Deling av kunnskap mellom mennesker - til nytte eller hinder i utvikling av egen praksis?

Kunnskapsutvikling er en sosial aktivitet. Når du diskuterer fag med dine kollegaer, vil du si ting høyt og dere tenker sammen. Mange opplever at når en stiller et spørsmål, så oppdager mange at de kanskje allerede har svaret. Eller når du skal forklare noe, så oppdager du at du forstår mye mer enn du selv trodde på forhånd. Vi opplever i øyeblikket at vi er klokere enn det vi i utgangspunktet hadde trodd. Ny læring dannes sammen med andre mennesker. Du snakker og tenker samtidig. Kunnskapsutvikling blir med andre ord både sosial og kognitivt, der ulike faglige temaer deles og forvaltes i fellesskapet mellom oss mennesker. En samtale består både av en ytre tale som alle hører, og en indre tale bare for deg.

Når vi lærer noe nytt eller opplever noe nytt for første gang, forstår vi det ut i fra det vi allerede kan. Dette kan koples til Piaget’s læringsteori og tankegang om hvordan vårt kognitive selv utvikles. Læring er en prosess der det skapes nye betydninger. Nøkkelen til læring er at du virkelig må tro at det er mulig for deg å nå et mål, noe som fører til at det er lettere å nå målet. Jeg opplever det slik at en positiv innstilling er helt avgjørende for å oppnå et godt resultat. Ditt positive tankegods blir til e selvoppfyllende profeti.

Læring dannes, når kunnskapsutvikling og fantasi jobber sammen, og er knyttet opp mot tidligere livserfaringer. Når vi lærer støttes vi altså opp av våre tidligere erfaringer og kunnskaper. Hjernen vår kan sammenlignes med et rikt nettverk av sanselige, konkrete, kognitive, sosiale, kontekstuelle og emosjonelle assosiasjoner. Når du blir introdusert for nye ord og begreper, leter du etter «knagger» å henge denne informasjon på. Du prøver med andre ord å linke det du skal lære, med noe du kan fra før.

Å kunne forstå læring og vite når læring oppstår, handler om å gå gjennom en konstruksjonsprosess. Du må gjøre jobben selv med å henge informasjonen på riktig «knagg», for å forstå helheten. På samme måte trener jeg i mitt lederskap hver dag. Barnehagen er en pedagogisk arena hvor vi belyser, formidler, gjennomfører og evaluerer vår fagkunnskap. Når jeg tror på det jeg formidler, blir budskapet levert på en genuin måte, som jeg ser får en større betydning for hver enkelt. Det er snakk om min gjennomføringsevne! Hvordan jeg systematisk jobber og forflytter meg fra ett mål og til det neste.

Vi utvikler kompetente ledere som skaper harmoni, forutsigbarhet og fremmer vårt faglige fokus. En helhetlig kompetanse løfter barns utvikling, selvforståelse og egenkjærlighet. «I møte med deg, blir jeg til meg selv».

Rammeplanen sier at: «Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer».

Kroppsspråket, blikket, stemmen og toneleiet formidler våre holdninger og verdier. Barn er eksperter på å lese slike energier. Vi skal være eksperter på å tone oss inn og lese barns adferd og uttrykk for å forstå deres livsverden.

Jeg er derfor interessert i hvordan læring skaper best mulige resultater for meg selv, i samarbeid med andre mennesker. Som en basis for å klare dette, må vi holde fast på troen om å få det til, og deretter gi oppgaver som er nødvendig for å lykkes. Det finnes ingen snarveier. Målbevisst arbeid over tid er det som skaper resultater.