I dag sitter jeg til bords med de minste barna og prater med dem om maten de har i matboksen sin. Jeg har virkelig tenkt å bruke måltidet til å sette språkstimulering på agenda. Rett og slett bruke enhver anledning til å sette ord på alt barna er opptatt av, men også benevne farger, smak og konsistens. Jeg prøver å se og inkludere alle barna i samtalen. Barna er med på hver sin måte. Noen babler i vei, noen sier noen få ord, noen følger med mens de spiser, noen peker ivrig på hva de vil jeg skal benevne. Det er nemlig et par barn som har skjønt «leken»

– Dagens tilsynsordning er ikke uavhengig, og måler heller ikke barnehagene tilstrekkelig på samhandlingen mellom voksne og barn, som er avgjørende for barnas psykiske helse, sier psykologiprofessor Arne Holte.

Visste du at Barnehagen skal ivareta barnas lovfestet rett til medvirkning? Ansatte skal legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Men hva betyr egentlig dette for ditt barn? Og hva svarer du egentlig på når du krysser av under høstens årlige foreldreundersøkelse fra UDIR?

Hva har dere lyst til å gjøre? Skal vi male? Ett enstemmig «JA» høres klart og tydelig. Etterfulgt av et spørsmål om «fingermaling?». Selvfølgelig skal dere få male med fingrene! Barna sitter lenge med hendene i bøttene med fingermaling. De masserer malingen mellom fingrene, og trykker hendene mot arkene.

Styrerrollen belastes mer og mer med administrative oppgaver (Ekspertgruppens rapport 2018 viser dette). Det blir mindre tid til det pedagogiske innholdet og tilstedeværelsen ute på gulvet, sies det i fagmiljøet. Man har ikke tid til å bli kjent med barna eller å følge opp ansatte på en god måte, sies det også. Jeg tenker at det handler om hvordan vi bruker den tiden vi har, og at det i stor grad handler om å kunne endre fokus her og nå, og å ha barnet i sentrum.

Hei dere! Bare stikker kort innom for å si noen ting om barnehagefolk igjen jeg. Du vet de der blide, imøtekommende og serviceinnstilte folka som du snakker med hver dag. De som husker de tingene du fortalte dem for 3 uker siden og lurer på hvordan akkurat den greia der gikk.

«Marie på 4 år har trukket seg vekk fra barnegruppen, sitter på ett bord og forsøker å tegne for å roe seg selv ned. Hun har vondt, det er for mye bråk på avdelingen. Hun hører vannkranen drypper på avdelingen, og hver dråpe føles som ett elektrisk støt i kroppen. Hun hører at ventilasjonsanlegget har en tikkelyd, mange stemmer surrer rundt, men hun får ikke med seg ett ord. Beskjeder fra voksne er umulig å få med seg.

Allerede i en alder av 32 har jeg funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor - en influenser! Jeg innser her ironien i at drømmen min høres ganske lik ut den til 14 år gamle jenter, og det er kanskje noe av problemet. Alle som hører ordet influenser går rett til rosabloggerne, men det er strengt tatt ikke annet enn en selvoppdiktet tittel for en følelse av viktighet.