I rammeplanens kapittel 5 står det bl.a. at «barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene». Videre står det, «foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå…» Akkurat. Men vi skal gjøre en del andre ting og da! Og det er vi ansatte i barnehagen som sitter på den faglige kompetansen, så er det ikke like greit at vi bestemmer og foreldrene forholder seg til det da? Ikke det? Nei vel.

Noen barn løper rett inn i barnehagen og har nesten ikke tid til å si «ha det» andre er engstelige og klamrer seg til mor eller far. Disse morgenene kan det være ekstra vanskelig å levere fra seg barnet i barnehagen. Vi i Helleland FUS barnehage har derfor valgt å fokusere på hvordan vi som personal kan tilrettelegge og hjelpe både foreldre og barn for at leveringen skal oppleves trygg og god. Det er viktig å understreke at dette gjelder barn som har dannet en trygg tilknytning til ansatte i barnehagen.

De aller fleste av oss tar inn over oss, vurderer, tenker og tar avgjørelser i løpet av svært kort tid hver eneste dag. Ofte er et førsteinntrykk svært vanskelig å snu. Vi har lett for å selv sørge for at førsteinntrykket vårt stemmer, ved at vi skaper en sannhet rundt det vi har sett og opplevd. Vi skaper en sannhet som selv etter lang tid ofte er svært lik den vi opplevde første gang. Så hva betyr dette i barnehagen?

”Jeg så ikke hva som skjedde, så jeg visste ikke hvem som fortalte sannheten”. Dette er nok en kjent setning for mange som jobber i en barnehage. Konflikthåndtering er en stor del av barnehage-hverdagen, og vi møter stadig på små og store utfordringer. En gjenganger blant krangler mellom barna dreier seg om gjenstander… ”Jeg hadde den først”. ”Nei, den er min”. Før du vet ordet av det er det en drakamp som raskt ender i at en eller begge blir lei seg.

De beste minnene jeg har fra barndommen er når min far fortalt de utroligste eventyrene, og jeg fikk aldri nok. Han spilte dem inn på kassett, og jeg og min søster hørte dem om og om igjen. Jeg kunne drømme meg bort, og så alt levende for meg. De underligste skapningene ble skapt i mitt indre bilde – og fantasien var stor. En spade ble til en kjempes grøt skje, fuglesang ble til magisk språk, og det gamle babyteppe mitt ble til en magisk kappe som jeg løp rundt med og reddet alle bamsene mine. Hytter ble bygget av bord og pledd, og inni der kunne jeg leke sammen med andre eller alene i timevis. Og jeg fikk lov.

For meg som jobber som leder i en såkalt basebygget barnehage, er det mange forhold å ta hensyn til når organisering av barnegrupper skal gjøres. I avdelingsbarnehager har eksempelvis tradisjonen vært at småbarn flytter over på stor når de blir 3 år, eller den høsten de fyller 3. Dette har kanskje også vært tilfelle i både base- og sonebarnehager, eller andre typer som ikke er nevnt her.

Det er mange sterke følelser i en barnehage. En normal barndom inneholder mange frustrasjoner, tap etterfulgt av sorg og fortvilelse, konflikter som gjør oss sinte og mange opplevelser som gjør oss glade, lykkelige og vel tilpass. Følelsesuttrykk er en del av det av det å være sammen med andre. Det er ikke farlig å være sint og man trenger ikke å være snill hele tiden. Barn trenger å bli kjent med hele følelsesregisteret sitt og de trenger voksne som kan møte følelsene deres og ikke minst anerkjenne dem. Alle følelsene, også sinne og gråt, er en del av det å være til.

Har lyst å dele noen tanker og erfaringer om oppstart i barnehagen da det kan være stor forskjell fra barn til barn hvordan de reagerer. Noen av barna kan gi uttrykk for at de er glade og trygge når de kommer i barnehagen, mens andre kan begynne å gråte og gi uttrykk for at «jeg vil være sammen med deg, pappa/mamma!» Begge deler er like normalt. Det vi tenker er viktig er at vi i barnehagen og dere foreldre ikke avleder barnet, men bekrefter barnets følelser.