Hva er en god matpakke?

Har du svaret på dette 100 000 kr spørsmålet så del det med andre, eller kanskje ikke. For er det noe vi som jobber i barnehagen ser daglig så er det at det er stor variasjon på hva som ligger i begrepet «god matpakke» definert av matblogger, instagramere og matvareindustrien. Det vi kan si noe om er at de gode matpakkene ofte er de som kommer tomme hjem fordi ungene har spist de opp. Og skal jeg fortelle dere en hemmelighet, men da må dere ikke dele den med noen; de tomme matboksene er de som ikke har så mange valg. Ja, jeg sa det, «det enkle er ofte det beste», eller det er vel egentlig en butikk kjede som sa det først.

Men hva er egentlig en matpakke?

Søker du på dette begrepet på Store Norske leksikon får du opp følgende: 

Matpakke er et kaldt måltid, vanligvis i form av brødskiver med pålegg, som enten er pakket inn i papir eller ligger i matboks, og som er beregnet på å spises utenfor hjemmet (SNL).

Søker du på matpakker på Google i dag så kommer det opp 61 100 resultater, og de åtte første treffene handler om hva en matpakke bør og skal inneholde, og det følger med masse bilder av hvordan dette danderes i matboksen som har så mange rom at det nesten ser ut som en verktøykasse. Det er bare en liten hake, ingen av disse innleggene, artiklene eller Instagram postene er laget av barna selv.

Nå skal ikke jeg kritisere noen, men jeg har jobbet i barnehage siden 2010, har selv barn som nå er blitt voksne, og har sett endringer i matpakkene som sendes med til barnehagen. Tidligere så var det noen brødskiver eller knekkebrød med pålegg på, og kanskje en banan eller et eple. 

Jeg husker selv fra jeg var liten, jeg hadde en matboks som jeg hadde med hver dag. Den var oransje, med sorte klips for å kunne holde seg lukket, også var det plass til to dobbeltdekkere. Jeg husker også at jeg hadde det samme pålegget hver dag, det var leverpostei og gulost. På fredager slo mamma og pappa til med “hapå” eller sjokoladepålegg på en av skivene. Dette har jeg videreført til mine barn også, men jeg skal også si at jeg ble revet med i matpakkejaget hvor matboksen besto av flere rom som skulle fylles opp med alt mulig. Det var kuttede agurkskiver formet som hjerter og stjerner. Det var brødskiver formet som bamser eller wraps fylt med grønnsaker, kremost og laks, kanskje til og med en yoghurt med en liten boks med korn eller havrefras ved siden av, og så litt kjeks eller små ostepinner og salamipølser som var pakket inn i plast. Valgene var mange og det var ofte gode og ernæringsmessig gode valg, men det var nettopp det- det var for mange valg. Matboksene kom urørte hjem.

Min eldste sønn satte ord på det etter hvert og han sa at det er som å være på hotell og stå ved en buffet og ikke helt vite hvor du skal begynne, det er nesten litt sånn at man gir opp før man har begynt. Det var da jeg hoppet av matpakkejaget, og gikk tilbake til det jeg vokste opp med, enkel matpakke med brødskiver og pålegg samt en frukt ved siden av- da var plutselig matpakkene tomme og jeg kunne senke skuldrene fordi jeg visste at barna mine da hadde spist i løpet av dagen. 

Barns matvaner

Ser man tilbake i tiden på 1990 og 2000-tallet var det stor bekymring rundt barns matvaner, og da spesielt de barna som ikke spiste frokost eller hadde med matpakke på skolen. Det ble gjort en undersøkelse blant ungdommen rundt hva de ønsket å spise, og da sto matpakka sterkt og mange sa de spiste medbrakt hver dag. Det viste seg også at den vanligste matpakka var det mange ville kalle enkel; to-tre brødskiver og gulost, pluss litt frukt og grønt. Varmmat var noe som ikke sto øverst på ønskelisten til ungdommen (SNL). Nå er det sikkert litt rart at jeg trekker inn dette her, når jeg jobber i barnehage, men det har en hensikt og en sammenheng. For matglede skapes i barnehagealder. Hvis vi ser på mat i barnehagen, så er en av hensiktene at vi skal fremme matglede hos barna og skape gode matvaner så tidlig som mulig. Barna skal få i seg næring, slik at de orker å være sammen med andre og holde på med aktiviteter og være i relasjoner med andre mennesker og verden rundt seg, men det skal og oppleves godt og de skal ha det bra under måltidet. Er det å tilby mange ulike valg i en matpakke med på å skape en positiv opplevelse av måltidet? Eller kan det ha motsatt effekt? At valgene blir så mange at noen barn gir opp og velger å ikke spise? 

