Det er mange sterke følelser i en barnehage. En normal barndom inneholder mange frustrasjoner, tap etterfulgt av sorg og fortvilelse, konflikter som gjør oss sinte og mange opplevelser som gjør oss glade, lykkelige og vel tilpass. Følelsesuttrykk er en del av det av det å være sammen med andre. Det er ikke farlig å være sint og man trenger ikke å være snill hele tiden. Barn trenger å bli kjent med hele følelsesregisteret sitt og de trenger voksne som kan møte følelsene deres og ikke minst anerkjenne dem. Alle følelsene, også sinne og gråt, er en del av det å være til.

Å kunne møte mennesker, kommunisere, dele, og forstå hverandre er ikke en selvfølge. Å virkelig ønske og vise at du er der for barn og kollegaer, og at du gjør ditt ytterste for at de skal lykkes, er for noen helt naturlig. For de aller fleste av oss er det slik at vi må legge ned en innsats for å få dette til. Dette dreier seg om å jobbe med vår egen relasjonskompetanse.

For mange voksne er begrepet «digitalt» utfordrende og bare begrepet blir nevnt, er det noen som kjenner det i magen, og nærmest håper det bare forsvinner. Men digital praksis har kommet for å bli, og det vil fortsette å utvikle seg, også i barnehageverden. Barna som vokser opp i dag vokser opp med ny kunnskap, og mangler erfaringer vi voksne sitter med, og kanskje vil våre barn aldri helt forstå hvordan livet var uten mobiltelefon, nettbrett, radio, fjernsyn eller internett. Men gjør det noe da? Jeg vokste opp uten «hest og kjerre», men jeg er svært takknemlig over at bilene i dag gjør det mulig for meg å bevege meg raskt fra A til B.

Se for deg følgende: Du har en utrolig produktiv dag på jobb, dine ideer fikk gjennomslag og alt går på skinner, du har landet en suveren kontrakt og en utrolig flott modell av området du er med å utvikle står og gliser mot deg på pulten din. Du oser av stolthet når du pakker sammen og går for dagen.

Etter konferansen for mangfold, i Bølgen i Larvik, 23. mai, sitter jeg igjen med noen tanker om at det ikke er helt enkelt å vite hvilket ord eller begrep jeg skal bruke, når jeg skal sette ord på noe annet enn det jeg forbinder med «norsk».

I disse dager stormer det rundt den kommende bemanningsnormen, og hvorvidt den er god nok eller ikke. Jeg skal ikke gå inn i den debatten her, men peke mot hva jeg mener ansatte i våre barnehager bør ha med seg i ryggsekken, av kunnskap, verdier og holdninger.

Sjøhagen FUS barnehage bruker leken som utgangspunkt for læring, glede, mestring og utvikling av sosial kompetanse. For å inspirere til lek og læring har vi etablert lekekasser med forskjellige tema som; doktor, frisør, cafe, butikk, sjørøver og buss. Innholdet i lekekassene har vi fått av foreldre, personal og kjøpt i bruktbutikker. De ansattes rolle i leken er å skape innbydende lekearenaer.

Skildringen av hva som kan skje når det «ikke skjer noe», dersom man har tid til å vente..