Me er ein liten gjeng med toåringar og tre vaksne som skal leika ute på dei store barna sitt uteområde. Her er god plass og mykje å utforska. Barna går til toget, til skuta med rutsjebanen, til traktordekket i skogen og til reilene. Me vaksne følgjer etter og prøver støtte dei i utfordringane dei møter. Me stopper også opp for å reflektera over kor barna møtes og er saman, i samhandling der dei må kommunisera. Jo, litt på toget, litt i skuta der dei hjelper kvarandre opp for å rutsja og inne i leikehytta i sanden.

Årets foreldreundersøkelse er avsluttet og barnehager over hele Norge har blitt evaluert av foreldre. Foreldres tilfredshet og deres tilbakemelding på barnehagetilbudet baserer seg på kortere eller lengre møter på avdeling og i garderoben, på utviklingssamtaler, foreldremøter og kanskje noen månedsbrev og dagsrapporter. I FUS barnehagene er samtlige barnehager med på undersøkelsen og vi får som andre private barnehager, noe høyere score på tilfredshet enn de kommunale. Betyr det at private barnehager har bedre kvalitet enn kommunale basert på den årlige foreldreundersøkelsen?

Synet på barn er i ferd med å endre seg. Takket være forskning, blant annet på tilknytningsteori endrer voksnes syn på barn seg. Barn har en langt større status i samfunnet i dag enn tidligere. Studier peker på betydningen av å se barn som subjekt. Dette er også en del av læren på utdanningen vår. Likevel vil jeg mene at vi har en vei å gå. Vi lever i et samfunn som er preget av en kultur og en tradisjon som påvirker oss hvert minutt i vårt møte med barn. Vi handler på denne kulturen og på innlærte handlingsmønstre.

... kan oppleves som et problem i barnehagen. Hvorfor biter barn, og hva kan vi gjøre for å stoppe bitingen? Små barn har som kjent mange behov for å lære om verden de har blitt en del av. De sanser med hele kroppen, og særlig med munnen. Det ser vi allerede veldig tidlig i spedbarnsalder, ja, faktisk i fosterstadiet, at barns hender søker munnen. Hvorfor er det slik?

Å skape forventninger til julen gjøres på mange forskjellige måter i barnehagen. Det er mye barna skal være med på, lage og ikke minst lære om. Hjemme skjer det også masse: mye som skal handles inn, ulike avslutninger på aktiviteter, og mange haster av gårde! Det å skape en rolig førjulstid med barna er så viktig, la de få erfaringer og kjennskaper til julens tradisjoner på en god måte. Ikke stresset!

Nå har vi kommet oss inn i den årstiden da det begynner å bli kaldt og mørkt. Ting fryser og smelter, og vi lurer alle på hvordan dette går til. Hvorfor fryser vann til is, og blir det like mye vann når det har smelter igjen?

Debatten raser i barnehage Norge. Vi engasjerer oss i politiske innlegg, møter opp på politiske høringer, deler vår kunnskap med politikere, inviterer dem inn. Vi opplever nå økte krav med ny rammeplan og lovverk som krever mer av de ansatte. Joda, politikere ser at det er viktig med kompetanse, og har satset stort på videre- og etterutdanning i alle ledd, og det er kjempe flott. Vi har også fått en minimums bemanningsnorm og pedagognorm, og det er også bra. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er det fokus på. Men er det godt nok? Jeg er usikker.

I dag sitter jeg til bords med de minste barna og prater med dem om maten de har i matboksen sin. Jeg har virkelig tenkt å bruke måltidet til å sette språkstimulering på agenda. Rett og slett bruke enhver anledning til å sette ord på alt barna er opptatt av, men også benevne farger, smak og konsistens. Jeg prøver å se og inkludere alle barna i samtalen. Barna er med på hver sin måte. Noen babler i vei, noen sier noen få ord, noen følger med mens de spiser, noen peker ivrig på hva de vil jeg skal benevne. Det er nemlig et par barn som har skjønt «leken»