maten de skulle ha til lunsj, og slik er det også i mange barnehager i dag. Barns medvirkning synliggjøres ofte gjennom aktiviteter på kjøkken som dreier seg om mat og måltid. Barn som får erfare måleenheter gjennom å bake boller, lussekatter og kanskje en kake, og til jul baker vi jo pepperkaker! De må sortere bestikk, kniver og gafler, og dekke bordet med asjett til måltid, og så er det jo det store ryddetemaet. Rydde opp etter seg, matavfall i bøtta og annet i restavfall, sette kopp og asjett i oppvaskmaskin, og vaske hender – ren rutine.

Alle disse aktivitetene knyttet vi opp til fagområder som bl.a. var rettet mot matematikk, teknikk, natur, dyr (hvor får vi all maten vår fra?). Vi må følge tekst og oppskrifter, bruker bilder til å lage menyer som barn er med og komponerer, og det viktigste er jo å kunne samarbeide med andre, så vel som å arbeide noe selvstendig. Vel, jeg kunne skrevet så mangt. Dette er ganske likt som i dag, og så har sikkert mye rundt mat og måltid utviklet seg også på det pedagogiske planet – forhåpentlig. Men jeg har fått noen tanker etter erfaringer jeg har gjort meg den siste tiden – nå som koronapandemien har skapt en del utfordringer for oss i barnehager, og truet vår normale og praktiske hverdag. Og jeg lurer faktisk på om noe var bedre før?

Matpakken som forsvant

Jeg har erfarne, kompetente og svært reflekterte ansatte ute på avdelingene, og jeg er privilegert, fordi de observerer, drøfter, reflekterer og diskuterer, og i stor grad dreier det seg om hva som er «barnets beste» og hvordan det vi tilrettelegger for «setter barnet først» slik vi sier vi skal, eller hvordan det kanskje ikke gjør nettopp det. Fratar vi barna noe her? Jeg nærmer meg poenget. Jeg var heldig å få starte opp Bisjord FUS barnehage sommeren 2008, og da vi flyttet inn i nytt bygg året etter, hadde vi en ordning på 3 måltid som forberedes og serveres av ansatte i barnehagen. Ergo matpakken forsvant! Foreldre betalte matpenger månedlig, som er tenkt at skal gå i 0, det vil si at barnehagen ikke skal sitte med overskudd av penger på dette budsjettet, og det kan jeg love – at definitivt ikke skjer.

Matpengebudsjettet er en stadig diskutert post. Både i hva som serveres av tørt og vått, kaldt og varmt, men også kostnader som ofte, eller alltid overskrides. 350 kr for full plass. Regner vi 20 dager i barnehagen hver måned, blir det 17,5 kroner pr dag. Og la oss si at de aller fleste barna spiser minst 2 måltid pr dag fordi ikke alle spiser frokost, og noen går hjem før to-maten. 8,75 kr skal altså dekke et måltid for et barn pr dag, og da skal det inneholde en balansert og sunn kost, med brødmat, pålegg, melk, grønnsaker og frukt. Og i vår barnehage har vi virkelig fått «dreisen» på å holde kostnader et relativt balansert nivå, men det gir jo også utslag i hvordan vi må bestille varer, hva vi bestiller og hva som da serveres. Det er ikke rom for varme måltider hver uke, men det er det heller ikke kapasitet til. Skal komme litt inn på det etter hvert. Det er heller ikke prisen jeg vil trekke fram, men det er også en del av det store bildet når det kommer til mat og måltid i barnehagen.

Koronamatpakker

Jeg skal nå til poenget du sikkert venter på. Korona har tvunget oss inn og ut av rødt og gult nivå og inn og ut av ventekarantener, testing og karantenetid for nærkontakter, og periodevis større frafall av personale pga det nevnte. Heldigvis har så langt ingen av våre barn og ansatte vært smittet (bank i bordet). Men både på rødt nivå og en ventekarantene nå nylig, har vi valgt å be foreldre ta med matboks, fylt med mat til lunsj og to-mat. Dette har vi gjort for å lette på oppgavene de ansatte står i hver dag. Vi har ingen kjøkkenassistent eller kokk som bestiller matvarer, som rydder i kjøleskap og som forbereder, tilbereder mat eller rydder opp for oss. Dette må de ansatte sørge for – tre ganger hver dag. Og vi erfarer at det ikke alltid er enkelt å ha med barn å tilberede eller rydde, fordi de ikke vil, det blir fort ferdig, men også fordi det er krevende å få matvarer på plass i kjøle og i varm oppvask inn i skuffer og skap (helst så fort som mulig fordi vi skal gjerne rekke 3-4 runder i maskinen for å få at unna etter et måltid. Jeg bestiller store deler av matvarer og andre varer fra leverandører, men noen må jo ta imot, og rydde opp, sette ting på plass som leveres i traller, kurver og på paller. Det gjør de ansatte, mens den tida da går bort fra tida med barna.

Jeg forstår foreldrene i dag godt. De er vant med denne ordningen. De har kanskje ingen erfaring med matboks og matpakke? Jeg trodde egentlig vi nordmenn var litt gode på matpakka? Men nå er det nesten ingen barnehager igjen som ikke serverer måltidene eller har egen kjøkkenhjelp eller kokk, og da blir det uvant å lage matboks til minsten. Det er også travelt å lage matpakker til mange, og siden mat er et tema som vi erfarer mye dilemma rundt, et tema som stadig uroer og bekymrer foreldre, og som vi må berolige, så kan jeg forstå reaksjoner.

