Den dagen vi brettet opp ermene

I dagens mediebilde kan vi lese mange artikler om dugnadsånd og løsningsorienterte yrkesgrupper, i kampen mot coronaviruset som herjer på verdensbasis. Hverdagen er for tiden en ganske annen enn normalen for oss alle. Vi i barnehagesektoren er blant de som virkelig har fått testet oss mht. kreative løsninger. Løsninger som både skal ivareta barnas beste, de ansattes behov for et godt psykososialt miljø og lovmessige rettigheter, foresattes behov for å komme ut i arbeidslivet igjen og ikke minst smittevernfaglig forsvarlig drift.

Barnehagen i en ukjent situasjon

Barnehager rundt om i landet, gjør en kjempeinnsats for å bidra. Dette på tross av at de økonomiske rammene ikke er endret. Jeg er utrolig stolt av mine egne ansatte. De har jobbet og stått på selv om barnehagen var stengt, og vi kun hadde noen få barn som fremdeles trengte å komme pga. foresattes samfunnskritiske funksjon. De har fullført ulike kompetansehevinger, bidratt til et ansiktsløft på alle avdelingene, gjennomført samtaler med foresatte, bidratt med underholdningsinnslag som barna digget m.m.

Da vi fikk beskjed om å få til en gjenåpning 20. april, var det aldri spørsmål om vi kunne klare det. Det var rett på sak, selv om man kjente på usikkerheten av en usynlig trussel. Hva må vi gjøre for å få det til? Jeg elsker en slik holdning.

Ny barnehagehverdag

Da smittevernveilederen for barnehager ble presentert onsdag 15. april, kunne de endelige planene lages. Det ble noen intense fire dager før de siste detaljene var på plass, og alle foresatte var informert om hva dette vil bety for dem. Med ulike kohorter, nøye utvalgte barnegrupper, faste leverings/hente soner og med spente hjerter for de barna vi visste ville trenge ekstra nærhet etter så lang tid borte fra oss. Egne aktivitetskasser med spennende og varierte planer, som skulle benyttes i en intens hverdag der man var med sine tre eller seks barn hele arbeidsdagen. En egen ansatt påtok seg rollen som renholdsansvarlig slik at det punktet var sikret. Alle ble ansvarliggjort på en veldig tydelig måte. Alle måtte bidra, slik at barnets beste kunne sikres, og de ansattes smitterisiko ble minimal. Så måtte vi begynne å øve.

Vi voksne, er like som barn der. Vi må øve og prøve ut metoder for å se om det var den riktige. Gjennom den første uken ble justeringer gjort, og vi gikk inn i den andre uken litt tryggere på at den veien vi valgte var den rette. Vi har blitt bedre til gjennomføring av for eksempel pauser og planlegging, som kommer i tillegg til renholdsrutiner vi ikke har hatt ansvar for selv på lik linje tidligere. Takket være samarbeidsvillige foresatte, som viser god forståelse for at åpningstid ikke kan være som vanlig enda, klarer vi det.

Vi i Alvehetta FUS barnehage, skal gjøre vårt ypperste for at alle våre barn og ansatte skal komme igjennom denne situasjonen med en styrket vi-følelse, økt yrkesstolthet og bevise at sammen klarer vi alt!