Hopp til innhold
En barnehage i endring

En barnehage i endring

«Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden» forteller rammeplanen oss. Flott tenker vi og kanskje uten å tenke igjennom hva det egentlig betyr. Barnets opplevelsesverden... Hva slags inntrykk og opplevelser får barna nå? Inntrykkene som barna får har endret seg radikalt de siste 10 årene, med tanke på teknologi som nettbrett, smarttelefoner, biler som er koblet opp mot apper, ring hytta varm osv. Dette er ting som var fremmed for mange av oss da vi vokste opp, men som nå er en del av hverdagen til de fleste barna i barnehagen.

En lærer på en barneskolen fortalte meg en gang at hun hadde vist barna et speil for at de skulle vite hvem de var, da barnet hadde sett en liten stund prøvde barnet og «swipe» til neste bilde. Det sier en del... Spørsmålet er hvordan skal vi som en av de aller viktigste arenaene for barns utvikling forholde oss til all den teknologien, og har vi kompetanse nok? En smart professor på BI sa en gang: Ingen utvikling er lik avvikling. Jeg tror dette også gjelder i barnehagen. Vi er nødt til å følge med og ikke henge akterut i forhold til barna, som vi tross alt skal forberede på voksenlivet. Vet vi egentlig hva som møter dem? NEI, sier jeg. Vi kan umulig vite hva som møter dem, vi er tross alt ikke synske.

Jesper Juul sier: En pedagogs viktigste oppgave er å gjøre seg selv overflødig. Det er nettopp det det handler om. Vi som jobber i barnehagen skal forberede og hjelpe barna til å møte de utfordringene det innebærer å vokse opp i, og i dette tilfellet møte med et utall av nettbaserte medier som er en del av hverdagen. En hverdag som sannsynligvis vil se helt annerledes ut om noen år. Her mener jeg at det er barnehagens jobb kommer inn. Vi skal gi barna gode grunnverdier når det gjelder holdninger, empati, menneskesyn og likeverd, uavhengig av hva slags plattform de måtte komme på. Vi er med på å skape morgendagens nettbrukere, og de skal vite at på den andre siden av IP adressen sitter det et menneske av kjøtt og blod, som mottar det du skriver eller kommenterer. Mobbingen har nå fått en ny infrastruktur og her må vi følge med.

Det er her jeg tror at vi voksne i dag feiler. Vi har ikke vokst opp med foreldre eller barnehageansatte som kunne lære oss om nettvett og bruken av bilder på nettet. Denne generasjonen har prøvd og feilet, for det meste feilet, hvis vi ser på mengden av nettroll og hatmeldinger om ligger ute nå. Det er nå vår jobb og fortsette med den fantastiske jobben vi som barnehageansatte gjør hver dag for de som skal lede oss fremover. Da er et godt verdigrunnlag og menneskesyn det beste vi kan gi barna. De skal være rustet og klar over hva som møter dem, men også være rollemodeller for hvordan vi behandler andre.

Vi som ansatte i barnehagene rundt om i landet er nødt til å lande på en gyllen middelvei. Vi er nødt til å balansere på en knivsegg, vi må ha litt av begge deler, teknologi, men også ikke glemme den kulturarven vi er en del av. Vi kan ikke ha skylapper på og tenke at dette får noen andre ta seg av. Vi må både omfavne og ha kunnskap om hva som kan møte disse barna når de vokser opp. Det er kanskje en av de tingene som gjør det mest spennende å jobbe i barnehagen, at vi hele tiden må utvikle oss med den tanken om at barnet kommer først. Fordommer og motstand legges igjen i døra på vei inn i barnehagen. Vi må ha endringsvilje og mot til å utfordre oss selv til å bli bedre rollemodeller enn det vi allerede er. Ikke se teknologi som en fare, men som et verktøy for å nå de målene vi allerede har satt. Verdiene har ikke endret seg, det er kun måten de blir brukt på.