Når barn ikke spiser noe så vet vi at det vil ha en effekt på barnas evne til å være i relasjoner, leke og lære i løpet av dagen, fordi batteriene deres er tomme. I FUS har vi satt oss som mål å skape matglede gjennom riktig og sunt kosthold. Dette er ikke noe vi klarer alene, vi må gjøre det i samarbeide med foresatte. Gjennom dialog, refleksjoner og erfaringer så tror vi at vi skal få til dette. For vi følger barnas utvikling sammen- fra de er små individer som vokser seg større, som leker høyt og lavt, som leker og lærer hverdag gjennom egne erfaringer- disse små superheltene må få fylt opp batteriene sine slik at de har overskudd til lek og læring hver dag. 

Send skuldrene

I FUS barnehagene så setter vi Barnet først, og det gjør jo selvfølgelig også dere foreldre. Det kan vi alle enes om- at alt vi gjør er basert på at barna skal ha det bra. I barnehagen er vi opptatt av at barn skal få nok byggeklosser, mat som hjernen og kroppen trenger for å vokse og utvikle seg. Min oppfordring til foreldre der ute er å senke skuldrene når det kommer til matpakkene de sender med i barnehagen, de trenger ikke være fylt til randen med mange ulike valg, eller være formet som hjerter, bjørner og blomster, men dette er valg som foreldre selv må ta. Jeg har møtt foreldre som sier de ønsker full kost i barnehagen, for da slipper de å stresse med hva de skal legge i matpakka og at de må kutte opp frukt og grønt i ulike former, og jeg kan forstå dem for jeg har vært der selv.

I 2021 gjennomførte Norstat en undersøkelse på vegne av opplysningskontorene for landbruket som tok for seg matpakker og matpakkepress. 4 av 10 mente at det er mye press og mas rundt det å lage «gode» matpakker. Hvem er det som skaper dette presset? Er det vi i barnehagene, er det samfunnet, er det matvarekjedene, er det sosiale medier eller er det en kombinasjon? Jeg tror at dette er mer komplekst og at det henger sammen med endringene i samfunnet. Det er så mange som skal mene noe om alt, og som foreldre kan man lett bli litt forvirret, usikker og kanskje litt oppgitt over at man føler man må følge med på alle trender som kommer, jeg vet at jeg ble det på et tidspunkt. Eller at man må følge rådene som kommer fra kjendiskokker, matvaregiganter og influensere som tjener godt på at vi foreldre klikker, liker og følger deres råd. Hvorfor er det blitt slik?  Det vi i FUS er opptatt av er å skape matglede og gode matvaner for barna i våre barnehager. Næringsrik mat som inneholder nok av de gode byggeklosser som sikrer en optimal utvikling av hjernen og kroppen. For å sikre dette jobber alle FUS barnehagene etter SmartMat prinsippet når vi setter sammen måltider. Det aller viktigste her er å skape et sosialt samspill rundt måltidet, hvor barna opplever fellesskap, mestring, glede og gode samtaler- og da trenger de små superheltene våre mat i kroppen. 

Er det enkle ofte det beste?

Før var det ikke noe digitalt univers som fortalte hva som var riktig eller galt, det var ingen som sa noe om at for å være gode foreldre så måtte man ha en matpakke med fem valg, og det skulle deles opp i alle mulige figurer- det var ikke noe konkurranse om å lage den mest spennende matpakka. For det er nettopp det jeg tror er noe av årsaken til dette matpakkejaget, alt i dag er en konkurranse. Det konkurreres om å ha nye eller flere ting enn naboen, eller være mest kreativ på alle mulige fronter. Da vil jeg legge opp til en annerledes konkurranse, konkurransen om å senke skuldrene og gi færre valg- tar du utfordringen? Jeg har tatt den, og jeg ser at det fungerer. 

Jeg vil slå et slag for de matpakkene som kommer tomme hjem. Jeg vil slå et slag for at foreldre kan senke skuldrene og puste med magen og tenke at de tar gode valg for barna sine når det kommer til matpakka. Jeg vil slå et slag for at det enkle er ofte det beste. Alt barna trenger er at vi gjør så godt vi kan, og godt nok er det nye perfekte.