Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Læring i barnehagen må få større fokus!

Læring i barnehagen må få større fokus!

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter sammen med ved bordet. Mari nikker og smiler «Baman godt, Mari liker». Marte fortsetter «Bananen er gul, har vi noe annet her som er gult på fatet?» Sara som sitter på andre siden av Marte er rask «Vi har melon! Den er og gul» Mari nikker, smiler og klapper i hendene «menon gul» sier hun. Samtalen fortsetter rundt bordet og de snakker om frukt, smak, lukt, hvor vi får frukten fra, former og farger - barna «bades i språk». Dette er LÆRING i barnehage. Barn i barnehage lærer i alle situasjoner, både i måltid, lek, når de leser med en voksen, er med i ulike planlagte aktiviteter, ved bleieskift, ved på- og avkledning og i overgangssituasjoner.

Kvalitet i barnehagen

Forskjellen i kvaliteten på tilbudet i barnehagene i Norge er dessverre stor. Denne forskjellen har stor betydning for svært mange barn, og hvordan de klarer seg senere i livet. Mens diskusjonen går i ulike fora i media, blir jeg så frustrert over hvordan fokuset på læring og kvalitet i barnehagen er på ville veier. Læring har nærmest blitt ett skjellsord når det kommer til barnehage. Det skrives om at barn ikke skal forberedes til skolen. Jeg er så uenig- vi kan ikke «bare leke» uten også å ha en plan for læring og utvikling i bakhodet. Enten vi vil det eller ei, så har barnehagen og dens innhold en avgjørende rolle for hvordan barna vil klare seg videre i livet. Å sørge for barnehager med god kvalitet er viktigere enn diskusjonen rundt kartlegging, eieform og metodefrihet. Barna som går i barnehagene rundt om i landet har ikke tid til å vente mens vi diskuterer!

Læring i barnehagen

I stedet for å bruke høye stemmer, og snakke om at barn i barnehage skal leke og at fokuset på læring, mestring og resten av livet ikke bør ta over plassen for leken, bør vi heller fokusere på hvordan vi legger til rette for læring gjennom leken i barnehagen. Vi må definere hva læring i barnehagen er. Læring i barnehagen skal styrke barnas nysgjerrighet, mestring og kunnskap. Jeg tør å påstå at læring i barnehagen er viktigere enn læringen i skolen. Men læring i barnehage er selvsagt svært annerledes enn læring på skolen, og det er her vi må jobbe sammen om hvordan dette skal legges til rette for. Vi må tørre å snakke om læring i barnehagen, uten å tenke at det går på bekostning av lek.

Forskning viser hvor viktig det er med tidlig innsats, og at den innsatsen som legges ned i barnas leveår frem til skolestart, har så stor betydning at vi ikke kan vente. Barn som går i barnehager med høy kvalitet, har rett og slett bedre muligheter for å lykkes senere i livet. Kan vi da la være å sørge for at barnehagene i Norge er av høy kvalitet? Har vi råd til det?

Kilde: Hanson, J.L., Hair, N., Shen, D.G., Shi, F., Gilmore, J.H., Wolfe, B.L., & Pollak, S.D. (2013). Family poverty affects the rate of Human Infant Brain Growth.

Modellen over viser barns ulike utgangspunkt når det kommer til antall ord barn kan, ett utgangspunkt som vi i barnehagen kan sørge for å jevne ut ved å legge til rette for læring og bevisste ansatte som har fokus på språkutvikling hos barna. Språket utvikles mest og best i årene før barn i Norge begynner på skolen, etter skolestart må en doble innsatsen for å ta igjen det eventuelt tapte. Språk er avgjørende for barnas kognitive og sosiale utvikling. Uansett hvordan vi snur og vender på dette, er bevisst arbeid med språk, en avgjørende faktor for barnas fremtid. Språkutvikling er læring!

