Har du lest boka om Albert Åberg hvor han gleder seg til å feire bursdagen sin? Tante Fiffi kommer for å hjelpe til med forberedelsene. Men så går ikke selve bursdagsfeiringen helt som forventet. Tante Fiffi glemte en veldig viktig ting! Hun glemte å høre etter når Albert svarte hvem han ønsket å invitere. Noen barn opplever dette hver dag. Omgivelsene rundt vil så vel, men glemmer av og til det viktigste, - både å spørre direkte hva barnet ønsker og å lytte ordentlig etter til det barnet svarer.
I barnehagens rammeplan står det under punkt 4. om barns medvirkning:
"Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Alle barn skal få erfare å ha innflytelse på det som skjer i barnehagen."
Ved å stille åpne spørsmål og følge barnet videre i deres tanker og uttrykk, får vi rede på det barnet mener og tenker. Det gjør det enklere for oss å gjøre de nødvendige endringene som må til slik at barnet opplever innflytelse og er delaktig i sin hverdag.
Under følger 1 av 4 barnesamtaler med til sammen 9 barn i alderen 4 - 5 år. Det er 2 temaer som går igjen i samtalene. Hvor er det best å leke og dersom vi skulle ha kjøpt noe til barnehagen, - hva skulle det ha vært? Vi fikk tak i det barna ønsket og mente de trengte til barnehagen i løpet av kort tid. Men - er det noen som har en rosa matboks med stjerne på og ikke behøver den lenger? Vi trenger den!
Jeg inviterer alle jentene på 4 år til møte. Aniela ønsker ikke i bli med på møte i dag. Dermed forbereder jeg et møte for Amalie, Marianne og Mina. Vi er i gangen og kler av nødvendig yttertøy. Så inviterer jeg dem til møte, men først spør jeg om de vil ha kaffe, for det er vanlig å ha i de møtene jeg er med på.
Nei, ingen vil ha kaffe. – Hva er det dere drikker, da?
Alle: Vann.
Marianne: Jeg har saft i flaska mi. Jeg får alltid saft i flaska, jeg.
Mina: Jeg har vann.
Vi blir enige om å ha med vann inn til møtet.
Amalie går opp for å hente vannflaskene til Mina og seg selv, mens jeg lager i stand 3 møtestoler. Marianne får sitte på kontorstolen. Mens Amalie er på vei ned med flaskene, så henter jeg et glass med vann til Marianne.
Så er vi klare. – Har dere vært på møte før?
Alle: Nei.
Mina: At. det er egentlig at..
Amalie: …at vi skal sitte og være musestille.
Amalie: Mammaen min sitter alltid på møter.
Amalie: Ja.
Mina: Ja.
Marianne: Høyt eller lavt?
Mina: Høyt!
Amalie: Jeg synes egentlig… å leke i klatrestativet. (Jeg antar at Amalie har fått med seg at der likte skolestarterne å leke J)
Mina: Det er fint. Hun smiler litt.
Marianne: Jeg liker å leke. Jeg liker lekene mine.
Mina: Jeg, og.
Amalie: Jeg klarer å klatre ute helt uten å få hjelp!
Mina: Jeg, og!
Alle overbevisende: Ja!
Amalie: Det piper.
Alle: Nei?
Jeg trykker på den ene knappen til printeren og den starter.
Marianne: Nå piper det enda mer!!
Jeg prøver å få jentene tilbake til lekene ute. – Hvor var det at det var best å leke igjen?
Amalie: I lastebilen.
Mina: Ja. Og klatre oppå den store steinen.
Amalie.: Nei. Den er inntil gjerdet.
Amalie: Ja. Inntil gjerdet.
Marianne: Den så ikke jeg.
Amalie: På den bilen som kjører fort.
Amalie: Den er egentlig rød og grønn.
Marianne: Med lekene mine.
Amalie: Jeg liker å leke med bøker.
Amalie: Ja. I lesekroken. Vi leser.
Mina: I butikken.
Marianne: Jeg liker også å leke i butikken.
Marianne: Vi kjøper noe.
Marianne: Latepenger.
Amalie: Skal jeg vise deg noe i flaksa mi? Hun skrur av korken. Den er ødelagt. Det er hull der. Hun peker på korken. Vi kikker på flaska hennes før hun skrur på korken igjen.
Amalie: Jeg liker å skrive også.
Mina: Ikke jeg.
Marianne: Jeg kan skrive bokstaven min.
Amalie: Jeg kan skrive mamma, pappa, bestemor og meg.
Mina: Jeg kan skrive meg.
Marianne: Men ikke med den forte pennen. Hun ser på hånda mi mens jeg skriver.
Amalie: Tegnesaker.
Mina: Jeg ønsker meg biler.
Marianne: Jeg ønsker meg mere biler.
