Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Barnesamtaler Amalie, Marianne og Mina 4 år

Barnesamtaler Amalie, Marianne og Mina 4 år

Har du lest boka om Albert Åberg hvor han gleder seg til å feire bursdagen sin? Tante Fiffi kommer for å hjelpe til med forberedelsene. Men så går ikke selve bursdagsfeiringen helt som forventet. Tante Fiffi glemte en veldig viktig ting! Hun glemte å høre etter når Albert svarte hvem han ønsket å invitere. Noen barn opplever dette hver dag. Omgivelsene rundt vil så vel, men glemmer av og til det viktigste, - både å spørre direkte hva barnet ønsker og å lytte ordentlig etter til det barnet svarer.

I barnehagens rammeplan står det under punkt 4. om barns medvirkning:

"Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Alle barn skal få erfare å ha innflytelse på det som skjer i barnehagen."

Ved å stille åpne spørsmål og følge barnet videre i deres tanker og uttrykk, får vi rede på det barnet mener og tenker. Det gjør det enklere for oss å gjøre de nødvendige endringene som må til slik at barnet opplever innflytelse og er delaktig i sin hverdag.

Under følger 1 av 4 barnesamtaler med til sammen 9 barn i alderen 4 - 5 år. Det er 2 temaer som går igjen i samtalene. Hvor er det best å leke og dersom vi skulle ha kjøpt noe til barnehagen, - hva skulle det ha vært? Vi fikk tak i det barna ønsket og mente de trengte til barnehagen i løpet av kort tid. Men - er det noen som har en rosa matboks med stjerne på og ikke behøver den lenger? Vi trenger den!

Møte med Amalie, Marianne og Mina 4 år

Jeg inviterer alle jentene på 4 år til møte. Aniela ønsker ikke i bli med på møte i dag. Dermed forbereder jeg et møte for Amalie, Marianne og Mina. Vi er i gangen og kler av nødvendig yttertøy. Så inviterer jeg dem til møte, men først spør jeg om de vil ha kaffe, for det er vanlig å ha i de møtene jeg er med på.

Nei, ingen vil ha kaffe. – Hva er det dere drikker, da?

Alle: Vann.

Marianne: Jeg har saft i flaska mi. Jeg får alltid saft i flaska, jeg.

Mina: Jeg har vann.

Vi blir enige om å ha med vann inn til møtet.

Amalie går opp for å hente vannflaskene til Mina og seg selv, mens jeg lager i stand 3 møtestoler. Marianne får sitte på kontorstolen. Mens Amalie er på vei ned med flaskene, så henter jeg et glass med vann til Marianne.

Så er vi klare. – Har dere vært på møte før?

Alle: Nei.

  • Hva er egentlig et møte, tro?

Mina: At. det er egentlig at..

Amalie: …at vi skal sitte og være musestille.

  • Har mammaene og pappaene deres har vært på møter før, tror dere?

Amalie: Mammaen min sitter alltid på møter.

  • Sitter hun alltid på møter? Tror du hun sitter musestille der?

Amalie: Ja.

Mina: Ja.

  • Skal jeg fortelle dere noe? Alle sier ja samtidig. Så jeg fortsetter. – Noen møter, de er helt stille, da sitter man bare og må høre på. Mens andre møter, da snakker man sammen.

Marianne: Høyt eller lavt?

Mina: Høyt!

  • Da snakker man høyt. Og i dag vil jeg høre hva dere snakker om.

Amalie: Jeg synes egentlig… å leke i klatrestativet. (Jeg antar at Amalie har fått med seg at der likte skolestarterne å leke J)

  • Først vil jeg høre om hvordan det er å være 4 år. Hvordan er det å være 4 år?

Mina: Det er fint. Hun smiler litt.

  • Hva er det som er så fint med å være 4 år?

Marianne: Jeg liker å leke. Jeg liker lekene mine.

Mina: Jeg, og.

  • Er det andre ting som bare 4 åringer kan?

Amalie: Jeg klarer å klatre ute helt uten å få hjelp!

Mina: Jeg, og!

  • Er det sant, eller?! Klarer dere det?

Alle overbevisende: Ja!

Amalie: Det piper.

  • Jeg peker mot printeren. Det er den maskinen som varmer seg opp. Hvis vi er helt stille så hører vi flere lyder. Vi er stille. Det suser i ventilasjonsanlegget. Noen kler av seg ute i gangen. – Hører dere noe?

Alle: Nei?

Jeg trykker på den ene knappen til printeren og den starter.

Marianne: Nå piper det enda mer!!

Jeg prøver å få jentene tilbake til lekene ute. – Hvor var det at det var best å leke igjen?

Amalie: I lastebilen.

