Loading...
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen

I forbindelse med foreldreundersøkelsen/UDIR undersøkelsen (Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse)  er det alltid mye aktivitet i en stor kjede som FUS. Som kjede ønsker vi oss, naturlig nok, god gjennomsnittscore for å vise at vi er en kjede med god kvalitet på barnehagene våre. Samtidig er det slik at de fleste nok er enige om at undersøkelsen i seg selv ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av den faktiske kvaliteten i den enkelte barnehagen. Samtidig håper jeg de fleste også kan se at om ikke annet, så gir den oss en pekepinn på foreldrenes opplevde kvalitet. Derfor er den viktig for oss, ikke bare for scoren på kjedenivå sin skyld, men som et utgangspunkt for arbeid med kultur i den enkelte barnehage. 

I tillegg er det slik at i barnehagebransjen i dag, så er det den eneste undersøkelsen som skaper et totalbilde av opplevd kvalitet fra foreldrene på tvers av land, eierform og innhold i norske barnehager. Det gjør også at man kan hevde at det er den eneste felles kvalitetsindikatoren vi har på det norske barnehagetilbudet pr. i dag. 

CLASS

I FUS kjeden jobber samtlige barnehager med CLASS som er et forskningsbasert og anerkjent kvalitetsindikatorverktøy. Jevnlig måler vi kvaliteten på relasjonen mellom de ansatte og barna i barnehagene våre. Det er en styrke, og er med på å gi barna i FUS barnehagene et enda bedre tilbud. Men det er allikevel ikke et landsdekkende verktøy som viser faktisk kvalitet. Det har vi ikke i norske barnehager. Derfor mener jeg det er interessant å se om det er noen røde tråder mellom spørsmålene i UDIR undersøkelsen og observasjonsparameterne i CLASS. Og det er det definitivt. 

På bakgrunn av dette mener jeg det er veldig verdifullt å ta tilbakemeldingene man får fra foreldrene på høyeste alvor. Jeg er ikke umiddelbart enig i at UDIR undersøkelsen kun er et øyeblikksbilde av foreldrenes opplevde kvalitet i det øyeblikket de besvarer undersøkelsen. Jeg mener vi må gi foreldrene mer tillit enn som så. Jeg mener tvert imot at besvarelsene gir oss et innblikk i hva foreldrene har opplevd i barnehagen siden sist undersøkelse. Selvsagt kan det være ting som gjør at foreldrenes totalinntrykk justerer seg, men det er et ansvar vi som barnehager må ta. Det kan bety at vi ikke har vært gode nok på å ta foreldrene med på lag, gitt dem nok innsikt i de prosessene som evt. har ført til justeringen i helhetsinntrykket deres. 

Gode barnehager

Min påstand er at UDIR undersøkelsen bør kunne tas i hvilken som helst måned i løpet av året, og at svarene bør være like i desember og mai fordi tilbudet vi gir bør være likt. Jeg er heller ikke nødvendigvis med på narrativet om at pandemien har ført til endring i skåringen på undersøkelsen. For meg er det det samme prinsippet som gjelder her. Er man god nok som barnehage på å formidle ut det som skjer, vil foreldre ha den innsikten de trenger for å kunne vurdere en endret hverdag opp mot den hverdagen man har vært vant til. Selv i de snart to årene pandemien har vart, har barnehagenes samfunnsmandat vært uendret. 

 Det har i disse to årene, som i alle årene før, vært opp til den enkelte barnehage hvordan man velger å forvalte dette mandatet. Jeg driver en barnehage hvor vi i de årene vi har vært med på undersøkelsen har vært heldige og gode nok til å oppnå 4,9 og 5 av 5 mulige på tilfredshet hvert år. Det gir en indikasjon på at foreldrene opplever at barnehagen er et godt sted å være både for barna og for dem selv. 

Hvorfor er det slik?

Jeg mener bestemt at kulturen i vår barnehage er en sterk bidragsyter. Den er bygget slik at den enkelte skal få være inkludert, få et eieforhold til det vi prøver å oppnå og oppleve at man blir respektert for ens egen personlige stil. Det medfører et stort ansvar for den enkelte. Men det betyr at vi har myndiggjorte medarbeidere i alle ledd som har stor grad av autonomi innenfor de rammene vi har satt for oss selv og innenfor de rammene vi lever i en barnehage. For foreldrene betyr det at de ser ansatte som er glad i jobben sin, som mener at det lille ekstra er en del av normalen og at vi er her for nettopp deres barn. Når den kulturen får bli en del av hverdagen og jobbes kontinuerlig med, vil foreldrene opplevelse av barnehagens tilbud, være sammenfallende med det som faktisk leveres. 

Relaterte artikler

Tillit gjennom samtaler

Min fasinasjon og ønske om å lære mer om veiledning, har de siste fem årene økt kraftig. Dette på bakgrunn av verdien jeg så av veiledning i samsvar med min...

Les mer →

Krig og fred og sånn

Vi har vunnet vinnerloddet, vi bor i Norge , her er det ingen krig , eller er det det? På nyhetene, i avisene og i samtalene folk imellom snakkes det om krig...

Les mer →

Slik arbeider FUS med profesjonell læring og utvikling

En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at det i norske barnehager finnes et forbedringspotensial for profesjonell læring og u...

Les mer →

Foreldreundersøkelsen - foreldrenes påvirkningskraft

UDIRs nasjonale brukerundersøkelse for barnehager gikk av stabelen før jul, og foreldre rundt om i hele Norges land, har krysset av på meningsmålingene. Denn...

Les mer →

Har vi fortalt barn at covid ikke er farlig lengre?

I disse dager er det mange av barna våre som har symptomer på korona som testes og ser to streker på testen. De må dermed belage seg på å være hjemme i isola...

Les mer →

Barns medvirkning i prosjektarbeid på småbarnsavdeling; Kafé Bæ-bu

Det er tidlig tirsdag morgen på avdelingen. Vi har spist frokost. To barn titter inn på det ene lekerommet som er omdøpt til Kafé Bæ-bu. De dytter hverandre....

Les mer →

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole»

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole» - «Men koffor det da?» «Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole...

Les mer →

Læring i barnehagen må få større fokus!

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter samme...

Les mer →