Jeg sitter og leser et innlegg fra en far, i Dagsavisen, torsdag 7. mai, hvor han peker på hvor bra sønnen hans har fått det i barnehagen, nå etter at vi gjenåpnet. Endelig er det voksne nok i barnehagen – hver dag! Jeg deler denne pappaens opplevelser, betraktninger og refleksjoner rundt både bemanningsnorm, hva barn trenger og hvordan vi også nå ser effekten av det som regjeringen har definert som godt nok tidligere. Teksten fra far er ikke om ansatte i barnehagen, men det er uunngåelig å trekke slutninger om kvalitet, uten at bemanning er en svært viktig faktor, faktisk den aller viktigste. Det er det pappaen påpeker, vi trenger selvsagt gode nok ansatte, men vi trenger også nok ansatte, hele dagen.

Har du lest boka om Albert Åberg hvor han gleder seg til å feire bursdagen sin? Tante Fiffi kommer for å hjelpe til med forberedelsene. Men så går ikke selve bursdagsfeiringen helt som forventet. Tante Fiffi glemte en veldig viktig ting! Hun glemte å høre etter når Albert svarte hvem han ønsket å invitere. Noen barn opplever dette hver dag. Omgivelsene rundt vil så vel, men glemmer av og til det viktigste, - både å spørre direkte hva barnet ønsker og å lytte ordentlig etter til det barnet svarer.

Siden 12. mars har tilværelsen blitt snudd på hodet for alle som er knyttet til en barnehage i Norge. Fra en dag til den neste var barnehagene stengt. For barna ble det uforståelig å ikke kunne gå i barnehagen neste dag, for foreldre ble det plutselig vanskelig å komme seg på jobb. For personalet i barnehagene sto redsel og usikkerhet om eventuelle permitteringer, og for oss alle kom alvoret om denne sykdommen krypende. De første dagene var det om å gjøre å få ut nyttig informasjon så fort som mulig til foreldre og personal. Vi hadde alle svært mange spørsmål og kjente på følelser vi ikke hadde hatt før.

I skrivende stund har alle landets barnehager vært stengt i snart tre uker. Det har vært tre krevende uker for de fleste. En ny hverdag med hjemmekontor, hjemmeskole og «hjemmebarnehage». Foreldre som må sjonglere ulike roller og imøtekomme krav fra ulike instanser samtidig; de skal levere som ansatt på jobb, som lærer for sine barn og som mamma og pappa. Alle rollene er kjent fra tidligere, men slik hverdagen har blitt innehar man plutselig alle disse rollene på en og samme tid. I tillegg er kanskje du eller noen av dine nærmeste i risikogruppen for viruset som stadig kommer tettere på. Stress, press og frykt må sjongleres for å skape gode hverdager for barna våre.

... kan oppleves som et problem i barnehagen. Hvorfor biter barn, og hva kan vi gjøre for å stoppe bitingen? Små barn har som kjent mange behov for å lære om verden de har blitt en del av. De sanser med hele kroppen, og særlig med munnen. Det ser vi allerede veldig tidlig i spedbarnsalder, ja, faktisk i fosterstadiet, at barns hender søker munnen. Hvorfor er det slik?

Å skape forventninger til julen gjøres på mange forskjellige måter i barnehagen. Det er mye barna skal være med på, lage og ikke minst lære om. Hjemme skjer det også masse: mye som skal handles inn, ulike avslutninger på aktiviteter, og mange haster av gårde! Det å skape en rolig førjulstid med barna er så viktig, la de få erfaringer og kjennskaper til julens tradisjoner på en god måte. Ikke stresset!

Visste du at Barnehagen skal ivareta barnas lovfestet rett til medvirkning? Ansatte skal legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Men hva betyr egentlig dette for ditt barn? Og hva svarer du egentlig på når du krysser av under høstens årlige foreldreundersøkelse fra UDIR?

Moren sitter på gulvet med ettåringen plassert i fanget. Han har sin aller første dag i barnehagen. Forsiktig ser han rundt seg, utforsker rommet med øynene, men han rikker seg ikke fra morens trygge fang. De to små øynene er fulle av skepsis og nysgjerrighet. Han følger nøye med på meg. For han er jeg en fremmed og det er tydelig, men han smiler til meg og jeg smiler tilbake.