Går barnet mitt i en barnehage av høy kvalitet?

Kvalitetsbegrepet er noe vi bruker ofte i FUS barnehagene. «Vi ønsker å være en høykvalitetsbarnehage» sier vi og det er målet vi hele tiden jobber mot. Vi vet nemlig at i perioden barnet er mellom 0 og 5 år er den perioden i livet som er desidert viktigst for hjernens utvikling. I disse årene er barnets hjerne som en svamp, og den er supermottakelig for ytre stimuli og påvirkning. Når barnet tilbringer så stor del av sine seks første år i barnehagen, så er det klart det er viktig at vi tilføyer disse barnehjernene omsorg og stimuli av høy kvalitet.

Trenger barna et nytt klatrestativ eller gode ansatte?

Den norske barnehagesektoren har en tradisjon for å drive med selvevaluering og foreldreevaluering. Barnehagene har tradisjonelt sett vurdert selv om kvaliteten de leverer er god nok, og de bruker selvevalueringen opp mot foreldrevalueringen som blir gjort gjennom UDIR sin brukerundersøkelse. Da kan man stille seg spørsmålet: Er dette egentlig godt nok for å måle selve prosesskvaliteten i barnehagen? Spesielt når vi vet hvor viktig disse årene i barnehagen er for hvert enkelt individ? 

For i barnehagene skiller vi mellom to kvalitetsbegrep. Det er strukturkvalitet og prosesskvalitet. Strukturkvaliteten handler om rammene barnehagen har. Det kan være lovverket, bemanningsnormer eller selve barnehagebygget. Ting man ikke alltid får gjort så mye med. Prosesskvaliteten handler om de prosessene som skjer mellom menneskene i barnehagen vår. Mellom barn og barn og barn og ansatte. Det spiller faktisk ingen rolle om strukturkvaliteten er god, at man serverer nydelig mat eller har en ny og flott barnehage hvis det ikke foregår gode mellommenneskelige prosesser med barna. For barnas hjerne trenger ikke nytt klatrestativ eller nyoppussede avdelinger hvis ikke det er ansatte der som vet hva god prosesskvalitet innebærer, eller har kunnskap og evne til å skape kvalitet for hvert enkelt barn.

For at barna skal få ett best mulig utgangspunkt fra oss trenger de å møte ansatte som er varme, inkluderende og nysgjerrige. Ansatte som bader barna i språk, som stiller de åpne spørsmålene og som utfordrer barna til å tenke, resonere og reflektere. Barna trenger ansatte som legger til rette for meningsfulle aktiviteter som gjør barnehagen til ett godt sted å være og som bidrar til vennskap, inkludering og økt lekekompetanse. De trenger ansatte som anerkjenner følelsene deres, som vet viktigheten av å stå i følelsene sammen med barna, og som tåler hele barnets følelsesspekter. Ansatte som hjelper de med å regulere seg og gir de de verktøyene de trenger for å mestre det selv senere. 

Så når sektoren har tradisjon for å drive med selvevaluering, hvordan kan man da være sikker på at barnehagen til akkurat mitt barn leverer ett tilbud av høy kvalitet? De ansatte sier kanskje at de gjør det, men hvordan kan vi vite at de får det til?

Hvordan vet vi egentlig om kvaliteten er god?

Uavhengig av sektor, så har vi som arbeidstakere en tendens til å vurdere oss selv ganske høyt på interne medarbeiderundersøkelser. Vi svarer at vi er gode på å gi kollegaer konstruktive tilbakemelding, vi strekker oss langt og vi gjør en god jobb. Paradokset er at vi også vurderer det til at vi for eksempel selv ikke mottar like mye konstruktive tilbakemeldinger. Alle gir, men ingen får. Når det er tendensen arbeidstakere viser, hvordan kan vi da være trygge på at selvevalueringen av prosesskvalitetene som foregår i barnehagen vår er god nok? Er det nok at vi sier det selv? 

Det er derfor vi mener det er konstruktivt å bruke en ekstern vurderingskilde som ett supplement til både egenvurderingen og foreldrevurderingen, og det er der arbeidet vårt med CLASS kommer inn.

Et verktøy som setter ord på det som er viktig

CLASS har for oss vært en god måte å få en ekstern vurdering av kvaliteten i barnehagen vår på. Hvert år kommer det pedagoger utenfra som er sertifisert til å observere prosesskvaliteten i en barnehage ved bruk av CLASS observasjonsmanual. De kommer, observerer og vurderer de prosesskvalitetene som foregår på avdelingene. Om huskestativet er nytt eller gammelt ser de ikke på. Hvordan er de ansatte i samspill med barna i huskestativet, det er det som betyr noe. Hvordan møter de ansatte barna? Hvordan er barna med hverandre? Blir alle sett? Hvordan jobbes det med språk og læringsstøtte? Er de ansatte sensitive i møte med barns følelser? Blir alle barn inkludert? Blir det tilrettelagt for læring? Gjennom disse observasjonene blir det gjort en veldig god jobb med å identifisere kvaliteten på en avdeling, og vi sitter igjen med en rapport som peker oss i riktig retning for videre arbeid.

Å skape et godt fundament for barnets vei videre i livet

Målet er jo ikke nødvendigvis å få høyest score på en rapport, men å få presise og konstruktive tilbakemeldinger som gjør at vi kan utvikle oss og levere ett enda bedre tilbud av høy kvalitet til barna våre. Vi må lære og utvikle oss slik at vi er godt rusta til det viktige samfunnsmandatet vi har; Å gi barna omsorgsfull, lærende og utviklende stimuli, og gi de ett skikkelig godt fundament når de tar fatt på videre utdanningsløp og livet videre. Og når man har en så viktig jobb som påvirker andre menneskers liv nytter det ikke med synsing.