Hva er normalen i dag sammenliknet med 12. mars 2020? Kommer vi noen gang tilbake, eller har vi endret levesett, holdninger og praksis i både liv og arbeidsliv? For våre ansatte i FUS barnehagene krysser jeg nå fingre for at de fleste er vaksinerte, at de holder seg friske for både Covid, norovirus og influensa. Vi har allerede merket at inngangen på høsten har vært hard for mange av barnehagene våre. Forkjølelse herjer, influensaen er på vei, og mage- og tarm sykdom slår ut mange, både store og små.

Vi er på vei ut etter frokost, ivrige tar vi på sko og tynn jakke klare for å gripe dagen i lek ute. Døra må holdes lengre oppe for minstemann i gruppa er også brått klar til å gå ut, akkurat tidsnok til at en fra storbarnsavdelingen smetter inn foran oss og sier: «I dag er min lykkedag!». «Det må du fortelle meg om, lykkedag sier du?» - «Ja i dag kan jeg leke med hvem jeg vil, hvor jeg vil! Gjerdene tas ned!» Vi er på grønt nivå.

«Æ vil ikke ha på bukse i barnehagen, æ må ha kjole» - «Men koffor det da?» «Det ingen som sir at æ e fin når æ har på mæ bukse, så da må æ ha på kjole»

«Vil baman». Mari på 2 år sitter ved bordet og spiser frukt, «Vil du ha banan, Mari? Jeg er også glad i banan» svarer Marte, en av de voksne hun sitter sammen med ved bordet. Mari nikker og smiler «Baman godt, Mari liker». Marte fortsetter «Bananen er gul, har vi noe annet her som er gult på fatet?» Sara som sitter på andre siden av Marte er rask «Vi har melon! Den er og gul» Mari nikker, smiler og klapper i hendene «menon gul» sier hun. Samtalen fortsetter rundt bordet og de snakker om frukt, smak, lukt, hvor vi får frukten fra, former og farger - barna «bades i språk». Dette er LÆRING i barnehage.

Mat og måltid er en stor og viktig del av barnehagehverdagen, for ikke å snakke om i livet vårt. Fra vi blir født, og nærmest til vi tar de siste åndedrag er mat stadige tema på våre lepper. Får barnet nok næring gjennom morsmelken? Hvilken grøt, og når kan barnet spise mer fast føde? På sykehjemmet eller eldresenteret er kanskje høydepunktene nettopp måltidene, frokost, lunsj og middag, når det ellers ikke skjer så mye. Og noen trenger også et mellommåltid. Det er stadig snakk om den lille får i seg nok mat, eller om bestemor får i seg nok næring, for å illustrere ytterpunktene.

Nå har vi kommet til den delen av året hvor vi begynner å runde av. Vi har evaluert jobben vi har gjort og prosjektene vi har hatt. Vi avslutter noe og ser fremover mot noe annet. Ett nytt barnehageår venter på andre siden av sommerferien, og begynnelsen på neste barnehageår som kanskje blir litt annerledes enn tidligere.

Siste fredagen i barnehagen er straks over. Faktisk så er et helt liv i barnehagen ved veis ende. Ferie, sommer og badeliv står for tur, og du går ut av barnehagen for siste gang, sammen med mamma og pappa som begge måtte være med og hente deg i dag, fordi de ville si ha det til oss som er igjen. I sekken din har du med deg minner fra et hverdagsliv, og kanskje svirrer sommerfugler lett i magen din der du forsvinner ut av porten, med en hånd i pappas og en hånd i mammas – alle på vei mot det ukjente. På kontoret mitt står en blomst og en hilsen fra familien din, som takk for alt vi har opplevd sammen.

Sigurd kommer hoppende inn porten og holder mamma i hånda, han er glad og munter, og jeg er ganske sikker på at han gleder seg til å leke med vennene sine. Mamma åpner døra inn til garderoben, og med ett ser jeg at Sigurd forsvinner bak mammas rygg, han holder henne fortsatt i hånda, hardt. Smilet er borte. I garderoben er også Erik og hans pappa. Når Sigurds mamma ser Erik, stopper hun opp, ser ned på Sigurd, men sier ingenting. De går inn og kler av seg. Erik sier hadet til pappaen sin og løper inn på avdelingen. Sigurd klynger seg til mamma som setter seg ned å huk, gir Sigurd en hadetklem og sier: «Det er nok noen andre du kan leke med der inne!».