De fleste ansatte i barnehagen jobber i barnehage for de har ett brennende ønske om å se barna, og gjøre en forskjell. Noen få har en stabil inntektskilde som høyeste motivasjon. Vi ønsker selvsagt å se KUN ansatte med oppriktig ønske om å gjøre en forskjell i yrket vårt, for noen er nemlig DU hele verden. Mange barn har det dessverre ikke så godt hjemme, og barnehagen blir den eneste tryggeste holdepunktet i barnets liv. Mange barn opplever store ytre påkjenninger som skaper senskader som psykisk lidelser og traumer, som igjen kan føre til selvmord. Psykisk helse startet når barna er født, DU som ansatt i barnehagen kan hindre nettopp det ene selvmordet, du kan være med på å forebygge traumer og psykiske lidelser, med å SE barna. Påføre dem noe godt i deres liv. Da hjelper det ikke at du KUN jobber i barnehage for du vil ha en lønn. Du MÅ brenne for ditt yrke, for å kunne gjøre en forskjell. Her er et dikt som kanskje kan minne deg på hvorfor du jobber i barnehage.

«Jeg vil ikke leke med deg!» «DU får ikke komme i min bursdag!» «Du er ikke min bestevenn lenger!» «Hun er dårlig til å klippe, hoppe, sykle, synge, prate...» Ofte kan vi høre slike fraser fra barn i barnehagen, og som voksne kan det oppleves vanskelig å møte på kloke måter. Det er vel lov å ikke synes at noe er fint? Jeg synes faktisk mye kunst er stygt, men jeg sier det jo ikke til kunstneren! For det har jeg lært at vil kunne såre han eller henne. Men jeg må få lov å mene det?

Det er ikke lenger tvil om at barnehagene i Norge går nye tider i møte. For bare noen år siden var man heldige om man fikk barnehageplass til barnet sitt i det hele tatt. Man takket ja så fort man fikk muligheten, og man var ukritisk i valg av barnehage. Vi har de siste årene jobbet for å få full barnehagedekning i Norge. Det har blitt bygd nye barnehager over hele landet, og markedet har vokst i rekordfart. Det er allerede en stund siden vi kunne juble for full barnehagedekning, nå er situasjonen en annen. Samtidig som man har bygd barnehager i hopetall, har barnetallet i Norge sunket for hvert år. Vi står nå ovenfor en situasjon hvor vi i flere kommuner har overkapasitet på barnehageplasser. Så hva gjør vi nå?

En gjeng forventningsfulle barn har lett igjennom lekene sine, og forberedt seg med tanke på at i dag, var endelig dagen da de kunne ta med seg en leke til barnehagen, og både leke med og vise fram til de andre barna på avdelingen. Men har alle barn med seg leker hjemme-i-fra? Svaret er helt klart nei!

I rammeplanens kapittel 5 står det bl.a. at «barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene». Videre står det, «foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå…» Akkurat. Men vi skal gjøre en del andre ting og da! Og det er vi ansatte i barnehagen som sitter på den faglige kompetansen, så er det ikke like greit at vi bestemmer og foreldrene forholder seg til det da? Ikke det? Nei vel.

Noen barn løper rett inn i barnehagen og har nesten ikke tid til å si «ha det» andre er engstelige og klamrer seg til mor eller far. Disse morgenene kan det være ekstra vanskelig å levere fra seg barnet i barnehagen. Vi i Helleland FUS barnehage har derfor valgt å fokusere på hvordan vi som personal kan tilrettelegge og hjelpe både foreldre og barn for at leveringen skal oppleves trygg og god. Det er viktig å understreke at dette gjelder barn som har dannet en trygg tilknytning til ansatte i barnehagen.

De aller fleste av oss tar inn over oss, vurderer, tenker og tar avgjørelser i løpet av svært kort tid hver eneste dag. Ofte er et førsteinntrykk svært vanskelig å snu. Vi har lett for å selv sørge for at førsteinntrykket vårt stemmer, ved at vi skaper en sannhet rundt det vi har sett og opplevd. Vi skaper en sannhet som selv etter lang tid ofte er svært lik den vi opplevde første gang. Så hva betyr dette i barnehagen?

”Jeg så ikke hva som skjedde, så jeg visste ikke hvem som fortalte sannheten”. Dette er nok en kjent setning for mange som jobber i en barnehage. Konflikthåndtering er en stor del av barnehage-hverdagen, og vi møter stadig på små og store utfordringer. En gjenganger blant krangler mellom barna dreier seg om gjenstander… ”Jeg hadde den først”. ”Nei, den er min”. Før du vet ordet av det er det en drakamp som raskt ender i at en eller begge blir lei seg.