Hopp til innhold
VELKOMMEN TILBAKE! Nå skal vi endelig leke, hoppe, løpe og herje sammen igjen: ) Nære, men med avstand. Vi følger selvfølgelig Folkehelseinstituttets smitteveileder og holder oss i mindre grupper med god hygiene. Vi gleder oss!
Tuning into Kids (TIK)

Tuning into Kids (TIK)

«Barnehagene åpner igjen 20. april» sier vår stødige statsminister i gårsdagens pressekonferanse. Hun sier samtidig at det er viktig å både videreføre og følge opp smitteverntiltak, samt at barnehageansatte nå får forberede seg på å ta imot barn og foreldre etter den mest omfattende og langvarig krise mange av oss har opplevd, i vårt ellers så trygge land. Det er nesten ufattelig det vi har vært vitne til, og det er nesten så en må gni seg i øynene fortsatt, for å tro at det faktisk er sant.

Det blir spennende å se hvordan regjeringen i samarbeid med folkehelseinstituttet og andre faginstanser, tenker at vi på best mulig måte kan opprettholde god hygiene og smitteverntiltak når vi nå åpner igjen. Det er likevel ikke min første tanke, når Erna Solberg presiserer at det nå utarbeides en veileder for dette. Min tanke går faktisk til Sophie Havighurst og hennes virke, både med å utarbeide et foreldreveiledningsprogram i det å oppdage og møte barns følelser, men også hvordan hun har lært opp mange av oss i FUS barnehagene det siste året, gjennom «Tuning into Kids», som programmet kalles.

Som en av de første FUS barnehagene, fikk vi både erfare og lære om CLASS, observasjonsverktøy for å måle kvalitet i barnehagen, samt hvordan vi gjennom emosjonsveiledning (TIK), kan oppdage, forstå og møte barns følelser og reaksjonsmønstre. Og her dukket min første tanke opp. Vi er SÅ heldige som har fått lære om, trene på og øve oss i noe av det som vil være det viktigste i dagene som kommer – å møte barna i de følelsene de har og får.

Noen barn vil helt sikkert storme inn i barnehagen, sultne på å se igjen lekekamerater, rom og leker i barnehagene. Noen vil sikkert være litt mer reserverte og trenger litt tid for å gjenvinne tryggheten de er så kjente med. Andre barn vil streve mer, kanskje trenge mamma eller pappa sin hånd litt mer enn vanlig, og ikke minst å få møte ansatte som både tar barnet på alvor og som kan tilnærme seg på kloke måter.

Med «TIK» i bakhodet, vil de ansatte gjenkjenne og anerkjenne barnas følelser i større grad. Hensikten er at barnet skal oppleve seg sett og hørt, ikke nødvendigvis «få viljen sin». Det er forståelig at barnet vil ønske å være mer sammen med mamma eller pappa nå, tenk på alt de har sett, hørt og erfart, av gode og mindre gode opplevelser. Ansatte vil bekrefte, gjenta og vise empati i situasjonen, og om nødvendig, kanskje finne en løsning sammen. Ofte finner barnet løsningen selv, det trenger bare at noen ser, eller hører på.

Jeg er veldig sikker på at de ansatte også er tryggere på hvordan møte barna nå, hva de skal si, eller faktisk ikke si, hvordan være sammen med og hva som er det viktigste fokuset i situasjonene. Ryggmargen vår vil fikse, gjenopprette «harmoni» og skape god atmosfære. Helst raskt fordi vi vil barna det beste, men vi har lært mer om hva som kan være til barnas beste. Vi har også erfart at dette faktisk funker.

«Jeg vil ikke ha på de skoene!» skriker Ella på 5 år, mens Line står i garderoben sammen med henne. Line setter seg ned på benken ved siden av, ganske nær Ella. «Du vil ikke ha på de skoene» parerer Line, og ser på Ella. «Nei, de er ikke noe fine, jeg vil ikke!» svarer Ella. «Jeg forstår at du ikke vil» Line er like rolig, og inne i seg kjenner hun varmen bre seg, tankene som strømmer på om hva hun skal si og gjøre. Hun beholder roen, behersker seg. «Du vil ikke ha på skoene, og jeg forstår at du er sint». Hun benevner følelsen hun har observert, selv om Ella godt kan være lei seg, noen barn blir sinte, når de blir lei seg. Det gjør vel vi voksne også oftest. «Kan du hjelpe meg?» spør Ella litt roligere nå. «Klart jeg kan», svarer Line og vipps, Ella løper ut av garderoben og ut for å finne sykkel, slik hun vanligvis gjør. «Hva skjedde nå?» tenker du sikkert, men Line vet. Line vet at hun så, hørte, lyttet til og anerkjente Ella sine følelser, og at det var løsningen i alle fall denne gangen.

relaterte artikler

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole»

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole» - «Men koffor det da?» «Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole...

Les mer →
Læring i barnehagen må få større fokus!

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter samme...

Les mer →
Vi er klare

Nå har vi kommet til den delen av året hvor vi begynner å runde av. Vi har evaluert jobben vi har gjort og prosjektene vi har hatt. Vi avslutter noe og ser f...

Les mer →
Ferdig i barnehagen – et nytt kapittel venter

Siste fredagen i barnehagen er straks over. Faktisk så er et helt liv i barnehagen ved veis ende. Ferie, sommer og badeliv står for tur, og du går ut av barn...

Les mer →
Mobbing i barnehagen – foreldre må også lære å forstå sin rolle, på godt og vondt

Sigurd kommer hoppende inn porten og holder mamma i hånda, han er glad og munter, og jeg er ganske sikker på at han gleder seg til å leke med vennene sine. M...

Les mer →
Kjøkkenhagen

Hva kan barnehagen gjøre for å fremme gode vaner, en større forståelse av hva vi putter i oss, matens opprinnelse og veien fra mat til måltid? Sjøskogbekken...

Les mer →
CLASS i barnehagen

Klokken er 09.30 på småbarnsavdelingen Hestehoven, når jeg kommer for å ta observasjon. Jeg er en ressursperson, og er sertifisert i både CLASS og Tuning in...

Les mer →
Tilstedeværende og sensitive voksne

Frokosten er fordøyd, og Mari har tatt med seg seks av barna på lekerommet for å sette i gang den populære hinderløypen. Samtidig som alle hjelper til med å...

Les mer →