Å se barn som subjekt

Synet på barn er i ferd med å endre seg. Takket være forskning, blant annet på tilknytningsteori endrer voksnes syn på barn seg. Barn har en langt større status i samfunnet i dag enn tidligere. Studier peker på betydningen av å se barn som subjekt. Dette er også en del av læren på utdanningen vår. Likevel vil jeg mene at vi har en vei å gå. Vi lever i et samfunn som er preget av en kultur og en tradisjon som påvirker oss hvert minutt i vårt møte med barn. Vi handler på denne kulturen og på innlærte handlingsmønstre.

Jeg skulle gjerne sett at vi i større grad evnet å avlære våre handlingsmønstre slik at vi i praksis viste barn den respekten de fortjener. Og la meg si det med en gang, dette handler ikke om at barnet skal bestemme alt, ei heller at de ikke skal møte motstand. Dette handler kun om anerkjennelse og respekt. Og om å følge prinsippene i FNs barnekonvensjon.

1. Møt og anerkjenn barnet i forhold til hvordan det opplever verden. Vis at du forstår ved å være nær, og ved å bekrefte. Ikke ved å avfeie eller be det tåle.
2. Vær varsom med å dele bilder av barnet ditt på sosiale medier. Tenk gjennom om barnet ønsker å se seg selv slik om ti til femten år. Klart du er stolt, men handler dette om ditt behov for å få likes?
3. Møt barnet ditt som du møter din beste venn. Ville du kjeftet på eller snakket nedlatende til din beste venn?
4. Møt barnet ditt med åpent og mildt blikk. Vis at du digger å være sammen med det.
5. Møt barnet ditt med forståelse for at livet kan føles urettferdig. Hvis vi hjelper barnet å romme dette, vil det i større grad tåle det.

Vi er alle en del av vår tid, og jeg jeg antar at de fem ønskene jeg har skissert over vil vi om vi leser de igjen om fem til ti år, tenke; jøss, var ikke dette en selvfølge?