Mina: Ja. Og klatre oppå den store steinen.

  • Steinen? Den som er rett utenfor?

Amalie.: Nei. Den er inntil gjerdet.

  • Er det en stor stein der? (Jeg har ikke fått med meg at det er flere store steiner i barnehagen.)

Amalie: Ja. Inntil gjerdet.

Marianne: Den så ikke jeg.

  • Nei, ikke jeg heller, Marianne. Er det der du liker å leke? Hun nikker. – Er det andre steder også? (Jeg innser at jeg må ut og finne den steinen som Mina og Amalie snakker om senere)

Amalie: På den bilen som kjører fort.

  • Den bilen som kjører fort. Hvordan ser den ut, da?

Amalie: Den er egentlig rød og grønn.

  • Åja, den røde og grønne bilen. J Men du da, Marianne, hvor er det du liker å leke mest?

Marianne: Med lekene mine.

Amalie: Jeg liker å leke med bøker.

  • Tenker dere på hvor det er best å leke inne?

Amalie: Ja. I lesekroken. Vi leser.

Mina: I butikken.

Marianne: Jeg liker også å leke i butikken.

  • Hva gjør dere i butikken, da?

Marianne: Vi kjøper noe.

  • Kjøper dere noe? Har dere penger?

Marianne: Latepenger.

Amalie: Skal jeg vise deg noe i flaksa mi? Hun skrur av korken. Den er ødelagt. Det er hull der. Hun peker på korken. Vi kikker på flaska hennes før hun skrur på korken igjen.

Amalie: Jeg liker å skrive også.

  • Får dere gjort mye av sånn skriving i barnehagen, eller?

Mina: Ikke jeg.

  • Men kan dere skrive noe, altså?? J

Marianne: Jeg kan skrive bokstaven min.

Amalie: Jeg kan skrive mamma, pappa, bestemor og meg.

Mina: Jeg kan skrive meg.

Marianne: Men ikke med den forte pennen. Hun ser på hånda mi mens jeg skriver.

  • Det skjønner jeg. For så skriver jeg raskt for å få med alt dere sier. Så mye som dere kan! Men dere, hvis vi kunne ha ønsket oss noe..

Amalie: Tegnesaker.

Mina: Jeg ønsker meg biler.

Marianne: Jeg ønsker meg mere biler.

Mina: Jeg ønsker meg enda en lastebil.

Amalie: Og jeg ønsker meg en hjertebok. Hvem har tatt med denne bilen? Hun løfter opp en liten lekebil som av en eller grunn ligger på kontorbordet.

  • Nei, det vet jeg sannelig ikke?? Men jeg har et spørsmål igjen. Vil dere høre?

Alle: Ja!

  • Nå er dere 4 år og til neste år, etter at sommeren er ferdig, da er dere skolestartere.

Amalie: 1..2..3..4..5. Hun teller på fingrene. De andre følger etter.

Marianne: Da heter jeg fortsatt Marianne.

Mina: Jeg heter fortsatt Mina.

  • Det gjør dere! Dere heter faktisk Marianne og Mina da også. Det er godt å vite det. Men hva tenker dere om at dere blir skolestartere neste gang?

Amalie: Å sitte på plassen!

  • Må alle sitte på plassen sin når de er skolestartere?

Alle: Ja.

Amalie: Men hvordan klarte du alle av gangen?

  • Hm? Det tar litt tid før jeg skjønner hva Amalia tenker på. - Lurer du på hvordan jeg klarte å snakke med alle skolestarterne?

Amalie: Ja?

  • Jeg snakket med to og to av gangen.

Amalie: To og to? Eller 3 og 3.

  • Ehh…ja. Jeg snakket med skolestarterne 2 og 2, men jeg kunne faktisk ha snakket med de 3 og 3, ja… hm.. J

Marianne: Men hvis man er kjempemange, (hun holder fingere opp mange ganger), da blir man kjempestor.

Jentene vandrer fra den ene temaet etter det andre og jeg klarer dessverre ikke å notere ned alt. De tenker på mye, disse jentene her. J  – Men andre ting som skjer, når man er skolestarter, hva kan det være?

Amalie: Være stille, ikke løpe, bare gå.

  • Jammen, være stille, ikke løpe og bare gå, - er det det som skolestarterne gjør??

Alle: Ja!

  • Er det noe å glede seg til, da?

Alle: Ja! De er helt alvorlige når de svarer samtidig.

Jeg går tilbake til mer konkrete temaer. - Men dere, hvis vi kunne ha kjøpt en ting, hva ønsker dere? (og skjønner raskt jeg ikke er konkret og tydelig nok..)

Marianne: Jeg ønsker meg en hjerte kosebamse.

