Barnesamtaler Amalie, Marianne og Mina 4 år

Har du lest boka om Albert Åberg hvor han gleder seg til å feire bursdagen sin? Tante Fiffi kommer for å hjelpe til med forberedelsene. Men så går ikke selve bursdagsfeiringen helt som forventet. Tante Fiffi glemte en veldig viktig ting! Hun glemte å høre etter når Albert svarte hvem han ønsket å invitere. Noen barn opplever dette hver dag. Omgivelsene rundt vil så vel, men glemmer av og til det viktigste, - både å spørre direkte hva barnet ønsker og å lytte ordentlig etter til det barnet svarer.

I barnehagens rammeplan står det under punkt 4. om barns medvirkning:

"Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Alle barn skal få erfare å ha innflytelse på det som skjer i barnehagen."

Ved å stille åpne spørsmål og følge barnet videre i deres tanker og uttrykk, får vi rede på det barnet mener og tenker. Det gjør det enklere for oss å gjøre de nødvendige endringene som må til slik at barnet opplever innflytelse og er delaktig i sin hverdag.

Under følger 1 av 4 barnesamtaler med til sammen 9 barn i alderen 4 - 5 år. Det er 2 temaer som går igjen i samtalene. Hvor er det best å leke og dersom vi skulle ha kjøpt noe til barnehagen, - hva skulle det ha vært? Vi fikk tak i det barna ønsket og mente de trengte til barnehagen i løpet av kort tid. Men - er det noen som har en rosa matboks med stjerne på og ikke behøver den lenger? Vi trenger den!

Møte med Amalie, Marianne og Mina 4 år

Jeg inviterer alle jentene på 4 år til møte. Aniela ønsker ikke i bli med på møte i dag. Dermed forbereder jeg et møte for Amalie, Marianne og Mina. Vi er i gangen og kler av nødvendig yttertøy. Så inviterer jeg dem til møte, men først spør jeg om de vil ha kaffe, for det er vanlig å ha i de møtene jeg er med på.

Nei, ingen vil ha kaffe. – Hva er det dere drikker, da?

Alle: Vann.

Marianne: Jeg har saft i flaska mi. Jeg får alltid saft i flaska, jeg.

Mina: Jeg har vann.

Vi blir enige om å ha med vann inn til møtet.

Amalie går opp for å hente vannflaskene til Mina og seg selv, mens jeg lager i stand 3 møtestoler. Marianne får sitte på kontorstolen. Mens Amalie er på vei ned med flaskene, så henter jeg et glass med vann til Marianne.

Så er vi klare. – Har dere vært på møte før?

Alle: Nei.

• Hva er egentlig et møte, tro?

Mina: At. det er egentlig at..

Amalie: …at vi skal sitte og være musestille.

• Har mammaene og pappaene deres har vært på møter før, tror dere?

Amalie: Mammaen min sitter alltid på møter.

• Sitter hun alltid på møter? Tror du hun sitter musestille der?

Amalie: Ja.

Mina: Ja.

• Skal jeg fortelle dere noe? Alle sier ja samtidig. Så jeg fortsetter. – Noen møter, de er helt stille, da sitter man bare og må høre på. Mens andre møter, da snakker man sammen.

Marianne: Høyt eller lavt?

Mina: Høyt!

• Da snakker man høyt. Og i dag vil jeg høre hva dere snakker om.

Amalie: Jeg synes egentlig… å leke i klatrestativet. (Jeg antar at Amalie har fått med seg at der likte skolestarterne å leke J)

• Først vil jeg høre om hvordan det er å være 4 år. Hvordan er det å være 4 år?

Mina: Det er fint. Hun smiler litt.

• Hva er det som er så fint med å være 4 år?

Marianne: Jeg liker å leke. Jeg liker lekene mine.

Mina: Jeg, og.

• Er det andre ting som bare 4 åringer kan?

Amalie: Jeg klarer å klatre ute helt uten å få hjelp!

Mina: Jeg, og!

• Er det sant, eller?! Klarer dere det?

