Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!

FUS-Bloggen

CLASS i barnehagen

Klokken er 09.30 på småbarnsavdelingen Hestehoven, når jeg kommer for å ta observasjon. Jeg er en ressursperson, og er sertifisert i både CLASS og Tuning in to Kids. CLASS står for Classroom Assessment Scoring System. Jeg har med meg observasjonsskjemaet fra CLASS, går inn og setter meg i et hjørne og prøver å være så usynlig som mulig. Hva skal jeg så se etter?

Les mer →

Tilstedeværende og sensitive voksne

Frokosten er fordøyd, og Mari har tatt med seg seks av barna på lekerommet for å sette i gang den populære hinderløypen. Samtidig som alle hjelper til med å gjøre klart til leken, har Anna rukket å rydde vekk måltidet. Før barna er ferdig med første runde, hiver Anna seg med i løypa til full jubel blant de små. Det er god stemning i rommet, og alle koser seg på hver sin måte. Sofie på to år setter seg ned på en puff, og smiler lurt bort til Mari. Når Mari møter blikket hennes, hopper Sofie ned igjen, løper i rakettfart over gulvet til Mari og kaster seg i fanget hennes. Der blir hun sittende og koser seg i dialog med Mari.

Les mer →

Hverdagsmagi på tur

Det var en periode jeg ukentlig gikk på faste turer i nærmiljøet med 3-4 store barn. Jeg jakter selv og synes det er fint med friluftsliv, skog og mark. Sammen med barn blir det enda mer spennende. For barn er til stede på en helt annen måte, og ser med sine ukritiske blikk. Klarer vi voksne å komme ned i barns høyde, på deres nivå og være til stede i øyeblikket, så kan vi oppdage "gull". Gylne øyeblikk hvor en ikke tenker på neste time eller neste dag, men der vi tar barns perspektiv. Vi visste ikke hvor, hvor langt eller hvor lenge turene skulle vare. Dette ble til mens vi gikk, og en av turene ble som dette;

Les mer →

Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi? Hvor er…… ?

I disse dager er det virkelig utfordrende å være liten i barnehagen, være mamma eller pappa som skal ha kontroll på klær og utstyr, men også å være ansatt som skal ivareta hvert barns behov, hver eneste dag! Det er utfordrende nok i normale tilstander, men under korona-perioden, er vi nødt til å være mer ute og vi må gjøre noen smarte valg som sørger for at vi voksne, ansatte og foreldre, holder mer avstand til hverandre.

Les mer →

Øvelse gjør mester

I en barnehage skal det være rom for alle individer. Sammen øver vi hver dag på hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Hvordan vi selv skal regulere og håndtere følelser og hendelser som oppstår. Det er en del av menneskets utvikling, og for å bli trygge som voksne. Dette vil være individuelt preget. Ingen barn er like, på lik linje som ingen voksne er like. Vi barnehageansatte vil trenge hjelp og forståelse av hver og en av dere foresatte. Og forståelse kommer ofte med kunnskap, noe som er årsaken til fokuset FUS barnehagene har på kompetanseheving i alle ledd.

Les mer →

Ut av porten for siste gang

Fra første stund i barnehagen var det trygge ansatte som tok deg imot, ga deg omsorg, leste bøker for deg, lekte med deg, lærte deg å hoppe paradis, trøstet deg og satte på plaster på knærne du skrubbet i skogen. Sammen med deg har de feiret hver eneste mestring, og gitt deg støtte når ting har vært vanskelig. De har veiledet deg i hvordan du tilnærmer deg andre, inviterer andre med i leken, bygger vennskap og tar vare på disse vennskapene. Når det har vært vanskelig å bli enige i leken, har personalet vært der. Som støttende stillaser har de veiledet og lært deg å forhandle, det å se ting fra en annens side, hvordan stoppe opp og finne de rette ordene slik at dere kan komme frem til en god løsning sammen. Sammen har dere tøyset og tullet og ledd så du fikk krampe i magen, og du har fått tatt en pause på fanget når behovet meldte seg og ting ikke var så greit. Alt har vært så trygt og godt.

Les mer →

Hva skjer med barna når de voksne avviser barnas initiativ til nærhet?

Denne Korona-situasjonen har gjort noe med tankene våre rundt hva som skjer når barn blir utsatte for gjentatte avisninger fra sine voksne omsorgspersoner i barnehagen. La oss skru tiden tilbake: Før Korona kom inn og gjorde en helomvending i landets barnehager, var vi vant med en «åpen» avdeling, både på morgen og ettermiddagen. Alle barna på avdelingen var trygge; på oss voksne, på de andre barna, omgivelsene rundt og sine fysiske rom i barnehagen. Plutselig får vi vite at barnehagen må stenge.

Les mer →

Hva har vi lært av korona pandemien?

Jeg sitter og leser et innlegg fra en far, i Dagsavisen, torsdag 7. mai, hvor han peker på hvor bra sønnen hans har fått det i barnehagen, nå etter at vi gjenåpnet. Endelig er det voksne nok i barnehagen – hver dag! Jeg deler denne pappaens opplevelser, betraktninger og refleksjoner rundt både bemanningsnorm, hva barn trenger og hvordan vi også nå ser effekten av det som regjeringen har definert som godt nok tidligere. Teksten fra far er ikke om ansatte i barnehagen, men det er uunngåelig å trekke slutninger om kvalitet, uten at bemanning er en svært viktig faktor, faktisk den aller viktigste. Det er det pappaen påpeker, vi trenger selvsagt gode nok ansatte, men vi trenger også nok ansatte, hele dagen.

Les mer →