Mina: Jeg ønsker meg en kosebamse.

Amalie: Jeg ønsker meg en kanin. Amalie beskriver hvordan kaninen skal være, og jeg er litt usikker om hun egentlig snakker om en levende kanin. Jeg velger å la være å spørre.

  • Alt dette i barnehagen?

Amalie: Nei. Jeg mente hjemme. (Jeg tenker de var lurt jeg ikke sjekket nærmere om den kaninen skulle være en bamse eller levende)

Mina: Jeg, og.

Marianne. Jeg, og.

  • Jeg lurer på om vi snart er ferdige med møtet, jeg. Er vi ferdige, synes dere?

Marianne: Ja.

Mina: Nei.

Så vi fortsetter møtet! Jeg prøver igjen på å få styrt tankene til jentene mot barnehagen igjen. - Men hvis vi skulle ha kjøpt noe til barnehagen da?

Amalie: Noe fint.

Mina: En matboks.

  • En matboks! Hvordan skulle den ha sett ut, tenker du?

Amalie: Rosa og lilla.

Mina: Nei. Med stjerner på!

  • En matboks med stjerner på! Det hadde vært fint å ha i barnehagen. Er det andre ting?

Amalie: Sånne hjerteting.

Mina: Og ark.

  • Skulle vi kjøpt flere ark?

Amalie: Ja. For vi har ikke så mange.

Marianne: Nå banker det på! Amalie, kan du åpne døra? Amalie går i fra stolen og kikker ut i gangen. Det var bare Anders. Han gikk ut igjen. (Anders var i barnehagen på formiddagen)

Marianne: Litt klistremerker.

Mina: Og fine klistremerker.

Amalie: Og traktorklistremerker.

Marianne: Og med pusekatt på.

Mina: Jeg vil ha biler på, også.

  • Nå har jeg skrevet ned mye om hva dere tenker og mener. Skal vi si at vi er ferdige nå? Så kan dere drikke opp vannet.

Mina: Jeg har mye igjen. Hun løfter opp flaska si.

Marianne: Men vi er ikke ferdige!

  • Er dere ikke ferdige med møtet, ennå?

Alle: Nei.

  • Er det noe mer dere vil si, sånn helt på slutten? Hva er det som er så spesielt med dere 4- åringene?

Amalie: Å sitte på plassen og høre på de voksne!

  • Gjør dere det hjemme, også??

Alle: Ja.

Marianne: Alltid!

Og med det avklart, så avslutter vi møtet vårt! J Vi trenger definitivt flere ark, lekebiler og traktorer og klistremerker. Og en stor matboks med stjerner på! Det har vært et lærerikt møte! Og – mellom sandkassa og den røde og grønne bilen stikker det opp en liten bergknaus. Den ser ut som en stor stein!

relaterte artikler

Hva skjer med barna når de voksne avviser barnas initiativ til nærhet?

Denne Korona-situasjonen har gjort noe med tankene våre rundt hva som skjer når barn blir utsatte for gjentatte avisninger fra sine voksne omsorgspersoner i...

Les mer →
Hva har vi lært av korona pandemien?

Jeg sitter og leser et innlegg fra en far, i Dagsavisen, torsdag 7. mai, hvor han peker på hvor bra sønnen hans har fått det i barnehagen, nå etter at vi gje...

Les mer →
Tuning into Kids (TIK)

«Barnehagene åpner igjen 20. april» sier vår stødige statsminister i gårsdagens pressekonferanse. Hun sier samtidig at det er viktig å både videreføre og føl...

Les mer →
Fellesskap i barnehagen

Me er ein liten gjeng med toåringar og tre vaksne som skal leika ute på dei store barna sitt uteområde. Her er god plass og mykje å utforska. Barna går til t...

Les mer →
Barn som biter

... kan oppleves som et problem i barnehagen. Hvorfor biter barn, og hvordan kan vi klare å beskytte barnet selv og barna i barnehagen? Små barn har som kjen...

Les mer →
Det fins mange forskjellige stjerner…

Å skape forventninger til julen gjøres på mange forskjellige måter i barnehagen. Det er mye barna skal være med på, lage og ikke minst lære om. Hjemme skjer...

Les mer →
Hverdagsmagi i desember

Nå har vi kommet oss inn i den årstiden da det begynner å bli kaldt og mørkt. Ting fryser og smelter, og vi lurer alle på hvordan dette går til. Hvorfor frys...

Les mer →
Språk og måltid med de minste barna i barnehagen

I dag sitter jeg til bords med de minste barna og prater med dem om maten de har i matboksen sin. Jeg har virkelig tenkt å bruke måltidet til å sette språkst...

Les mer →