Barnehagens rykte og beliggenhet er to av kriteriene som påvirker valg av barnehager. FUS ønsker at foreldre også stiller mer faglige krav til barnehagene.

Kunnskap er ikke noe som er fast, den utvikles gjennom hele livet og er en dynamisk prosess. Du beveger deg hele tiden herfra til dit og fremover, og prøver å finne nøkkelen til hvorfor vi gjør som vi gjør. Fremtiden blir et mål, som vi stadig strekker oss mot.

Det er tidlig tirsdag morgen på avdelingen. Vi har spist frokost. To barn titter inn på det ene lekerommet som er omdøpt til Kafé Bæ-bu. De dytter hverandre. Begge vil se inn gjennom det smale vinduet samtidig. Jeg setter meg ned sammen med dem og spør om de vil inn og leke på Kafé Bæ-bu. Svaret kommer med en gang: «JAAA!». Inne på kaféen begynner barna å arbeide. Vi løfter ned stolene fra bordet, finner frem kasseroller, leverposteibokser, mais, pepperkaker, melk og appelsinjuice. Alt som trengs for å lage en nydelig lunsj, servert på fat i alle regnbuens farger. Appelsinjuicen drikker vi gjerne fra kartongen. På den måten kan en sjekke at den smaker godt nok til å kunne serveres til de viktigste gjestene.

Hva er normalen i dag sammenliknet med 12. mars 2020? Kommer vi noen gang tilbake, eller har vi endret levesett, holdninger og praksis i både liv og arbeidsliv? For våre ansatte i FUS barnehagene krysser jeg nå fingre for at de fleste er vaksinerte, at de holder seg friske for både Covid, norovirus og influensa. Vi har allerede merket at inngangen på høsten har vært hard for mange av barnehagene våre. Forkjølelse herjer, influensaen er på vei, og mage- og tarm sykdom slår ut mange, både store og små.

Vi er på vei ut etter frokost, ivrige tar vi på sko og tynn jakke klare for å gripe dagen i lek ute. Døra må holdes lengre oppe for minstemann i gruppa er også brått klar til å gå ut, akkurat tidsnok til at en fra storbarnsavdelingen smetter inn foran oss og sier: «I dag er min lykkedag!». «Det må du fortelle meg om, lykkedag sier du?» - «Ja i dag kan jeg leke med hvem jeg vil, hvor jeg vil! Gjerdene tas ned!» Vi er på grønt nivå.

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole» - «Men koffor det da?» «Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole»

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter sammen med ved bordet. Mari nikker og smiler «Baman godt, Mari liker». Marte fortsetter «Bananen er gul, har vi noe annet her som er gult på fatet?» Sara som sitter på andre siden av Marte er rask «Vi har melon! Den er og gul» Mari nikker, smiler og klapper i hendene «menon gul» sier hun. Samtalen fortsetter rundt bordet og de snakker om frukt, smak, lukt, hvor vi får frukten fra, former og farger - barna «bades i språk». Dette er LÆRING i barnehage.

Mat og måltid er en stor og viktig del av barnehagehverdagen, for ikke å snakke om i livet vårt. Fra vi blir født, og nærmest til vi tar de siste åndedrag er mat stadige tema på våre lepper. Får barnet nok næring gjennom morsmelken? Hvilken grøt, og når kan barnet spise mer fast føde? På sykehjemmet eller eldresenteret er kanskje høydepunktene nettopp måltidene, frokost, lunsj og middag, når det ellers ikke skjer så mye. Og noen trenger også et mellommåltid. Det er stadig snakk om den lille får i seg nok mat, eller om bestemor får i seg nok næring, for å illustrere ytterpunktene.