Rett før vi runder av året, har vi tatt en titt i arkivet og funnet bloggene dere likte aller best i året som har gått! Fra relasjonskompetanse i barnehagen og konflikthåndtering mellom barn, til barn som biter – dette er våre mest leste blogger i 2022.
Det er lunsjtid på en småbarnsavdeling i en FUS barnehage, og jeg er så heldig at jeg får observere samspillet som utspiller seg mellom ansatte og barna denne vintermorgenen. For å kunne observere på best mulig måte bruker vi i FUS observasjonsverktøyet CLASS. Jeg er en CLASS observatør og skal gjennomføre en CLASS observasjon.
Vi trasker innover i skogen. Terrenget er ulendt og små føtter må komme seg over greiner og røtter som ligger midt på stien. Vi kjenner regndråpene i ansiktet. Alt blir så ekstra tydelig her ute i skogen. Vi ser vanndråper på bladene, bakken og på trærne. Bladene på trærne har nå blitt kledd i sine fine høstfarger. Vi plukker med oss ulike naturmaterialer. Det er glatt og sleipt på bakken. For noen er det trygt og godt å kunne holde en voksen opp skråningene. Det er kaldt og friskt. Gleden er stor når hvert barn legger sin lille vedkubbe klar oppe i bålet. Vi kjenner vinden. Alle sanser er i bruk nå. At det regner gjør oss ingenting når vi har godt med klær på, samt bålet som gir oss deilig varme og legger til rette for en magisk stemning her ute i skogen.
Det er lunsj, og i dag er det varmmat som står på menyen på Store basen. Allerede ved frokost spør et barn meg om hva det er til lunsj, jeg svarer at det er torsk, poteter og ertepuré. Fortvilelsen i øynene til barnet kommer med en gang. Så er det lunsj, og alle barna sitter ved de bordene de skal sitte. Barnet som har vist fortvilelse over varmmaten i dag, sitter nå og gråter ved bordet sitt og ser ikke ut til å takle disse følelsene på egenhånd.
Min fasinasjon og ønske om å lære mer om veiledning, har de siste fem årene økt kraftig. Dette på bakgrunn av verdien jeg så av veiledning i samsvar med min jobb som leder i barnehage. Etter at jeg begynte på veiledningsstudiet, har jeg spesielt sett viktigheten av gruppeveiledning som en del av barnehagens utvikling. Samtidig som 1 til 1 veiledning brukes aktivt i dialog med enkeltpersoner, med tanke på utvikling av arbeidstakeren og studenter. I barnehagebransjen har det dessverre ikke vært så stort fokus på utvikling av ansatte. Tanken er mer at man skal få de ansatte til å fungere, men i liten grad hvordan. Det var ofte de «vanskelige samtalene» som var utfordrende i hverdagen. I enkelte ganger valgte man å ikke ta disse. Noen ganger tok man dem, men da uten å la motparten få lov til å komme med innspill.
Vi har vunnet vinnerloddet, vi bor i Norge , her er det ingen krig , eller er det det? På nyhetene, i avisene og i samtalene folk imellom snakkes det om krig, krigen i Ukraina. «Mamma, er vi i krig nå?» Ole ser bekymret bort på mammaen sin mens han bygger lego. Mamma vrir seg litt i stolen, plutselig usikker på hva hun skal svare. Hun ser på Ole, tenker seg godt om, og så flytter hun seg ned på gulvet og setter seg ved siden av ham. «Nei, Ole, Norge er ikke i krig med Russland og President Putin, Men Norge skal hjelpe de menneskene som bor i Ukraina, fordi Russland kriger nå med Ukraina».
En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at det i norske barnehager finnes et forbedringspotensial for profesjonell læring og utvikling. Rammeplanen for barnehager som kom i 2017 trekker frem at barnehagene må være en lærende organisasjon for å håndtere nye krav og utfordringer, og i FUS har vi tatt dette på alvor. Gjennom kompetanse-utviklingsprogrammet vårt «Barnet først» har vi satt profesjonell læring og utvikling i system.
I forbindelse med foreldreundersøkelsen/UDIR undersøkelsen (Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse) er det alltid mye aktivitet i en stor kjede som FUS. Som kjede ønsker vi oss, naturlig nok, god gjennomsnittscore for å vise at vi er en kjede med god kvalitet på barnehagene våre. Samtidig er det slik at de fleste nok er enige om at undersøkelsen i seg selv ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av den faktiske kvaliteten i den enkelte barnehagen. Samtidig håper jeg de fleste også kan se at om ikke annet, så gir den oss en pekepinn på foreldrenes opplevde kvalitet. Derfor er den viktig for oss, ikke bare for scoren på kjedenivå sin skyld, men som et utgangspunkt for arbeid med kultur i den enkelte barnehage.