Alle overbevisende: Ja!

Amalie: Det piper.

• Jeg peker mot printeren. Det er den maskinen som varmer seg opp. Hvis vi er helt stille så hører vi flere lyder. Vi er stille. Det suser i ventilasjonsanlegget. Noen kler av seg ute i gangen. – Hører dere noe?

Alle: Nei?

Jeg trykker på den ene knappen til printeren og den starter.

Marianne: Nå piper det enda mer!!

Jeg prøver å få jentene tilbake til lekene ute. – Hvor var det at det var best å leke igjen?

Amalie: I lastebilen.

Mina: Ja. Og klatre oppå den store steinen.

• Steinen? Den som er rett utenfor?

Amalie.: Nei. Den er inntil gjerdet.

• Er det en stor stein der? (Jeg har ikke fått med meg at det er flere store steiner i barnehagen.)

Amalie: Ja. Inntil gjerdet.

Marianne: Den så ikke jeg.

• Nei, ikke jeg heller, Marianne. Er det der du liker å leke? Hun nikker. – Er det andre steder også? (Jeg innser at jeg må ut og finne den steinen som Mina og Amalie snakker om senere)

Amalie: På den bilen som kjører fort.

• Den bilen som kjører fort. Hvordan ser den ut, da?

Amalie: Den er egentlig rød og grønn.

• Åja, den røde og grønne bilen. J Men du da, Marianne, hvor er det du liker å leke mest?

Marianne: Med lekene mine.

Amalie: Jeg liker å leke med bøker.

• Tenker dere på hvor det er best å leke inne?

Amalie: Ja. I lesekroken. Vi leser.

Mina: I butikken.

Marianne: Jeg liker også å leke i butikken.

• Hva gjør dere i butikken, da?

Marianne: Vi kjøper noe.

• Kjøper dere noe? Har dere penger?

Marianne: Latepenger.

Amalie: Skal jeg vise deg noe i flaksa mi? Hun skrur av korken. Den er ødelagt. Det er hull der. Hun peker på korken. Vi kikker på flaska hennes før hun skrur på korken igjen.

Amalie: Jeg liker å skrive også.

• Får dere gjort mye av sånn skriving i barnehagen, eller?

Mina: Ikke jeg.

• Men kan dere skrive noe, altså?? J

Marianne: Jeg kan skrive bokstaven min.

Amalie: Jeg kan skrive mamma, pappa, bestemor og meg.

Mina: Jeg kan skrive meg.

Marianne: Men ikke med den forte pennen. Hun ser på hånda mi mens jeg skriver.

• Det skjønner jeg. For så skriver jeg raskt for å få med alt dere sier. Så mye som dere kan! Men dere, hvis vi kunne ha ønsket oss noe..

Amalie: Tegnesaker.

Mina: Jeg ønsker meg biler.

Marianne: Jeg ønsker meg mere biler.

Mina: Jeg ønsker meg enda en lastebil.

Amalie: Og jeg ønsker meg en hjertebok. Hvem har tatt med denne bilen? Hun løfter opp en liten lekebil som av en eller grunn ligger på kontorbordet.

• Nei, det vet jeg sannelig ikke?? Men jeg har et spørsmål igjen. Vil dere høre?

Alle: Ja!

• Nå er dere 4 år og til neste år, etter at sommeren er ferdig, da er dere skolestartere.

Amalie: 1..2..3..4..5. Hun teller på fingrene. De andre følger etter.

Marianne: Da heter jeg fortsatt Marianne.

Mina: Jeg heter fortsatt Mina.

• Det gjør dere! Dere heter faktisk Marianne og Mina da også. Det er godt å vite det. Men hva tenker dere om at dere blir skolestartere neste gang?

Amalie: Å sitte på plassen!

• Må alle sitte på plassen sin når de er skolestartere?

Alle: Ja.

Amalie: Men hvordan klarte du alle av gangen?

• Hm? Det tar litt tid før jeg skjønner hva Amalia tenker på. - Lurer du på hvordan jeg klarte å snakke med alle skolestarterne?

