Barn som biter

... kan oppleves som et problem i barnehagen. Hvorfor biter barn, og hvordan kan vi klare å beskytte barnet selv og barna i barnehagen? Små barn har som kjent mange behov for å lære om verden de har blitt en del av. Små barn sanser med hele kroppen, og særlig med munnen. Det ser vi allerede veldig tidlig i spedbarnsalder, ja, faktisk i fosterstadiet, at barns hender søker munnen. Hvorfor er det slik?

Sansing gjennom munnen

Barns første møte med verden er ofte å bli lagt ved mammas pupp. Puppen er barnets sikkerhet for å vokse og utvikle seg, fordi det er her produksjonen av melk starter opp, så fort barnet har begynt å suge. Barnet er født med mange, forskjellige reflekser, og sugerefleksen er en av dem, som blir stimulert når noe treffer barnets gane. Og slik fortsetter det, barnet suger og melken produseres. Noen får morsmelk mens andre får morsmelkerstatning, av mange og ulike årsaker. Ved ca. 3-4 måneders alder går refleksen gå over i viljestyrt suging.

Små barn søker ny kunnskap via sanser, og særlig via munnen. Vi ser både hjemme og i barnehagen, at barn under 2-3 år, ofte putter ting de holder på, i munnen. De sanser, smaker og blir kjente med det som er utenfor barnet selv, og selv om mange voksne kan oppleve at det er uhygienisk, er det en nødvendighet for barn å lære verden å kjenne på denne måten. Å bruke munnen sin på denne måten er aldersadekvat og helt vanlig for små barn, så vi kan si at biting er normalt for de minste barna. Når et lite barn i barnehagen biter et annet barn for første gang, kan det være at det bare har lyst til å være nær og utforske kameraten sin.

Problemet oppstår når det biter og tygger på lekekameratene sine, og gjerne mer enn en gang. Å bli bitt gjør vondt, og ofte blir det sterke reaksjoner, enten fra barnet som blir bitt, eller fra voksne rundt, og i alle fall reagerer vi som foreldre når vårt eget barn blir bitt. Problemer oppstår dersom de voksne i utgangspunktet glemmer at dette er normalatferd og reagerer med sinne og oppstyr. Reaksjonen til den voksne kan gjøre barnet forvirret, redd og sint, noe som kan bidra til at biteatferden faktisk øker. Barnet trenger derimot hjelp til å bryte denne atferden, og hvordan gjør vi det?

Biting

Barnepsykolog, Elisabeth Gerhardsen, råder voksne til å ikke gi bitingen for stor oppmerksomhet, da det kan føre til at vi forsterker bitingen. Bitingen kan virke forsterkende i seg selv ved at barnet eksempelvis opplever det godt ved å få ut aggresjon på den måten. I boka til Gerhardsen, «Gode knep for småbarnsforeldre», skriver hun bl.a. om hvordan foreldre kan forstå, men også håndtere barn som biter.

1 åringen biter ifølge Gerhardsen antakelig fordi den liker følelsen den får når barnet biter, ikke fordi det er sint eller mener å skade. Gradvis blir bitingen mer aggressiv, og toåringen biter ofte fordi den blir sint eller frustrert. Ut ifra våre reaksjoner forstår barnet etter hvert at det gjør vondt for den som blir bitt, men barnet vil også lære å forstå at å bite fører til en reaksjon, og derav oppmerksomhet, og ikke minst får det noe underholdningsverdi da barnet som blir bitt sannsynligvis hyler eller gråter.

Råd

Rådene er å være tett på i en intensiv periode, og stoppe barnet som åpner munnen for å bite med å berøre barnet ved eksempelvis å holde på pannen mens du påpeker og sier med rolig stemme «ikke bite vet du!». Barnet vil etter hvert «høre» stemmen din når trangen til å bite oppstår. Hindre biting er beste, og kanskje vanskeligste virkemiddel, og har barnet først bitt et annet barn, er det viktig å gi barnet som er bitt oppmerksomhet. Gerhardsen anbefaler deg som voksen om å snu ryggen til barnet som har bitt for ikke å gi det oppmerksomhet på handlingen.

Støtte og veilede

Etter mange års erfaring, har vi konkludert med at det ikke finnes en fasit i barnehagen, og at barn er ulike også her. Noen barn lar seg lettere avlede enn andre, og noen barn må vi sørge for at en voksen følger litt ekstra med på, over en kortere eller lengre periode. Det betyr ikke at vi i barnehagen kan unngå at barn biter, men vi kan klare å være litt mer i forkant, med å tilby barnet som biter aktiviteter å holde på med, bytte fokus, avlede og rette oppmerksomhet mot annet enn der barnet er. Kanskje kan nære voksne støtte barnet i å ta kontakt med andre barn på andre måter. Etter hvert som barn får verbalt språk, er det viktig å støtte barnet i å bruke språket sitt, framfor å bite for å få respons, reaksjon eller oppmerksomhet.

Til tross for alle gode tiltak, så vil barn kunne bli bitt. Vi forstår godt at foreldre reagerer og blir bekymret for barnet sitt, og det viktige er å ha dialog om det som skjer. Små barn er raske, de må få lov til å bevege seg, og i en barnehage skal barna tilpasse seg verden i et fellesskap, sammen med mange andre, så vi voksne må sammen jobbe for å finne de beste løsningene slik at barn lærer andre måter å agere og håndtere følelser på.

Kilde:

Gerhardsen, Elisabeth. 2014. Gode knep for småbarnsforeldre. Vettre: Tell Forlag