Vi blir født med 100 milliarder nevroner i hjernen, dette er alt du får. Når vi lærer noe skapes synapser i hjernen, det skapes 700 synapser hvert sekund de tidlige årene og 60% av ernæringen brukes av hjernen i løpet av de årene. Etter 3 år er 80% av synaptiske forbindelser laget. - bruk det eller mist det

Kilde: J.Conel (1939-1967) Postnatal development of the human cerebral cortex. Cambridge, MA; HUP

Språkutvikling

Språket vårt er avgjørende for så mye mer enn bare å kunne gjøre oss forstått verbalt. Ett eksempel er at for å kunne sette ord på følelser og benytte vår indre stemme, har vi behov for språk. Ordene vi trenger for å for eksempel roe oss selv må kunnes, for å skape forståelse for den følelsen som dukker opp inni oss. Som voksen tenker vi ikke over at dette skjer, for de aller fleste av oss går dette raskt og helt automatisk. For barn, som fortsatt lærer om de ulike følelsene, hvordan de kjennes ut, hvordan sette ord på dem og handle er dette svært viktig. Dette bruker vi for å forstå andre mennesker og samhandle med dem, vi må forstå både egne og andres følelser. Dette skjer ikke av seg selv, det må læres. Dette kan ikke vente til barna begynner på skolen!

Ett annet eksempel. Når vi ser på den første modellen, og gapet i antall ord barn kan, kan vi ikke la være å snakke om hva dette vil bety for barnas leseferdigheter senere. Barn med ett rikt ordforråd vil kunne lese og forstå en tekst raskere enn de barna som underveis må lære ordenes betydning. De første årene på skolen lærer vi å lese, men fra ca. 4. klasse leser vi for å lære. Uten å gå så dypt inn i dette, vil det si at om vi i barnehagen har fokus på å lære barna språk, vil det ha positiv betydning for barnas utdanning. Kan vi da la være å snakke om læring i barnehagen, og dets betydning for barnas skolegang og fremtid?

Kan vi enes om at læring i barnehage er viktig? Men, at hvordan læring skal foregå i barnehage er en viktig diskusjon å ha for kvaliteten?

relaterte artikler

Barns medvirkning i prosjektarbeid på småbarnsavdeling; Kafé Bæ-bu

Det er tidlig tirsdag morgen på avdelingen. Vi har spist frokost. To barn titter inn på det ene lekerommet som er omdøpt til Kafé Bæ-bu. De dytter hverandre....

Les mer →
«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole»

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole» - «Men koffor det da?» «Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole...

Les mer →
Vi er klare

Nå har vi kommet til den delen av året hvor vi begynner å runde av. Vi har evaluert jobben vi har gjort og prosjektene vi har hatt. Vi avslutter noe og ser f...

Les mer →
Ferdig i barnehagen – et nytt kapittel venter

Siste fredagen i barnehagen er straks over. Faktisk så er et helt liv i barnehagen ved veis ende. Ferie, sommer og badeliv står for tur, og du går ut av barn...

Les mer →
Mobbing i barnehagen – foreldre må også lære å forstå sin rolle, på godt og vondt

Sigurd kommer hoppende inn porten og holder mamma i hånda, han er glad og munter, og jeg er ganske sikker på at han gleder seg til å leke med vennene sine. M...

Les mer →
Kjøkkenhagen

Hva kan barnehagen gjøre for å fremme gode vaner, en større forståelse av hva vi putter i oss, matens opprinnelse og veien fra mat til måltid? Sjøskogbekken...

Les mer →
CLASS i barnehagen

Klokken er 09.30 på småbarnsavdelingen Hestehoven, når jeg kommer for å ta observasjon. Jeg er en ressursperson, og er sertifisert i både CLASS og Tuning in...

Les mer →
Tilstedeværende og sensitive voksne

Frokosten er fordøyd, og Mari har tatt med seg seks av barna på lekerommet for å sette i gang den populære hinderløypen. Samtidig som alle hjelper til med å...

Les mer →