Hopp til innhold
Grunnlag for godt foreldresamarbeid

Grunnlag for godt foreldresamarbeid

I rammeplanens kapittel 5 står det bl.a. at «barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene». Videre står det, «foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå…» Akkurat. Men vi skal gjøre en del andre ting og da! Og det er vi ansatte i barnehagen som sitter på den faglige kompetansen, så er det ikke like greit at vi bestemmer og foreldrene forholder seg til det da? I 2018? Ikke det? Nei vel.

Jeg tror en av nøklene til godt foreldresamarbeid er relasjoner. Ikke nødvendigvis revolusjonerende, men allikevel svært viktig å få til. Fordi ordet relasjoner betyr så mye. Det betyr at du skal se den enkelte forelder, den skal føle seg hørt, den skal føle at du alltid setter barnet deres først, den skal føle at du er her kun for deres barn.

I forbindelse med fødsel tilbragte jeg en uke på nyfødtintensiven. Der følte man hver dag at det var kun oss på avdelingen, selv om det var helt fult av for tidlig fødte barn og barn som var der av andre årsaker. På forsiden til sykehuset Østfold, avdeling nyfødtintensiv står det: «Vi er opptatt av den familiebaserte omsorgen. Det er viktig for samspill og tilknytning»

Det er det i barnehagen og!

Vårt fokus skal alltid og utelukkende være på barnet. Barnet skal være først. Og ved å alltid ha barnet i fokus forteller vi foreldrene hver eneste dag at vi er her for barnet. Vi skal være best på å se barnet hver dag. «Hei, så hyggelig at du kom i dag. Det har jeg gledet meg til!» I tillegg skal vi helt bevist investere tid i foreldrene, besteforeldrene, tantene, onklene, melkemannen, de som leverer mat, de som skifter mattene ved inngangspartiet og alle andre som er innom barnehagen. Hva skjer da? Jo, man skaper en relasjonskultur. Man skaper en følelse av at her er det godt å være. Og derigjennom skaper man en tilhørighet, et ønske om at dette skal vi få til og en vilje til å bidra.

Foreldrene trenger også tilknytning i barnehagen. De er usikre de også. De vil bli sett akkurat som deg og meg. Så gi dem det da. Det koster nesten ingenting, bare litt tid, og det du får tilbake er veldig mye mer verdifullt enn den tiden du har brukt.

Jeg hadde en gang et møte med en forelder som hadde hatt barnet sitt i barnehagen vår. De bodde på andre siden av byen og byttet barnehage for å forenkle logistikken. En dag i forkant av opptaket tok forelderen kontakt med meg for å høre om vi hadde ledige plasser. Til de nye barna de hadde fått i løpet av de årene som hadde gått siden de sluttet hos oss.

Jeg sa at den barnehagen dere går i nå er jo en god barnehage, den har et godt rykte og jeg vet det jobber flinke folk der. Forelderen var enig i det, men hun sa at når man hadde kjørt Ferrari var det ikke det samme å kjøre Opel etterpå. Nei, sa jeg, jeg kan jo skjønne det, men Opel er jo fine biler det og da. Ja, sa hun, men det å være forelder i deres barnehage var som å være en del av en stor familie.

Det er det beste komplementet jeg har fått i min tid som daglig leder.

Det forteller at jeg har ansatte som investerer tid, som ser foreldre, som er tydelige på hva man kan forvente i barnehagen, som følger opp og går i kontinuerlig dialog.  Som daglig viser at de har barnets beste i fokus, som tar de vanskelige samtalene, som avslutter alle leveringer med å si: «ha en fin dag» og som er oppriktig interessert i foreldrene, og som tilbyr foreldrene veiledning i utfordrende situasjoner.

Jeg mener helt bestemt at dette handler om prioriteringer. Man må prioritere å bruke tid på foreldrene for å få til et godt foreldresamarbeid. Akkurat som man må prioritere tid på personalet for å få et godt arbeidsmiljø.