«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole»

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole»

- «Men koffor det da?»

«Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole»

Denne dialogen fant sted for rundt et år siden, en dag jeg og min datter gjorde oss klare for å dra til barnehagen, som også er min arbeidsplass. Jeg på den ene storbarnsavdelingen, og hun på den andre. Dialogen fikk meg til å tenke. Tenke på om det faktisk er slik at vi voksne som jobber i barnehagen komplimenterer barn, og spesielt jenter basert på hva de har på seg, og kun når de har på seg kjole? De påfølgende dagene tar jeg meg selv ved flere anledninger i å si nettopp dette. «Oi, så fin kjole du har i dag da, Siri! Med enhjørninger til og med». Som en refleks idet barnet kommer inn i gangen. Aldri «så fin bukse» eller «så fin du var i dag». En ubevisst handling, som jeg tror skjer hos mange voksne.

Jeg og min kone tok opp denne dialogen med min kollega, som pratet med datteren. I bilen på vei hjem kunne hun fortelle;

«Det e ikke så viktig med ka dem andre syns om det æ har på mæ, for æ vet at æ e fin inni hjertet mitt og det e jo det som telle».

Det er mange spennende tema denne dialogen kunne innledet. Jeg ønsker ved denne teksten å fremme barns psykiske helse. Det jeg ønsker for mitt barn er at hun er trygg i seg selv. Trygg nok til at hun senere i livet ikke skal bry seg om hva andre syns og heller gjøre sin greie. Jeg ønsker at barna går ut av barnehagen med økt resiliens, eller motstandsdyktighet om du vil. Man skal senere i livet møte på mange utfordringer. Noen er store og noen er små, men man skal komme seg igjennom de. Gjerne ved hjelp av støttespillere, men også ved hjelp av egne verktøy som man har tilegnet seg gjennom tidligere utfordringer. Som det står i Rammeplanen for barnehagen, er det nettopp slike støttespillere voksne i barnehagen skal være.

«Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser»

At vi som voksne skal støtte barna i å mestre motgang og håndtere utfordringer, går på mer enn bare den observasjonen jeg har gjort meg. Det er heller ikke bare hos jentene slike komplimenter skjer. Forskjellen ligger i at hos guttene er gjerne genseren eller t-skjorten «tøff» eller «kul». Tenk deg at gutten kommer i kjole en dag i barnehagen. Hva sier du? «Så fin kjole du har på deg i dag».

Barna skal begynne på skolen og etter hvert komme seg inn i et sosialt mediesamfunn. Et samfunn som baserer seg på bekreftelser og rollemodeller som har en påvirkningskraft av de sjeldne. En tid jeg personlig gruer meg til. Tenk om barnet mitt og alle andre barn som skal bli ungdommer kan være så trygg i seg selv at de er fornøyde, og kan se bort fra alle påvirkningene rundt seg og heller være seg selv. Det meste starter i barnehagen. Deriblant barns psykiske helse. Derfor er det viktig at vi, i samarbeid med hjemmet, er gode rollemodeller, og hjelper barna i å bli trygge på seg selv, gir de riktige verktøy og sosiale egenskaper som de kan ta med seg på ferden videre.