I disse dager er det mange av barna våre som har symptomer på korona som testes og ser to streker på testen. De må dermed belage seg på å være hjemme i isolasjon noen dager. Enten med mamma eller med pappa, eller kanskje begge? De fleste foreldre har muligens gått igjennom et par scenarioer i hodet, på hva som blir følgene hvis eller når man ser to streker på hjemmetesten. Men har barna våre det? Svaret på det er nok nei, i hvert fall for de minste i barnehage/barneskolealder. De går ikke rundt og tenker på hva som vil skje hvis de skulle teste positivt. De tenker nok mer på den pinnen i nesa som de helst vil unngå å treffe igjen.

Det er tidlig tirsdag morgen på avdelingen. Vi har spist frokost. To barn titter inn på det ene lekerommet som er omdøpt til Kafé Bæ-bu. De dytter hverandre. Begge vil se inn gjennom det smale vinduet samtidig. Jeg setter meg ned sammen med dem og spør om de vil inn og leke på Kafé Bæ-bu. Svaret kommer med en gang: «JAAA!». Inne på kaféen begynner barna å arbeide. Vi løfter ned stolene fra bordet, finner frem kasseroller, leverposteibokser, mais, pepperkaker, melk og appelsinjuice. Alt som trengs for å lage en nydelig lunsj, servert på fat i alle regnbuens farger. Appelsinjuicen drikker vi gjerne fra kartongen. På den måten kan en sjekke at den smaker godt nok til å kunne serveres til de viktigste gjestene.

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole» - «Men koffor det da?» «Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole»

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter sammen med ved bordet. Mari nikker og smiler «Baman godt, Mari liker». Marte fortsetter «Bananen er gul, har vi noe annet her som er gult på fatet?» Sara som sitter på andre siden av Marte er rask «Vi har melon! Den er og gul» Mari nikker, smiler og klapper i hendene «menon gul» sier hun. Samtalen fortsetter rundt bordet og de snakker om frukt, smak, lukt, hvor vi får frukten fra, former og farger - barna «bades i språk». Dette er LÆRING i barnehage.

Nå har vi kommet til den delen av året hvor vi begynner å runde av. Vi har evaluert jobben vi har gjort og prosjektene vi har hatt. Vi avslutter noe og ser fremover mot noe annet. Ett nytt barnehageår venter på andre siden av sommerferien, og begynnelsen på neste barnehageår som kanskje blir litt annerledes enn tidligere.

Siste fredagen i barnehagen er straks over. Faktisk så er et helt liv i barnehagen ved veis ende. Ferie, sommer og badeliv står for tur, og du går ut av barnehagen for siste gang, sammen med mamma og pappa som begge måtte være med og hente deg i dag, fordi de ville si ha det til oss som er igjen. I sekken din har du med deg minner fra et hverdagsliv, og kanskje svirrer sommerfugler lett i magen din der du forsvinner ut av porten, med en hånd i pappas og en hånd i mammas – alle på vei mot det ukjente. På kontoret mitt står en blomst og en hilsen fra familien din, som takk for alt vi har opplevd sammen.

Sigurd kommer hoppende inn porten og holder mamma i hånda, han er glad og munter, og jeg er ganske sikker på at han gleder seg til å leke med vennene sine. Mamma åpner døra inn til garderoben, og med ett ser jeg at Sigurd forsvinner bak mammas rygg, han holder henne fortsatt i hånda, hardt. Smilet er borte. I garderoben er også Erik og hans pappa. Når Sigurds mamma ser Erik, stopper hun opp, ser ned på Sigurd, men sier ingenting. De går inn og kler av seg. Erik sier hadet til pappaen sin og løper inn på avdelingen. Sigurd klynger seg til mamma som setter seg ned å huk, gir Sigurd en hadetklem og sier: «Det er nok noen andre du kan leke med der inne!».

Hva kan barnehagen gjøre for å fremme gode vaner, en større forståelse av hva vi putter i oss, matens opprinnelse og veien fra mat til måltid? Sjøskogbekken FUS barnehagen er nå i gang med å renovere kjøkkenhagen. Et prosjekt som involverer alle i barnehagen.