Har du svaret på dette 100 000 kr spørsmålet så del det med andre, eller kanskje ikke. For er det noe vi som jobber i barnehagen ser daglig så er det at det er stor variasjon på hva som ligger i begrepet «god matpakke» definert av matblogger, instagramere og matvareindustrien. Det vi kan si noe om er at de gode matpakkene ofte er de som kommer tomme hjem fordi ungene har spist de opp. Og skal jeg fortelle dere en hemmelighet, men da må dere ikke dele den med noen; de tomme matboksene er de som ikke har så mange valg. Ja, jeg sa det, «det enkle er ofte det beste», eller det er vel egentlig en butikk kjede som sa det først.

Du sitter på lekeplassen med barna dine, to naboer og deres barn. Dere har hengt sammen siden dere var i barselgruppe sammen, og bor i ett område med mange andre barnefamilier. Dere skravler om barnehagen og annet i hverdagen. En annen familie fra barnehagen går forbi, dere viser ingen tegn til å ønske dem velkommen til dere og sier ikke «hei», men en av naboene forteller at hun har hørt at det foregår litt av hvert i den familien. Hun forteller om foreldre som krangler, og om barnet deres som ofte utagerer i barnehagen eller på besøk hos andre. De skal i hvert fall ikke invitere det barnet i bursdag, da vil jo barnet ødelegge festen. Dere skravler ivrig i vei, og barna deres leker rundt dere.

I dagens samfunn ser vi en økende trend om å synliggjøre hverdagstematikk om barn, og vi som jobber i barnehage har mye erfaring og kunnskap på hva som skaper en god hverdag for barn. Vårt bidrag til denne bloggen gjør vi med stor glede og en stolthet av å sette vår livsviktige jobb på agendaen.

Det er lunsjtid på en småbarnsavdeling i en FUS barnehage, og jeg er så heldig at jeg får observere samspillet som utspiller seg mellom ansatte og barna denne vintermorgenen. For å kunne observere på best mulig måte bruker vi i FUS observasjonsverktøyet CLASS. Jeg er en CLASS observatør og skal gjennomføre en CLASS observasjon.

Det er lunsj, og i dag er det varmmat som står på menyen på Store basen. Allerede ved frokost spør et barn meg om hva det er til lunsj, jeg svarer at det er torsk, poteter og ertepuré. Fortvilelsen i øynene til barnet kommer med en gang. Så er det lunsj, og alle barna sitter ved de bordene de skal sitte. Barnet som har vist fortvilelse over varmmaten i dag, sitter nå og gråter ved bordet sitt og ser ikke ut til å takle disse følelsene på egenhånd.

Barnehager er definitivt blitt et offer for politikk, og jeg lurer på om vi noen gang vil klare å få en forankring i vårt samfunn, om at barns oppvekstvilkår vil være avgjørende for framtida. Jeg kjenner iblant på en maktesløshet, men jeg bare må kjempe denne kampen. Barna i FUS Barnehagene trenger meg, nå mer enn noen gang! Som faglig rådgiver i FUS ønsker jeg å bidra til å fortsette å utvikle barnehager med høy og likeverdig kvalitet for hvert eneste barn. Jeg har definitivt ikke tenkt til å gi meg! Barna skal møte kompetente voksne i FUS barnehagene, men jeg er redd for at jeg blir stoppet av de politiske strategiene.

På vei hjem fra barnehagen hører jeg en 2 åring si, «mamma, vet du hva vi fikk i barnehagen i dag da?» Han ser forventningsfullt opp på mor og venter på at hun skal svare. «Nei, hva da?» svarer mor. «is» svarer 2 åringen stolt. «is på en helt vanlig mandag?» svarer mor mens hun smiler til gutten for ikke å drepe gleden hans. «ja, vi må jo kose oss litt!» svarer 2 åringen.

Min fasinasjon og ønske om å lære mer om veiledning, har de siste fem årene økt kraftig. Dette på bakgrunn av verdien jeg så av veiledning i samsvar med min jobb som leder i barnehage. Etter at jeg begynte på veiledningsstudiet, har jeg spesielt sett viktigheten av gruppeveiledning som en del av barnehagens utvikling. Samtidig som 1 til 1 veiledning brukes aktivt i dialog med enkeltpersoner, med tanke på utvikling av arbeidstakeren og studenter. I barnehagebransjen har det dessverre ikke vært så stort fokus på utvikling av ansatte. Tanken er mer at man skal få de ansatte til å fungere, men i liten grad hvordan. Det var ofte de «vanskelige samtalene» som var utfordrende i hverdagen. I enkelte ganger valgte man å ikke ta disse. Noen ganger tok man dem, men da uten å la motparten få lov til å komme med innspill.