Amalie: Ja?

• Jeg snakket med to og to av gangen.

Amalie: To og to? Eller 3 og 3.

• Ehh…ja. Jeg snakket med skolestarterne 2 og 2, men jeg kunne faktisk ha snakket med de 3 og 3, ja… hm.. J

Marianne: Men hvis man er kjempemange, (hun holder fingere opp mange ganger), da blir man kjempestor.

Jentene vandrer fra den ene temaet etter det andre og jeg klarer dessverre ikke å notere ned alt. De tenker på mye, disse jentene her. J  – Men andre ting som skjer, når man er skolestarter, hva kan det være?

Amalie: Være stille, ikke løpe, bare gå.

• Jammen, være stille, ikke løpe og bare gå, - er det det som skolestarterne gjør??

Alle: Ja!

• Er det noe å glede seg til, da?

Alle: Ja! De er helt alvorlige når de svarer samtidig.

Jeg går tilbake til mer konkrete temaer. - Men dere, hvis vi kunne ha kjøpt en ting, hva ønsker dere? (og skjønner raskt jeg ikke er konkret og tydelig nok..)

Marianne: Jeg ønsker meg en hjerte kosebamse.

Mina: Jeg ønsker meg en kosebamse.

Amalie: Jeg ønsker meg en kanin. Amalie beskriver hvordan kaninen skal være, og jeg er litt usikker om hun egentlig snakker om en levende kanin. Jeg velger å la være å spørre.

• Alt dette i barnehagen?

Amalie: Nei. Jeg mente hjemme. (Jeg tenker de var lurt jeg ikke sjekket nærmere om den kaninen skulle være en bamse eller levende)

Mina: Jeg, og.

Marianne. Jeg, og.

• Jeg lurer på om vi snart er ferdige med møtet, jeg. Er vi ferdige, synes dere?

Marianne: Ja.

Mina: Nei.

Så vi fortsetter møtet! Jeg prøver igjen på å få styrt tankene til jentene mot barnehagen igjen. - Men hvis vi skulle ha kjøpt noe til barnehagen da?

Amalie: Noe fint.

Mina: En matboks.

• En matboks! Hvordan skulle den ha sett ut, tenker du?

Amalie: Rosa og lilla.

Mina: Nei. Med stjerner på!

• En matboks med stjerner på! Det hadde vært fint å ha i barnehagen. Er det andre ting?

Amalie: Sånne hjerteting.

Mina: Og ark.

• Skulle vi kjøpt flere ark?

Amalie: Ja. For vi har ikke så mange.

Marianne: Nå banker det på! Amalie, kan du åpne døra? Amalie går i fra stolen og kikker ut i gangen. Det var bare Anders. Han gikk ut igjen. (Anders var i barnehagen på formiddagen)

Marianne: Litt klistremerker.

Mina: Og fine klistremerker.

Amalie: Og traktorklistremerker.

Marianne: Og med pusekatt på.

Mina: Jeg vil ha biler på, også.

• Nå har jeg skrevet ned mye om hva dere tenker og mener. Skal vi si at vi er ferdige nå? Så kan dere drikke opp vannet.

Mina: Jeg har mye igjen. Hun løfter opp flaska si.

Marianne: Men vi er ikke ferdige!

• Er dere ikke ferdige med møtet, ennå?

Alle: Nei.

• Er det noe mer dere vil si, sånn helt på slutten? Hva er det som er så spesielt med dere 4- åringene?

Amalie: Å sitte på plassen og høre på de voksne!

• Gjør dere det hjemme, også??

Alle: Ja.

Marianne: Alltid!

Og med det avklart, så avslutter vi møtet vårt! J Vi trenger definitivt flere ark, lekebiler og traktorer og klistremerker. Og en stor matboks med stjerner på! Det har vært et lærerikt møte! Og – mellom sandkassa og den røde og grønne bilen stikker det opp en liten bergknaus. Den ser ut som en stor stein!