Er vi gode nok i møte med barn som er sinte? En morgen mange kan kjenne seg igjen i. Klokken er sju og du kjenner allerede på at du er stresset. Du har akkurat satt Maja, din datter på 3 år, til bordet og satt grøten foran henne. Du håper å få lest raskt igjennom notatet til presentasjonen du skal ha på jobb i dag, mens Maja nyter frokosten. Maja prøver å snakke, men du er så opptatt av å forberede deg til møtet at du svarer litt «ja» og litt «nei» inne i mellom.

Jeg har store barn som i disse dager forlater redet, og sitter i sofakroken med gamle fotoalbum fra de var små. Jeg tenker tilbake på en tid der hverdagen og tempoet i familielivet var annerledes og hvor barnas kreative påfunn og meninger kunne stoppe fremdriften i morgenrutiner og kveldsstell. Videre tenker jeg på hvor annerledes jeg kunne vært som småbarnsmor, hvis jeg hadde visst litt mer om det jeg vet nå, som fagperson i FUS.

Her en dag fikk jeg spørsmålet «hvordan fremmer du barns psykiske helse?». Jeg brukte noen minutter på å sette ord på det, og etter en stund kom jeg frem til at dette fremmer jeg ved å våge.

Et nytt barnehageår er godt i gang, og sammen med to av mine erfarne pedagogiske ledere, sitter jeg på campus Vestfold og hører programledere og koordinatorer informere om rammer for avtaler og praksis for studenter ved barnehagelærerutdanningen. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta imot studenter for aller første gang i barnehagen vår.

«Blomst til deg!» Lyden kom fra bak gjerdet, oransje avsperringsplast som viser hvilke kohorter man er på, for å være nøyaktig. Jeg beveger meg mot stemmen, for å se hva som skjer over gjerdet. Ser rett på en smilende hoppende jente som mangler fortenner ikledd shorts, tynn genser som hun har bretta opp ermene på.

Nytt barnehageår, nye barnegrupper, nye barn og nye foreldre. Det er vår og tid for at vi i barnehagene skal planlegge og lage gode strategier for hvordan tilvenning og overganger i barnehagen skal skje.

Coronaperioden har gitt tid til ettertanke og evalueringer av hverdagen. I en periode med redusert åpningstid, små faste grupper med barn og ansatte, tettere bemanning gjennom dagen, ingen ansatte som tilbereder mat da alle har med matpakker, masse utetid, spontane turer og små barn som tar hvilestunden i hengekøyer i skogen. Jeg tar meg i å tenke; Hvordan havnet vi egentlig her vi er i dag?

I dagens mediebilde kan vi lese mange artikler om dugnadsånd og løsningsorienterte yrkesgrupper, i kampen mot koronaviruset som herjer på verdensbasis. Hverdagen er for tiden en ganske annen enn normalen for oss alle. Vi i barnehagesektoren er blant de som virkelig har fått testet oss mht. kreative løsninger. Løsninger som både skal ivareta barnas beste, de ansattes behov for et godt psykososialt miljø og lovmessige rettigheter, foresattes behov for å komme ut i arbeidslivet igjen og ikke minst smittevernsforsvarlig drift.