Avdelingsbarnehage, basebarnehage, sonebarnehage, naturbarnehage eller idrettsbarnehage...?

For meg som jobber som leder i en basebygget barnehage, er det mange forhold å ta hensyn til når organisering av barnegrupper skal gjøres. I avdelingsbarnehager har eksempelvis tradisjonen vært at småbarn flytter over på stor når de blir 3 år, eller den høsten de fyller 3. Dette har kanskje også vært tilfelle i både base- og sonebarnehager, eller andre typer som ikke er nevnt her.

Hva skal jeg ta hensyn til, og hvordan? Hvilke begrunnelser har jeg for de valgene vi tar? Jeg må stole på kunnskap og erfaring, og jeg må gå i dialog med foreldre, og med ansatte. Som mennesker er vi opptatt av vaner og ikke særlig glade i endringer, men med en forklaring og forståelse, vil endring være enklere å akseptere. Barn tilpasser seg ofte miljøet veldig godt, når vi tar hensyn til relasjoner og vennskap, interesser og utviklingsnivå.

Som hovedregel har vi en stor base med småbarn og en stor base med store barn, ofte under og over 3 år. Noen ganger kan gruppene være opp til 4 år, eller ned i 2 år. Det avhenger av barnetallet, hvor mange barn vi har i ulik alder og nivå. Men 40-50 barn på en base, eller avdeling som vi kaller det, blir for mange å forholde seg, så vi må dele gruppa inn i nye grupper. To, tre eller fire grupper? Ja, og noen ganger 5 grupper. 7, 10 eller 15 barn? Ja, og noen ganger 20 barn. Igjen avhenger antallet i gruppene av den store barnegruppa, hvilke alder, hvilke ferdighetsnivå, hvilke relasjoner, hvilke behov og utviklingsområder å strekke seg etter. Vi er blant annet opptatt av mangfold, ulike språk og ulik bakgrunn, både i barnegruppa og personalgruppa.

Så hvorfor endrer dette seg fra år til år? Noen ganger er endringene små, andre ganger større. Det er ikke slik at når 10 seksåringer går over i skole, tar vi inn 10 nye ettåringer…. Kanskje er det 2-3 barn i alle ulike aldre som søker plass, og dette vil påvirke alle barnegruppene på ulike vis. Og noen år «byttes» skolestartere med nye, små verdensborgere, og endringene blir ikke så merkbare for noen. Annet enn at barna blir eldre, mer selvstendige, utvider relasjoner og interessefelt, og utvikler seg i den retningen de skal.

Vi ønsker å ha stabilitet og kontinuitet. Det er en grundig tanke bak hvordan vi organiserer personalet, basert på interesser og kompetanse, og hvordan ressursene vi innehar, kan utnyttes på best mulige måter. Men det hender at vi gjør endringer underveis i et barnehageår. Barn blir tryggere og søker mer å leke mot og andre barn å leke med. Da må vi følge med og legge til rette slik at barnets behov og rett er dekket. Kanskje må barnet bytte gruppe, og kanskje til og med bytte avdeling. Dette er fordelen med en basebarnehage, hvor vi har et fleksibelt system som ivaretar hvert barns muligheter for lek og utvikling, uansett hvor de er i barnehagelivet.

Det fysiske rommet, lekemateriell, turområder, måltid og sovetid, og tidsrom for utetid, alt påvirkes av barnegruppene, av voksnes interesse og kunnskap, og voksnes måter å tolke rammeplanverket på.

Heldigvis samarbeider jeg med kloke pedagoger og medarbeidere, og sammen skal vi finne den beste løsningen for den barnegruppa vi har i barnehagen vår.