Mina: Jeg ønsker meg enda en lastebil.
Amalie: Og jeg ønsker meg en hjertebok. Hvem har tatt med denne bilen? Hun løfter opp en liten lekebil som av en eller grunn ligger på kontorbordet.
Alle: Ja!
Amalie: 1..2..3..4..5. Hun teller på fingrene. De andre følger etter.
Marianne: Da heter jeg fortsatt Marianne.
Mina: Jeg heter fortsatt Mina.
Amalie: Å sitte på plassen!
Alle: Ja.
Amalie: Men hvordan klarte du alle av gangen?
Amalie: Ja?
Amalie: To og to? Eller 3 og 3.
Marianne: Men hvis man er kjempemange, (hun holder fingere opp mange ganger), da blir man kjempestor.
Jentene vandrer fra den ene temaet etter det andre og jeg klarer dessverre ikke å notere ned alt. De tenker på mye, disse jentene her. J – Men andre ting som skjer, når man er skolestarter, hva kan det være?
Amalie: Være stille, ikke løpe, bare gå.
Alle: Ja!
Alle: Ja! De er helt alvorlige når de svarer samtidig.
Jeg går tilbake til mer konkrete temaer. - Men dere, hvis vi kunne ha kjøpt en ting, hva ønsker dere? (og skjønner raskt jeg ikke er konkret og tydelig nok..)
Marianne: Jeg ønsker meg en hjerte kosebamse.
Mina: Jeg ønsker meg en kosebamse.
Amalie: Jeg ønsker meg en kanin. Amalie beskriver hvordan kaninen skal være, og jeg er litt usikker om hun egentlig snakker om en levende kanin. Jeg velger å la være å spørre.
Amalie: Nei. Jeg mente hjemme. (Jeg tenker de var lurt jeg ikke sjekket nærmere om den kaninen skulle være en bamse eller levende)
Mina: Jeg, og.
Marianne. Jeg, og.
Marianne: Ja.
Mina: Nei.
Så vi fortsetter møtet! Jeg prøver igjen på å få styrt tankene til jentene mot barnehagen igjen. - Men hvis vi skulle ha kjøpt noe til barnehagen da?
Amalie: Noe fint.
Mina: En matboks.
Amalie: Rosa og lilla.
Mina: Nei. Med stjerner på!
Amalie: Sånne hjerteting.
Mina: Og ark.
Amalie: Ja. For vi har ikke så mange.
Marianne: Nå banker det på! Amalie, kan du åpne døra? Amalie går i fra stolen og kikker ut i gangen. Det var bare Anders. Han gikk ut igjen. (Anders var i barnehagen på formiddagen)
Marianne: Litt klistremerker.
Mina: Og fine klistremerker.
Amalie: Og traktorklistremerker.
Marianne: Og med pusekatt på.
Mina: Jeg vil ha biler på, også.
Mina: Jeg har mye igjen. Hun løfter opp flaska si.
Marianne: Men vi er ikke ferdige!
Alle: Nei.
Amalie: Å sitte på plassen og høre på de voksne!
Alle: Ja.
Marianne: Alltid!
Og med det avklart, så avslutter vi møtet vårt! J Vi trenger definitivt flere ark, lekebiler og traktorer og klistremerker. Og en stor matboks med stjerner på! Det har vært et lærerikt møte! Og – mellom sandkassa og den røde og grønne bilen stikker det opp en liten bergknaus. Den ser ut som en stor stein!
Gjennomføringsevne handler om å agere – fra ord til handling – fullføre det en setter seg fore og har ansvar for. Sette seg spesifikke, motiverende, ambisjon...
Les mer →I disse dager er det virkelig utfordrende å være liten i barnehagen, være mamma eller pappa som skal ha kontroll på klær og utstyr, men også å være ansatt so...
Les mer →Fra første stund i barnehagen var det trygge ansatte som tok deg imot, ga deg omsorg, leste bøker for deg, lekte med deg, lærte deg å hoppe paradis, trøstet...
Les mer →Denne Korona-situasjonen har gjort noe med tankene våre rundt hva som skjer når barn blir utsatte for gjentatte avisninger fra sine voksne omsorgspersoner i...
Les mer →Jeg sitter og leser et innlegg fra en far, i Dagsavisen, torsdag 7. mai, hvor han peker på hvor bra sønnen hans har fått det i barnehagen, nå etter at vi gje...
Les mer →«Barnehagene åpner igjen 20. april» sier vår stødige statsminister i gårsdagens pressekonferanse. Hun sier samtidig at det er viktig å både videreføre og føl...
Les mer →Me er ein liten gjeng med toåringar og tre vaksne som skal leika ute på dei store barna sitt uteområde. Her er god plass og mykje å utforska. Barna går til t...
Les mer →