  • Må vi betale matpenger når vi har med matboks?
  • Det er vanskelig å rekke å lage frokost før levering..
  • Jeg vet ikke hva jeg skal putte opp i?
  • Skal jeg ta med en boks for hele dagen, eller en til hvert måltid?
  • Det blir så vanskelig med matboks når det er så vanskelig med matboks fra før…
  • Mitt barn vil sikkert bli misunnelig på andres matboks, barna er jo vant til å få servert fra samme bord

Den spennende matboksen

Kommentarene og spørsmålene hagler, foreldre blir frustrerte, og mitt poeng er ikke nå å henge ut foreldre på noen måte, men å beskrive reaksjonene på denne midlertidige endringen av en vane, en rutine og sikkert et gode. For hva er det vi ser i barnehagen når barna kommer med egen matboks? Barna kommer stolte med boksen sin og leverer den i kurven. Boksene blir oppbevart i kjøleskapet og hentet når barna er klare til måltid. De kjenner umiddelbart boksen igjen, ofte før vi rekker å se etter navnlapp (som iblant mangler). Og de lærer seg å kjenne igjen matboksen til vennen sin. Så er det å åpne og kanskje har de selv vært med å fylle opp med innholdet, kanskje ikke. Dagens overraskelse. Noen litt snurt? Ville ikke ha på leverpostei, ville ha ost. Før i tiden byttet gjerne barna en halv skive brød med hverandre, hvis de så noe den andre hadde som den ikke ville ha. I dag gjør de ikke det, av bl.a. hygieniske årsaker. Men for en måte å lære seg å bry seg, vise omsorg på?

Vi erfarer i stor grad at barna spiser. Vi slipper å fortelle mye om det til foreldre, fordi de ser hva som er igjen i matboksene når de kommer hjem. Og vi må iblant be om at mamma eller pappa legger i ei skive eller to til, for poden er ganske så sulten gjennom en lang dag med lek og aktiviteter sammen med vennene sine. Opplevelser, erfaringer og lek krever energi til hjernen. Kanskje mer i barnehagen enn hjemme? Og merkelig nok så aksepterer barna veldig så raskt at de ikke har «lik» mat. De viser oppmerksomhet til hverandres matbokser, og de snakker sammen om hva de har i boksen, og på brødskiva og hva de skal be mamma putte opp i boksen i morgen. Et hav av forskjellighet, og et like stort hav med aksept.

Matpakke vs. mattilbud

Det blir mer tid for den ansatte rundt bordet å snakke med barna om det som er i boksen, eller hva de spiste hjemme til middag i går, eller hva bestemor er så god til å bake og som smaker så utrolig godt. Det er mer tid til gode samtaler og gode opplevelser, til ro og til at barn ikke trenger å sitte å vente i en evighet, for å få hjelp. Men så er det jo også god trening i å vente, i å få lov å prøve selv, be om smør, pålegg og fortelle hva den ønsker skal sendes videre. Det er supert å lære seg å smøre brødskiva si selv, så jeg er absolutt for at barn skal få lov å erfare det i tidlig alder. Men hva lærer de mest og best av? Jeg tror ikke det finnes noe fasit, men jeg er tilhenger av variasjon. Jeg er tilhenger av å tenke ressursorientert, og særlig når det gjelder hva ansatte i barnehagene bruker tiden sin på, og med hvem.

Når dagens foreldre i barnehagen, er barn jeg har hatt i barnehagen for 20-30 år siden, så skjønner jo jeg også at verden endrer seg, at samfunnet krever andre ting enn før. Men betyr det at metodene vi benyttet før er byttet ut med bare gode, nye? Eller er det rett og slett et resultat av konkurranse, markedsføring og nyskaping? Eller er det kanskje helt andre samfunnsmessige faktorer som har en betydning?

Jeg som har andre erfaringer enn mange av dagens foreldre, undrer meg litt over disse reaksjonene, og da er jeg en som søker svar eller årsaker for å forstå. Og denne gang gikk undringen over matbokser. Det kunne like gjerne vært andre sider ved det å være forelder, men det får komme siden en gang. Vi er endelig ute av ventekarantene, tilbake til «normalt» gult nivå OG barn slipper å ha med seg matboks i barnehagen. De ansatte bretter opp ermer som de alltid gjør, og finner rom til å gjennomføre dagens tre viktige måltid. Bon appetit!

Relaterte artikler

Er vi treige når vi bruker lang tid ved måltidet?

Klokken er halv 12 og vi er klare til å sette oss ned ved bordet. Bleiene er nye, køen på toalettene er borte og hendene er gullende rene. De som treffer oss...

Les mer →

«Uten mat og drikke, duger helten ikke»

Det er virkelig lykke blant barna i barnehagen når de får hjemmelaga tomatsuppe med makaroni. Barna elsker tomatsuppe, men mange ser ikke helt gleden rundt...

Les mer →

SmartMat oppskrift: Fiskepakker

Denne retten er perfekt på tur! I stedet for pølser legger du fiskepakker på rist over bålet eller grillen.

Les mer →

SmartMat oppskrift: Grønn smoothie

Smoothie er en flott måte å få i små kropper grønne blader. Ingefær styrker tarmfloraen, demper bittersmaken fra bladene, og gir smoothien en frisk smak.

Les mer →

Kristiansands største barnehage med Norges største kake?

Det nye bygget til Vågsbygd FUS barnehage i Kristiansand, åpnet med brask og bram fredag 24.juni, med selveste ordfører Harald Furre til stede.

Les mer →