Loading...
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Hva er Trygghetssirkelen og hvorfor er den viktig for barnet mitt?

Hva er Trygghetssirkelen og hvorfor er den viktig for barnet mitt?

I disse dager er det flere barn som venner seg til å gå i ny barnehage. Kanskje de har startet for aller første gang, eller begynt i en ny barnehage med helt nye barn og voksne å forholde seg til. For at barna skal bli trygge og knytte bånd til nye omsorgspersoner, bruker vi Trygghetssirkelen. Men hva er egentlig Trygghetssirkelen? Og hvordan hjelper den barnet ditt når det starter i barnehagen?


Dere som jobber i barnehager rundt om i Norge har «Den mest høytliggende andre plassen», slik startet Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson sitt foredrag.  Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson er begge psykologspesialister og ledere for Tilknytningspsykologene (tilknytningspsykologene), og de er kursholdere for Circle of Security International. Barnehageansatte er ofte mest sammen med barna i deres våkentid, og aller mest sammen med de yngste barna da de er ofte lengst i barnehagen. De ansatte har derfor en meget viktig jobb i å koble seg på og logge på barnas emosjoner og behov for å være en trygg havn for dem. 

 «Den mest høytliggende andre plassen»,  tygg litt på den! For det er et stort ansvar å bære, noe som alle ansatte i FUS barnehagene tar på alvor hver eneste dag, år etter år. Derfor er ikke bare slagordet til FUS «BARNET FØRST», det er også vår felles kompetanseheving i alle 184 barnehager, da vi alle vet hvor viktig gode, trygge relasjoner er for barns utvikling. 

Viktigheten av å knytte sterke bånd til omsorgspersoner

Vi i FUS er godt kjent med trygghetssirkelen, Circle of Security (COS), da vi vet at tilknytning handler om de sterke følelsesmessige båndene barn knytter til sine nærmeste omsorgspersoner, og dette er tett knyttet sammen med barns emosjonelle utvikling. Emosjonell utvikling handler om å utvikle følelsesuttrykk, forståelse av følelser, samt evne til regulering og håndtering følelser (Drugli og Onsøien, 2021, s. 47).  For små barn kommer behovet og følelsen av trygghet foran alt, de er programmert fra fødsel til å søke trygghet og beskyttelse. Det å etablere bånd til omverden er sentralt de første leveårene, og disse knyttes først til de omsorgspersonene som er nærmest barna. Det er dette som kalles tilknytning (Brandtzæg m.fl. 2019, s. 15). Denne nærheten til trygge voksne er avgjørende for barnas psykologiske utvikling, uten denne tilknytningen med sensitive voksne vil barnas hjerne ikke utvikle seg normalt noe som kan føre til utrygge og usikre barn. Nyere hjerneforskning viser at det barn erfarer de første leveårene bygges inn i hjernens grunnmur, noe som legger grunnlaget for videre utvikling (Drugli m. fl, 2021, s. 39-43). 

Plugg inn kontakten for å få lampen til å lyse

I FUS sier vi at vi må «plugge i kontakten, for å få lampen til å lyse», dette har vi hentet fra Daniel Seigel som sier at «barnas hjerne er som en lampe og tilknytningen er at kontakten settes i» (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2019, s.19). Derfor jobber vi systematisk med voksenrollen og relasjoner slik at barn som kommer til oss skal oppleve at lampen kobles i ved at de møter voksen som forstår, ser, gleder seg over og sammen med dem og som evner å forstå dem innenfra (Brandtzæg m.fl. 2019, s.13). Barna trenger varme, tilstedeværende og sensitive voksne sammen med seg hjemme og i barnehagen. Sammen er virkestoffet i en trygg relasjon sier Brandtzæg og Torsteinson, de viser til at vi mennesker er koblet til å leve i flokk, og at det å være alene betyr fare. Trygghetssirkelen kan på mange måter vise oss dette i praksis, dette vil jeg komme tilbake til litt lengre ned i teksten.

