Vi trasker innover i skogen. Terrenget er ulendt og små føtter må komme seg over greiner og røtter som ligger midt på stien. Vi kjenner regndråpene i ansiktet. Alt blir så ekstra tydelig her ute i skogen. Vi ser vanndråper på bladene, bakken og på trærne. Bladene på trærne har nå blitt kledd i sine fine høstfarger. Vi plukker med oss ulike naturmaterialer. Det er glatt og sleipt på bakken. For noen er det trygt og godt å kunne holde en voksen opp skråningene. Det er kaldt og friskt. Gleden er stor når hvert barn legger sin lille vedkubbe klar oppe i bålet. Vi kjenner vinden. Alle sanser er i bruk nå. At det regner gjør oss ingenting når vi har godt med klær på, samt bålet som gir oss deilig varme og legger til rette for en magisk stemning her ute i skogen.
Det er lunsj, og i dag er det varmmat som står på menyen på Store basen. Allerede ved frokost spør et barn meg om hva det er til lunsj, jeg svarer at det er torsk, poteter og ertepuré. Fortvilelsen i øynene til barnet kommer med en gang. Så er det lunsj, og alle barna sitter ved de bordene de skal sitte. Barnet som har vist fortvilelse over varmmaten i dag, sitter nå og gråter ved bordet sitt og ser ikke ut til å takle disse følelsene på egenhånd.
Min fasinasjon og ønske om å lære mer om veiledning, har de siste fem årene økt kraftig. Dette på bakgrunn av verdien jeg så av veiledning i samsvar med min jobb som leder i barnehage. Etter at jeg begynte på veiledningsstudiet, har jeg spesielt sett viktigheten av gruppeveiledning som en del av barnehagens utvikling. Samtidig som 1 til 1 veiledning brukes aktivt i dialog med enkeltpersoner, med tanke på utvikling av arbeidstakeren og studenter. I barnehagebransjen har det dessverre ikke vært så stort fokus på utvikling av ansatte. Tanken er mer at man skal få de ansatte til å fungere, men i liten grad hvordan. Det var ofte de «vanskelige samtalene» som var utfordrende i hverdagen. I enkelte ganger valgte man å ikke ta disse. Noen ganger tok man dem, men da uten å la motparten få lov til å komme med innspill.
Vi har vunnet vinnerloddet, vi bor i Norge , her er det ingen krig , eller er det det? På nyhetene, i avisene og i samtalene folk imellom snakkes det om krig, krigen i Ukraina. «Mamma, er vi i krig nå?» Ole ser bekymret bort på mammaen sin mens han bygger lego. Mamma vrir seg litt i stolen, plutselig usikker på hva hun skal svare. Hun ser på Ole, tenker seg godt om, og så flytter hun seg ned på gulvet og setter seg ved siden av ham. «Nei, Ole, Norge er ikke i krig med Russland og President Putin, Men Norge skal hjelpe de menneskene som bor i Ukraina, fordi Russland kriger nå med Ukraina».
En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at det i norske barnehager finnes et forbedringspotensial for profesjonell læring og utvikling. Rammeplanen for barnehager som kom i 2017 trekker frem at barnehagene må være en lærende organisasjon for å håndtere nye krav og utfordringer, og i FUS har vi tatt dette på alvor. Gjennom kompetanse-utviklingsprogrammet vårt «Barnet først» har vi satt profesjonell læring og utvikling i system.
I forbindelse med foreldreundersøkelsen/UDIR undersøkelsen (Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse) er det alltid mye aktivitet i en stor kjede som FUS. Som kjede ønsker vi oss, naturlig nok, god gjennomsnittscore for å vise at vi er en kjede med god kvalitet på barnehagene våre. Samtidig er det slik at de fleste nok er enige om at undersøkelsen i seg selv ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av den faktiske kvaliteten i den enkelte barnehagen. Samtidig håper jeg de fleste også kan se at om ikke annet, så gir den oss en pekepinn på foreldrenes opplevde kvalitet. Derfor er den viktig for oss, ikke bare for scoren på kjedenivå sin skyld, men som et utgangspunkt for arbeid med kultur i den enkelte barnehage.
UDIRs nasjonale brukerundersøkelse for barnehager gikk av stabelen før jul, og foreldre rundt om i hele Norges land, har krysset av på meningsmålingene. Denne undersøkelsen måler i all hovedsak foreldrenes opplevelse av tilbudet de mottar i barnehagen, og gjenspeiler ikke nødvendigvis kvaliteten i barnehagens pedagogiske innhold, eller de ansattes måte å møte barn på. Likevel er det en rettesnor for det arbeidet som må gjøres for å stadig å være i endring og utvikling, til det beste for barnet.
I disse dager er det mange av barna våre som har symptomer på korona som testes og ser to streker på testen. De må dermed belage seg på å være hjemme i isolasjon noen dager. Enten med mamma eller med pappa, eller kanskje begge? De fleste foreldre har muligens gått igjennom et par scenarioer i hodet, på hva som blir følgene hvis eller når man ser to streker på hjemmetesten. Men har barna våre det? Svaret på det er nok nei, i hvert fall for de minste i barnehage/barneskolealder. De går ikke rundt og tenker på hva som vil skje hvis de skulle teste positivt. De tenker nok mer på den pinnen i nesa som de helst vil unngå å treffe igjen.