Studenter bidrar til lærende organisasjoner

Et nytt barnehageår er godt i gang, og sammen med to av mine erfarne pedagogiske ledere, sitter jeg på campus Vestfold og hører programledere og koordinatorer informere om rammer for avtaler og praksis for studenter ved barnehagelærerutdanningen. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta imot studenter for aller første gang i barnehagen vår.

"Hva forventer dere av studentene"? Spør programlederen, og umiddelbart er ped-lederne og jeg enige om at vi ønsker og forventer nysgjerrige studenter, som har med seg både interessen for faget og det kritiske blikket til den praksisen de blir møtt med.

Rammeplanen sier at barnehagen skal være en lærende organisasjon, men er vi faktisk det hos oss? Jeg velger å tro det, men har også erfart at vi kan gå i litt trange mønstre, kanskje også litt ubevisste mønster, og i høst fikk jeg meg en liten aha-opplevelse under oppfølging av nyansatte.

Vi har vært opptatte av å unngå fraser som «sånn har vi alltid gjort det», og «sånn gjør vi det hos oss», eller «det har vi prøvd før..». Når nye ansatte blir møtt med en slik holdning, er definitivt tiden inne for å reflektere over hvordan jeg og øvrige ansatte, møter hverandre, nye som gamle.  

Tørre og spørre
For det er nettopp nye øyne som kan stille spørsmål om den gjeldende praksisen, den kulturen som sitter i veggene, all den tause kunnskapen som daglig styrer voksne, og som igjen påvirker barnets muligheter. Og studentene må tørre å spørre. De må tørre å pirke bort i årsaker til det som skjer. De må vise nysgjerrighet og stå på sine tanker og meninger underveis i egen opplæring, for det er jo det som blir jobben deres framover. Gi tilbakemeldinger og sørge for å veilede ansatte i rammeplanens innhold og forventninger.

Høyskolens informanter forteller at mange studenter opplever det vanskelig å gi kritikk, ta opp uakseptable handlinger de opplever i praksis, og oppfordrer oss som skal ta dem imot, til å ha et åpent sinn. Og mens jeg hører dette her jeg sitter, kjenner jeg på en stolthet over at mine nye ansatte har turt å stille kritiske spørsmål og involvere seg i vår daglige praksis. Til det beste for både barn og kollegaer. Jeg er også stolt over hvordan jeg selv, mine pedager og øvrige kollegaer, har tatt imot nye ansatte, åpnet opp for deres tanker, opplevelser og erfaringer, og med vilje og glød har tatt innover oss at det handler om å spille hverandre gode gjennom felles refleksjon. De ansatte er klare til å ta imot årets studenter. Og slik setter vi barnet først, i vår lærende barnehage!