Å begynne i barnehagen er en stor inngripen i et barns liv og i Norge går nesten alle barn i barnehage, noe som gir oss signaler på hvilken viktig arena barnehagen er for barns psykiske helse. Psykisk helse fikk i 2017 er eget kapitel i rammeplan, hvor det blant annet står følgende:

Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s 11)

For oss i FUS er dette noe vi jobber med hver dag og som vi streber etter å etterleve i møte med barn og foreldre, da vi er opptatt av trygge barn og trygge foreldre. Tilvenningsprosessen er en ekstra sårbar prosess og derfor er vi ekstra opptatt av at disse prosessene skal være på barnets premisser, og vi bruker Trygghetssirkelen som et kompass under denne perioden, den er veiviseren vår som gir oss tydelige signaler på hva barna og foreldrene trenger.  Vi i FUS har utarbeidet en standard for tilvenning som er basert på nyere forskning om trygg tilknytning, sterkt inspirert av Liten og ny i barnehagen og Jåttåmodellen.

Trygghetssirkelen forklart: fra øverst til nederst på sirkelen

Trygghetssirkelen bygger på mange års forskning omkring tilknytning og den illustrerer hvordan de grunnleggende behovene henger sammen på en enkel og konkret måte. Sirkelen ble lansert i 1998, og grunnleggerne av modellen er klinikerne Bert Powell, Glen Cooper, Kent Hoffman og Bob Marvin.  Den viser hvordan barn henvender seg til omsorgspersoner med sine ulike grunnleggende behov, og hvilken mottakelse/respons de trenger i de ulike situasjonene. Trygghetssirkelen er en visuell sirkel, formet som en oval med tre deler- to åpne innbydende hender på venstre side som viser til de voksen som en trygg og sikker havn som rommer barnas behov for beskyttelse, nærhet, trøst, bekreftelse og godhet (nederst på sirkelen), samtidig skal de støtte, veilede, hjelpe og glede seg sammen med og over barna (øverst på sirkelen) (Brandtzæg m.fl. 2019, s. 19). Barn trenger at de voksne er større og sterkere enn dem slik at de opplever å føle seg trygge og beskyttet, de trenger også at vi er gode og kloke ved at vi finner balansen mellom fasthet og godhet, så hvordan får vi til dette? For det kan være vanskelig å finne denne balansen i en hektisk hverdag. Noe som kan være viktig å ha med seg er at barna kan ikke være på begge sider av sirkelen samtidig, og behovet for å få fylt på kjærlighetskoppen sin varierer. Barna forflytter seg raskt fra øverst til nederst i sirkelen, små barn tar ofte mindre runder i sirkelen, mens større barn tar større runder. Dette ser vi som jobber med de yngste barna spesielt tydelig i tilvenningsprosessen sammen med foreldrene. En liten praksis fortelling fra når min datter skulle begynne i barnehagen kan viser dere hvordan dette ser ut i praksis.

Når barnet starter i barnehagen

Thea er ett år gammel og skal begynne i barnehagen. Thea er ei jente som er nysgjerrig, sosial og som liker å utforske verden rundt seg. På vei til barnehagen smiler, tuller og tøyser hun med meg og pappaen sin. Når vi parkerer utenfor barnehagen, endrer Thea seg. Hun blir mer alvorlig i mimikken og blir helt stille. Vi går inn i barnehagen og blir møtt av Jorunn. Hun er primærkontakten, og skal være den som er mest sammen med Thea i oppstarten. Thea holder godt fast rundt pappaen sin, mens jeg snakker med Jorunn. Vi kler av oss og blir med inn på avdelingen til Thea. Der er det tre andre barn og masse leker. Vi setter oss ned på gulvet, Thea holder fortsatt godt fast i pappaen sin og ansiktet hennes er vendt inn mot brystkassa til pappa. Slik sitter vi en stund og prater, før jeg ser at Thea snur seg og ser på en ball som ligger vedsiden av Jorunn. Jorunn fanger opp dette lille blikket, og triller ballen bort til Thea og pappaen hennes. Thea løsner nå litt på taket i pappaen sin og setter seg på fanget til pappaen sin. Ballen ligger fortsatt foran henne på gulvet, men hun rører den ikke. Hun ser på Jorunn, ser på meg og ser på pappaen sin. Vi alle smiler til henne, og pappaen til Thea ruller ballen tilbake til Jorunn. Hun smiler igjen til Thea, og ruller den tilbake. Denne gangen sparker Thea så vidt til ballen slik at den triller tilbake. Sånn holder Jorunn og Thea på en stund, før Thea kryper ned fra fanget til pappaen sin og krabber etter ballen. Men underveis stopper hun, krabber tilbake til pappa sitt fang, før hun igjen er på vei ned og bortover.

