CLASS – fordi vi ønsker det beste for barna i våre barnehager

Det er lunsjtid på en småbarnsavdeling i en FUS barnehage, og jeg er så heldig at jeg får observere samspillet som utspiller seg mellom ansatte og barna denne vintermorgenen. For å kunne observere på best mulig måte bruker vi i FUS observasjonsverktøyet CLASS. Jeg er en CLASS observatør og skal gjennomføre en CLASS observasjon.

Det første jeg ser er en gutt på 2 år som dekker bordet med god støtte av en ansatt. Gutten setter kopper, tallerkener og kniver ut til alle barna. Den ansatte sitter på en krakk nær gutten og gir tilbakemeldinger «Så fint at du ga Anna en kopp! Se på Marius sin plass, hva mangler han?» «Ja, bra, han manglet en kniv og nå gikk du og hentet en til han!» Gutten smiler stolt mot den ansatte og den ansatte smiler varmt tilbake.

Under hele måltidet ser jeg ansatte som sitter nær barna, de er aktiv involvert i samtalene med barna og oppmerksomme på barnas signaler og behov. Barna får mange muligheter til å være selvstendige under måltidet, og de ansatte støtter barnas læring i å smøre skiven sin selv, dele den i to og helle melk oppi koppen sin. 

En jente som sitter ved bordet ser på den ansatte og sier «Skum!». Den ansatte svarer «Skum. Ja, ute i dag så lekte vi med såpeskum.» Jenta gjentar «Såpeskum.» Ansatt «Det så ut som du syntes det var gøy å leke med såpeskum. Husker du om skummet var kaldt eller varmt når vi kjente på det?» «Kaldt» sier jenta og viser med kroppen at hun fryser. «Ja, det var kaldt å ta på» gjentar den ansatte. Jenta ser oppi koppen sin med melk, «kaldt» sier hun og ser på den ansatte. «Ja, melka og er kald, akkurat som skummet ute» bekrefter den ansatte.

I denne CLASS observasjonen ser jeg etter om de ansatte gir barna emosjonell støtte og veiledning. Det handler om hvordan de ansatte klarer å skape en barnehagehverdag som hjelper barn å utvikle gode relasjoner med andre, oppleve glede ved å lære noe nytt, oppleve trygghet og tilknytning og ha en opplevelse av selvbestemmelse og selvstendighet.  Jeg ser også etter hvordan de ansatte støtter barnas læring. Barns kognitive og språklige utvikling er avhengig av mulighetene de får til å benytte eksisterende ferdigheter, og om de ansatte støtter utviklingen av stadig mer komplekse ferdigheter. Læring skjer når barnet er i samspill, er aktivt og opplever mening og engasjement. Ren instruksjon egner seg ikke for barn i barnehagealder. De har behov for å delta og medvirke og oppleve mening for at læring skal kunne skje. 

Tilbakemelding på praksis

Etter at jeg har observert avdelingen i fire ulike situasjoner, skriver jeg en tilbakemeldingsrapport. Denne rapporten gir de ansatte på avdelingen en beskrivelse av hva jeg har observert, med konkrete eksempler på praksis. I tilbakemeldingsmøtet, der pedagogisk leder på avdelingen og daglig leder i barnehagen deltar, får de rapporten og vi snakker om avdelingspersonalets styrker og utviklingsområder basert på rapporten. Jeg ser ansatte som blir rørt og stolt over tilbakemeldingene, og de setter ord på en mestringsfølelse jeg blir varm om hjertet av å høre. Å bli sett og få anerkjennelse for jobben en gjør er med på å bygge yrkesstolthet, en stolthet alle som jobber i barnehage burde få lov å kjenne på oftere, etter min mening!

Felles faglig språk

I pedagogikk bruker vi av og til store ord og vide begreper; trygghet, omsorg, pedagogisk ledelse. For noen ansatte kan det være vanskelig å vite hva disse ordene betyr i praksis, og begrepene kan kanskje bety ulikt for ulike mennesker. Min påstand er at vi i barnehagen av og til drøfter praksis med for store ord, og at vi dermed i personalgruppen kanskje snakker forbi hverandre. Det fører til taus kunnskap, og at det av og til er det overlatt til tilfeldighetene om en mestrer jobben sin eller ikke. Hva er det som gjør at en ansatt får til å lede og hjelpe en gruppe barn med å kle av seg regntøyet i garderoben uten problem, mens når en annen ansatt er i samme situasjon så blir det komplett kaos? Pedagogikk kan og oppleves som noe personlig, at mye av det som gjør en til en god pedagog er knyttet til ens personlighet og personlige egenskaper. Er en født til å bli en god barnehageansatt, eller kan en utvikle kunnskap og kompetanse gjennom systematisk læring, refleksjon og trening?

Jeg opplever at CLASS setter ord på den tause kunnskapen vi har i barnehagen. I en tilbakemelding etter en CLASS observasjon gis ansatte mulighet for først og fremst å bli sett og anerkjent for alt det flotte de gjør, men tilbakemeldingene gir de og mulighet til konkret å øve opp ferdigheter de trenger å utvikle. CLASS gir oss barnehageansatte et felles faglig språk i personalgruppen, noe som muliggjør felles refleksjon og utvikling av praksis. Kan en tenke at en noen gang er utlært når en jobber med mennesker? Jeg tenker nei.

CLASS gir oss mulighet til å få tilbakemelding på jobben vår. Hvordan er det å være barn på denne avdelingen og bli utsatt for disse ansatte? Barnehagen er gitt et stort og viktig oppdrag av samfunnet, og foreldrene leverer hver dag det mest dyrebare de har til oss. Det er et ansvar som vi tar på det største alvor, og da er CLASS et viktig verktøy for å sikre at vi stadig utvikler oss. Til det beste for barna som går i våre barnehager.