Det er lunsj, og i dag er det varmmat som står på menyen på Store basen. Allerede ved frokost spør et barn meg om hva det er til lunsj, jeg svarer at det er torsk, poteter og ertepuré. Fortvilelsen i øynene til barnet kommer med en gang. Så er det lunsj, og alle barna sitter ved de bordene de skal sitte. Barnet som har vist fortvilelse over varmmaten i dag, sitter nå og gråter ved bordet sitt og ser ikke ut til å takle disse følelsene på egenhånd.
I møte med det som kan oppleves som vanskelig for barnet, er det viktig at vi som jobber i barnehagen er pålogget. I FUS barnehagene kommer barnet alltid først. For å kunne forstå barnet må ansatte klare å fange opp barnets uttrykk og signaler til enhver tid.
Mat og måltids situasjoner er et komplekst tema for mange barn. Vi har alle opplevd barn som ikke liker paprika, noen barn som ikke liker prim og noen som ikke liker smør. Og vi også de barna som strever i større grad, de som har sterk kresenhet og selektive spisevansker. Sterk kresenhet betyr at et barn liker svært lite, og selektive spisevansker kan f.eks kjennetegnes ved at kostholdet inneholder svært få matvarer, ofte mindre enn ti. Matens utseende, som innpakning og produktmerker, kan være helt avgjørende for om maten godtas. Mange viser sensorisk overfølsomhet og avviser mat ut ifra utseende, konsistens og lukt. De kan avvise klissete mat, mat med klumper, mat med blandet konsistens, eller at ulike matvarer kommer i berøring med hverandre. Mens barn som er kresne viser skepsis til nye matvarer, viser barna i denne gruppen en uttalt angst eller unngåelse dersom de utsettes for press i måltider. Ifølge psykologspesialist Helle Schiørbeck er det normalt at barn er naturlig skeptisk til nye matvarer. Det er en vanlig reaksjon på at barnet begynner å skille mellom det de kjenner igjen og vet noe om, og det de ikke vet noe om, som en følge av kognitiv og sosial utvikling. Barnehagen er en viktig arena for de barna som har utfordringer med mat og spising, men også for barna som spiser helt normalt. I settinger som omhandler mat og måltider krever det sensitive voksne.
De barna som har et komplekst forhold til mat vil som regel gå med høye skuldre og ha på seg «boksehansker», klar for en kamp som de voksne sjeldent kan forstå, og dette kommer da til uttrykk ved måltidet. Gjennom et godt samarbeid mellom barnehagen og hjem, vil vi som jobber i barnehagen finne ut av hva barnet trenger i en slik situasjon. Det er viktig at de ansatte i barnehagen bygger gode relasjoner, og sammen med barnet skaper en trygg arena for måltidene. For at man skal få til dette er man avhengig av at de ansatte klarer å fange opp barnets uttrykk og signaler. Barnet vil trenge en ansatt som byr på seg selv og er nært barnet både psykisk og fysisk, for å kunne skape en god atmosfære for barnet rundt maten og måltidene.
For å skape et trygt og positivt miljø rundt barnet må vi vise at vi respekterer det gjennom å ha øyekontakt og snakke med en rolig og varm stemme. Ansatte må møte barnet i barnehøyde, sette seg ned ved bordet, anerkjenne og akseptere de følelsene barnet opplever. En ernæringsfysiolog fortalte meg at det som for oss kan se ut som et nydelig måltid, kan for barn med sterk kresenhet eller selektive spise vansker, se ut som et fat med snegler. Dette var ment for å skape et bilde av hvor viktig det er å se denne typen problematikk i et utvidet perspektiv.
I Rammeplanen for barnehagen (2017) står det at personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna (S.49). Det å ta seg tid til å trøste barnet og ha gode samtaler med barnet, og ha en plan for de som sitter på det samme bordet, er viktig. Da vil barnet føle seg trygg og komfortabel med å sitte ved bordet og ha tallerken foran seg. Ved at vi organiserer oss godt, gjør at vi klarer å være oppmerksomme på alle barna i rundt bordet. Det gir oss rom til å være i forkant, og legge merke til vanskeligheter som oppstår, eller barn som er opprørte. Dette handler om å ha tilstrekkelig med ansatte under måltidene, slik at ansatte kan hjelpe barna effektivt og til riktig tid. Dette er en del av å vise sensitivitet for barnets behov.
Når vi som jobber i barnehagen møter deres behov på en sensitiv måte, vil dette skape tillit og trygghet til noe som barnet tidligere har opplevd som litt utrygt. Det gjør meg ekstra stolt at FUS satser på Barnet først, TIK og CLASS, fordi det handler om å gjenkjenne og anerkjenne barnas følelser, og la barna bli sett og hørt. For å lykkes godt, kreves tilstedeværende, trygge og sensitive ansatte, noe som FUS satser på med et systematisk kompetanseløft for de ansatte i barnehagene.
Mange av dere har nok opplevd det – du er sliten etter en full dag på jobb, regnet pøser ned ute og det eneste du vil er å slenge deg ned på sofaen. Men førs...
Kjære deg som har valgt å jobbe i barnehage. Du som jobber i nær relasjon til både barn og andre voksne. Du som vet hvor viktig det er å bidra til trygghet o...
Foreldre - tør å være foreldre! Med denne uttalelsen kan jeg kanskje erte på meg noen, men jeg tar likevel sjansen. Det jeg sikter til er barn og grenser.
I disse dager er det flere barn som venner seg til å gå i ny barnehage. Kanskje de har startet for aller første gang, eller begynt i en ny barnehage med helt...
Du sitter på lekeplassen med barna dine, to naboer og deres barn. Dere har hengt sammen siden dere var i barselgruppe sammen, og bor i ett område med mange a...
I dagens samfunn ser vi en økende trend om å synliggjøre hverdagstematikk om barn, og vi som jobber i barnehage har mye erfaring og kunnskap på hva som skape...
Hvordan velge barnehage til barnet ditt? Valg av barnehage er en viktig avgjørelse, som kan ha stor betydning for barnets utvikling, helse og trivsel. Det å...
Tidligere har jeg skrevet litt om det å lede andre. Det er jo tross alt jobben min, så det er jo ikke så veldig rart at det er det som ligger lengst fremme i...