Her ser vi tydelig at pappa og mamma var den trygge og sikre havnen til Thea, mens Jorunn var en ukjent som Thea ikke var trygg på. Thea sitt behov i starten er tydelige og hun signaliserer beskytt meg, organiser følelsene mine og trøst meg. Hun er nederst på sirkelen og er ikke mottakelig for lek og utforskning. Men etter hvert så skjer det noe, og her er det viktig med sensitive og tilstedeværende voksne, det lille blikket Thea har på ballen som blir fanget opp gir oss rundt et lite hint om at hun er på vei opp i sirkelen, før hun er nede på sirkelen igjen når Jorunn triller ballen til Thea. Etter gjentagende trilling av ballen frem og tilbake ser vi hvordan Thea beveger seg opp og ned i sirkelen ved at hun løsner på grepet i pappaen sin, beveger seg ned på fanget hans, til å bevege seg utpå gulvet. Ut å utforske , og inn for påfyll i kjærlighetskoppen. Som Thea så trenger barn trygghet og visshet om at det er mulig å komme for å fylle opp kjærlighetskoppen sin, for å tørre å utforske og lære videre. 

De voksne er verktøyet for å skape trygge barn, for å få til dette må vi kjenne oss selv på både godt og vondt, men vi må også evne å se forbi adferden til barna og se hva som ligger bak. Så hvis jeg skal komme med et råd eller tips til alle der ute så prøv å husk på dette mantraet som er hentet fra COS og skaperne av Trygghetssirkelen: 

Alltid vær: større, sterkere, klokere og god 

 følg barnas behov når du kan 

 ta ledelsen når du må.             

(Cooper, Hoffmann & Powell, skaperne av Trygghetssirkelen)

15.09.2023 kl 12:00   


Relaterte artikler

Oppdrar vi, ubevisst, barn til å bli mobbere?  

Du sitter på lekeplassen med barna dine, to naboer og deres barn. Dere har hengt sammen siden dere var i barselgruppe sammen, og bor i ett område med mange a...

Hvordan skaper vi den gode relasjonen med barnet ditt?  

I dagens samfunn ser vi en økende trend om å synliggjøre hverdagstematikk om barn, og vi som jobber i barnehage har mye erfaring og kunnskap på hva som skape...

5 tips for å velge den beste barnehagen for barnet ditt  

Hvordan velge barnehage til barnet ditt? Valg av barnehage er en viktig avgjørelse, som kan ha stor betydning for barnets utvikling, helse og trivsel. Det å...

Livets flod og det å ta vare på hverandre  

Tidligere har jeg skrevet litt om det å lede andre. Det er jo tross alt jobben min, så det er jo ikke så veldig rart at det er det som ligger lengst fremme i...

Topp 5 mest leste blogger i 2022  

Rett før vi runder av året, har vi tatt en titt i arkivet og funnet bloggene dere likte aller best i året som har gått! Fra relasjonskompetanse i barnehagen...

CLASS – fordi vi ønsker det beste for barna i våre barnehager  

Det er lunsjtid på en småbarnsavdeling i en FUS barnehage, og jeg er så heldig at jeg får observere samspillet som utspiller seg mellom ansatte og barna denn...

Den Magiske Trollskogen  

Vi trasker innover i skogen. Terrenget er ulendt og små føtter må komme seg over greiner og røtter som ligger midt på stien. Vi kjenner regndråpene i ansikte...

Sensitive voksne gir trygge barn  

Det er lunsj, og i dag er det varmmat som står på menyen på Store basen. Allerede ved frokost spør et barn meg om hva det er til lunsj, jeg svarer at det er...